11. oktober 2019
Så lenge du jobber et sted skal arbeidsgiver sette av penger til din framtidige pensjon. Dette kalles tjenestepensjon. Pengene investeres slik at de øker i verdi over tid.
Innskuddspensjonen har blitt den absolutt vanligste sparevarianten, på bekostning av ytelsespensjon (se blå boks).
- For en full oversikt over pensjon – også i offentlig sektor – les vår pensjon-ABC.
Hvem og hvor mye?
Innskuddspensjon baserer seg på sparing. Pensjonen du til slutt vil få, avhenger altså av størrelsen på innskuddene. Du sparer altså best ved å ha en lang yrkeskarriere med et så høyt lønnsnivå som mulig.
I tillegg vil avkastningen pengene har hatt påvirke hva du til slutt får utbetalt som pensjonist.
Loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) legger noen grunnleggende føringer for tjenestepensjoner. Om man velger innskuddspensjon er dette detaljert regulert av en egen lov, samt en forskrift.
Sentrale krav i virksomheter med innskuddspensjon er at:
- Alle ansatte i bedriften som har fylt 20 år og har minst 20 prosent stilling skal være del av ordningen.
- Det er lagt begrensninger for forskjellsbehandling mellom ansatte innen samme spareordning.
- Loven åpner for variasjoner, men som hovedregel skal innskuddet til pensjon tilsvare minst 2 prosent av lønna di. Her kan man eventuelt avtale satser opp til 7 prosent for inntekter opp til 7 G og 25,1 prosent for overskytende lønn opp til 12 G.
- Som hovedregel skal ikke innskuddet trekkes fra lønna, men komme i tillegg.
Ett av tre søskenDet finnes tre kategorier for tjenestepensjon:
Etter visse regler kan virksomheter flytte de ansatte mellom de tre ordningene, men ikke nødvendigvis uten å gi de ansatte et selvstendig valg. Man kan også ha ulike ansatte på ulike ordninger internt i samme virksomhet, men hver enkelt ansatt kan kun være medlem av én ordning av gangen. |
Hvem bestemmer?
Det finnes ulike måter å organisere sparingen på.
- En kollektiv ordning, der det er felles kapitalforvaltning. Denne utføres av bedriftens pensjon-leverandører.
- De ansatte har «individuell forvaltning».
I sistnevnte tilfelle kan altså den enkelte ansatte selv bestemme hva slags spareprofil man skal ha for «sine penger».
Men hva når jeg slutter?
Etter loven må du jobbe minst 12 måneder i en bedrift for å kunne «ta med deg» det arbeidsgiver har spart for deg. Om du slutter før dette, går pengene tilbake til arbeidsgiver. For personer som har mange midlertidige og kortvarige jobber kan dette medføre store tap.
 |
| KUNNSKAP-BASEN: Denne teksten er skrevet i forbindelse med rapporten Kunnskap om pensjon, på oppdrag fra Finansmarkedsfondet: Til rapportside / Rett til rapporten (PDF). |
Om 12-månedersregelen derimot er oppfylt, får du med deg den oppsparte pensjonen. For innskuddspensjon kalles denne «sparepakken» et pensjonskapitalbevis. Dette skal tilsvare de pengene du har til gode i form av framtidig pensjon, men da plassert hos et eget selskap – en pensjonsleverandør.
Nå er det likevel du og ikke arbeidsgiver som har ansvaret for kostnadene for å administrere pengene dine. Samtidig står du friere til selv å velge profilen på sparingen – for eksempel hvor mye du vil at skal investeres i aksjer, som har større risiko, men over tid vil kunne gi større avkastning enn tryggere plasseringer.
Motsatsen hvis du forlater en bedrift med ytelsespensjon, er en fripolise, og for hybrid pensjonsbevis. Disse har ulike regler.
Fra tidligst 62 og minst til 77 år
Uttak av pensjonen kan du begynne med når som helst mellom du fyller 62 og 75 år. Den skal utbetales i minst 10 år, og minst til 77 års alder.
Innskuddspensjon er altså tidsbegrenset, og man mottar ingen pensjon etter 77 år. Når levealderen øker blir det en lengere periode uten pensjon. I privat sektor vil du i tillegg få livsvarig alderspensjon gjennom folketrygden og eventuelt avtalefestet pensjon (AFP), om du har kvalifisert deg til dette. Man kan selvsagt også opprette individuell pensjonssparing, utenom bedriften.
Uttaket av pensjonen kan tas ut fullt eller gradert. Antallet kroner du får hver måned vil tilpasses ut fra den lengden og graderingen du selv legger opp til.
Det er ingen begrensninger på å fortsette å jobbe mens du får pensjon utbetalt.
- Les også: Tjenestepensjon i privat sektor – en innføring
- Les også: AFP i privat sektor – en innføring
- For en full oversikt over pensjon – også i offentlig sektor – les vår pensjon-ABC.
To endringer på veiI skrivende stund (oktober 2019) er flere endringer som er relevant for innskuddspensjon under utredning og politisk behandling/sluttføring. Disse vil kunne ha påvirkning på hvordan du bør forholde deg til innskuddspensjonen din, særlig ved (hyppig) bytte av jobb. Endring 1. Egen pensjonkonto En viktig endring som er foreslått av regjeringen er at alle arbeidstakerne i privat sektor skal få en egen pensjonskonto for sin tjenestepensjon. Dette er et svar på et ønske fra partene etter lønnsoppgjøret i 2016. Et lovendringsforslag er på plass og vil ventelig tre i kraft i 2020. Tanken er at en slik konto vil kunne samle hver enkelt arbeidstakers sparing til tjenestepensjon både fra tidligere arbeidsforhold og nåværende i én konto. Ordningen er likevel kun ment å samle sparing innenfor innskuddmodellen (pensjonskapitalbevis + sparingen gjennom nåværende jobb), altså ikke hybridpensjon eller ytelsespensjon (pensjonsbevis eller fripoliser). Men en slik ordning blir det langt lettere å få oversikt og å kunne foreta valg for hva slags risiko eller trygghet man ønsker å ha for spareprofilen. Man forventer også at ordningen blir billigere å administrere og/eller at man får bedre vilkår gjennom sin arbeidsgiver, slik at mer penger går rett til pensjoner. Endring 2. Sparing fra første krone? For folk som ofte bytter jobber og/eller har lav inntekt i privat sektor er et annet problem at sparing til pensjon ikke starter fra første krone. Etter loven kan arbeidsgiver vente til du har tjent 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) før sparingen først da begynner. Denne grensa tilsvarer i 2019 rundt 100 000 kroner. Mange tariffavtaler har fastlagt at sparingen skal skje fra første krone. Omtrent 400 000 arbeidstakere er dermed dekket, omtrent 1 million ikke. Regjeringen har planer om å nedsette et offentlig utvalg for å vurdere om man skal endre lovverket, slik at alle i privat sektor (som oppfyller øvrige vilkår) får obligatorisk opptjening fra første krone av sin lønn. |
Mer Fafo-forskning om pensjon i privat sektor |
|
|
Tove Midtsundstad (2018): Seniorer i industrien – arbeidslivets slitere. Fafo-rapport 2018:34 |
 |
|
|
Jon M. Hippe, Henrik Hammer og Hans Gunnar Vøien (2018): Nok pensjon? Etter pensjonsreformen: effekter av ny folketrygd, AFP og tjenestepensjoner. Fafo-rapport 2018:17 |
|
Jon M. Hippe og Pål Lillevold (2017). Er hybrid tjenestepensjon et alternativ til innskuddspensjon? Fafo-rapport 2017:20 |
|
|
|
Jon M. Hippe og Tove Midtsundstad (2016). Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjoner i privat sektor. Fafo-notat 2016:08 |
|
Geir Veland og Jon M. Hippe Kostnader i innskuddspensjonene i Norge Fafo-notat 2014:08 |
|
