Huskeliste for pensjon som offentlig ansatt
Jobbe lenger enn til 67 år? Det er store forskjeller mellom offentlig og privat tjenestepensjon når det gjelder hvor lenge du kan jobbe uten at det får konsekvenser for pensjonen din. Effekten er avhengig av hvilken situasjon du er i når du ønsker å pensjonere deg.
Geir Veland
11. januar 2018
Svaret på om det lønner seg for en offentlig ansatt å jobbe lenger er både ja og nei. Det vil alltid lønne seg å jobbe litt ekstra hvis man mangler opptjening for å få fulle pensjonsytelser. Det vil også lønne seg å jobbe lenger for å kompensere for levealdersjustering.
Levealderen i befolkningen øker og pensjonsutbetalingene skal dermed fordeles over et lengre tidsrom. Yngre årskull må derfor jobbe noe lenger enn tidligere årskull for å få den samme årlige pensjonen som tidligere årskull. Dette kalles for «levealdersjustering»
Men, som offentlig ansatt er det en rekke forhold du må huske på for å unngå å tape pensjon. I denne artikkelen forklares forskjellene mellom tjenestepensjonene i offentlig og privat sektor.
Folketrygden
Pensjonsalderen i folketrygden ble endret i 2011. Det nye alderspensjonssystemet gir betydelige individuelle valgmuligheter med belønningssystemer for å jobbe lenge. Jo senere man tar ut pensjonen, desto høyere vil årlig alderspensjon fra folketrygden bli.
Pensjonen blir høyere fordi man skal fordele pensjonen over færre år. I tillegg vil man få mer opptjening ved å jobbe lenger.
Snur man dette på hodet, så kan vi si at du «straffes» ved å gå av tidlig, og du får lavere og lavere årlig pensjon jo tidligere du tar ut pensjonen din.
Pensjonen fra folketrygden kan tas ut mellom 62 og 75 år. Forutsetningen for å ta ut pensjon tidlig, er at man har høy nok opptjening. Som ansatt i privat sektor kan man ta ut pensjon fra folketrygden – helt eller delvis – og fortsette å jobbe så mye man vil, uten avkortning i tjenestepensjonen.
Offentlig ansatte må være våkne
Som offentlig ansatt er det ikke nødvendigvis lønnsomt å jobbe lengre hvis man har full opptjening ved 67 år. Offentlig tjenestepensjon har ikke den samme belønningen for å stå lenge i arbeid.
Og i noen tilfeller kan det faktisk straffe seg å stå lenge i arbeid.
Det er derfor viktig å sette seg inn i hvilke regler som gjelder og hvilke konsekvenser ulike alternativer har.
Huskeliste som offentlig ansatt:
|
Tjenestepensjonene i offentlig og privat sektor.
Tjenestepensjonene i privat sektor er per dags dato enten ytelsespensjoner eller innskuddspensjoner.
Ytelsespensjonene er sluttlønnsordninger med krav om 30 års opptjeningstid ved 67 år for fulle pensjonsrettigheter, for eksempel 66 prosent av sluttlønna.
Ytelsespensjonen i privat sektor er uavhengig av hva som faktisk kommer til utbetaling fra alderspensjon i folketrygden. Dette kalles derfor «nettoordninger». Innskuddspensjonen er en ren spareordning, og er også helt uavhengig av hvor mye som utbetales i alderspensjon fra folketrygden.
I offentlig sektor er tjenestepensjonene såkalte «bruttoordninger». Dette innebærer at den pensjonen som kommer fra tjenestepensjonen tilsvarer differansen mellom 66 prosent av sluttlønn og alderspensjonen fra folketrygden.
Det er med andre ord et «brutto tak» på den samlede pensjonsytelsen, samt grenser for hvor lenge det faktisk lønner seg å jobbe. I tillegg har det stor betydning hvis man ikke tar ut folketrygd og tjenestepensjon samtidig.
Siden det er innført levealdersjustering også i offentlig tjenestepensjon, må alle som er født etter 1943 jobbe litt lenger enn til 67 år for å oppnå 66 prosent av sluttlønnen. Siden levealderen øker, betyr det at yngre årskull må jobbe lengere for å nå de 66 prosentene.
Imidlertid har årskull født i 1958 eller tidligere en individuell garanti som sikrer dem en samlet ytelse på 66 prosent av sluttlønna.
Hvordan øke pensjonen?
Generelt gjelder at for offentlig ansatte som ikke har full opptjening ved 67 år vil det å jobbe lenger gi en høyere pensjon, inntil fulle pensjonsrettigheter er oppnådd. I tillegg kan man jobbe noe lenger for å kompensere for levealdersjusteringen.
Utover dette er det kun en økning i sluttlønna som kan gi en høyere pensjon ved å jobbe lenger enn dette. De som har full opptjening ved 67 år og kompensert for levealdersjusteringen vil ikke tjene opp høyere pensjon ved å jobbe lenger.
Gitt dagens regler i offentlig tjenestepensjon, kan det være et godt alternativ å ta ut all pensjon ved 67 år, bli meldt ut av pensjonsordningen og jobbe videre i en tilpasset stilling (den samme stillingen eller en annen i offentlig sektor) som ikke krever ny innmelding i pensjonsordningen.
Dette betyr å jobbe i stilling lavere enn 20 prosent og dermed vil man ikke få avkortning av pensjonen. I noen tariffområder hvor man er medlem av tjenestepensjonsordningen uansett hvor lite man jobber, er ikke dette mulig.
Ordningen «pensjonistlønn» og privat-jobbing
Ordningen med pensjonistlønn i store deler av offentlig sektor innebærer at man kan jobbe på de vilkår som er fastsatt for denne ordningen. (For tiden utgjør pensjonistlønnen 201 kroner per time). Man meldes ikke inn i pensjonsordningen til arbeidsgiver, får ingen avkortning av pensjonen og der er ingen inntektsbegrensning i denne ordningen.
Det er et vilkår at slike jobber er kortvarige (tilfeldige) og ikke fast og varig. De skal heller ikke kunne være en videreføring av tidligere arbeidsforhold.
Ellers kan man ta ut all pensjon ved 67 år og ta seg jobb i privat sektor (heltid eller deltid) uten avkortning av pensjonen, og samtidig kunne opparbeidet seg nye pensjonsrettigheter knyttet til denne stillingen.
Det vil derfor være viktig å sette seg inn i hvilke regler som gjelder og hvilke konsekvenser ulike alternativer har før du som offentlig gjør dine valg.
