Nye regler for tjenestepensjon - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Banklovkommisjonen:

Forslag til nye tjenestepensjoner

Nå skal tjenestepensjonene tilpasses pensjonsreformen. Banklovkommisjonen la 28. juni fram forslag til nytt lovverk om kollektiv tjenestepensjonsforsikring.
Risikofordeling - mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og pensjonsleverandør - er én viktig del av det nye lovforslaget om tjenestepensjon.
Colourbox Risikofordeling - mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og pensjonsleverandør - er én viktig del av det nye lovforslaget om tjenestepensjon.

De nye reglene vil ha stor betydning for omdanning av alle ytelsesbaserte tjenestepensjoner og det legges rammer også for ny regulering av de innskuddsbaserte ordningene.  I privat sektor vil alle bedrifter gjennomgå sine tjenestepensjonsordninger i løpet av 2013, med utgangspunkt i de nye reglene og om man er dekket av AFP, for å tilpasse nivå og utforming av sine tjenestepensjoner. For ansatte og tillitsvalgte blir dette en vesentlig utfordring.

Bedre fordeling av risiko

Med de nye reglene blir det større mulighet til å fordele den finansielle risikoen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og leverandør. Denne risikofordelingen vil, sammen hvor mye som skal spares hvert år, være de sentrale spørsmålene i utformingen av ulike tjenestepensjonsløsninger.

Det er grunn til å tro at dagens sluttlønnsbaserte ytelsesordninger med 30 års opptjening ikke vil videreføres på permanent basis.

Hovedelementene i forslaget er:

  • De nye ordningene blir omtalt som forsikringsbaserte. Dette vil erstatte det som til nå er kalt ytelsesbaserte ordninger.
  • Det legges opp til ett felles hovedprinsipp for utforming av nye forsikringsbaserte pensjonsordninger basert på oppbygging av en pensjonsbeholdning (pensjonskapital) i alle yrkesaktive år, det vil si livslang opptjening som i folketrygden.  
  • Pensjonsbeholdningen sikres gjennom årlige premier.  Det innføres en 0-garanti, slik at pensjonsbeholdningen til en hver tid minst tilsvarer de midlerne som er tilført.  I tillegg kommer en dødelighetsarv. Dødelighetsarven utgjør forsikringselementet i ordningen og sikrer mer pensjon pr krone spart. Dermed vil ikke pensjonskapitalen kunne arves ved død, ment tilfaller de andre medlemmene i pensjonsordningen.
  • Pensjonspremien settes i prosent av arbeidstakerens lønn (opp til 12 G – 1G= 82.122).  For lønn opp til 7,1 G kan det spares opp 7 prosent av lønna. For lønn mellom 7,1 og 12 G skal det betales en tilleggspremie på inntil 18,1 prosent.
  • En ny lov med en maksimalramme for oppbygging av tjenestepensjon vil sannsynligvis føre til at de maksimale satsene for innskuddspensjon øker betydelig.

To modeller

Det nye lovverket vil åpne for to modeller eller varianter av forsikringsbaserte tjenestepensjoner:

  • I standardmodellen påtar arbeidsgiver seg ansvaret for å oppregulere pensjonsbeholdningen hvert år. Denne reguleringen kan basere seg på lønnsutviklingen. Når arbeidsgiver garanterer den årlige lønnsreguleringen, vil det være anledning til å bygge opp et reguleringsfond. Midlene i reguleringsfondet kan benyttes til å dekke reguleringspremien. Det er grunn til å tro at det blir krav om en (redusert) regnskapsmessig balanseføring av en slik ordning.
  • Det åpnes i tillegg for at de bedrifter som ønsker det kan innbetale en særlig premie for de som øker lønna vesentlig mer enn den allmenne lønnsutviklingen. Dermed vil ordningen ligne mer på dagens sluttlønnsbaserte ordninger.
  • Grunnmodell. Regelverket åpner i tillegg for en grunnmodell med en tilsvarende årlig premie i prosent av lønn, med tilførsel av dødelighetsarv i oppsparingsperioden (maksramme er 8 prosent  premie). I grunnmodellen har ikke arbeidsgiver noen reguleringsgaranti, bortsett fra den såkalte 0-garantien som pensjonsinnretningen står for. Dermed oppreguleres pensjonsbeholdningen årlig med avkastningen til enhver tid. Det antas at grunnmodellen ikke skal balanseføres etter regnskapsreglene, men at den årlige premien utgiftsføres løpende.
  •  Det vil åpnes for individuelle investeringsporteføljer i grunnmodellen, og 0-garantien bortfaller da.
  • Uttak av alderspensjon skjer valgfritt fra 62 år i begge modeller. Årlig pensjon beregnes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Pensjonsbeholdningen skal levealdersjusteres ved uttakstidspunktet, det vil si at den årlige utbetalingen påvirkes av forventet levealder.
  • Det åpnes imidlertid for at man kan betale pensjoner bare fram til 80 år. Det vil gi en høyere årlig pensjon enn ved livslang utbetaling, men all pensjon opphører da ved 81 år.
  • Regulering av løpende pensjoner dekkes av årlig avkastning og skal tilsvare lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Dette er som i folketrygden og AFP.  

I begge modeller åpnes det for engangsinnbetalinger til pensjonsbeholdningen. I regelverket er det bestemt at det kan betales inntil 2 prosent av lønn i en årlig engangspremie.

I forlengelsen av dette arbeidet skal det jobbes videre med bestemmelser om konvertering fra gammel til ny ordning, overgangsregler, endringer i innskuddssatser og eventuelt andre endringer i regelverket for innskuddsbaserte tjenestepensjoner. Konvertering er blant annet viktig for å unngå en masseutstedelse av fripoliser når foretakene skal tilpasse sine ordninger til det nye regelverket. Et fullstendig bilde av de nye reglene vil man da ventelig få på nyåret 2013.

Relaterte artikler:

Alle har rett på tjenestepensjon

Pensjonsreformen: Tjen opp pensjon til 75 år

Les mer om lovforslaget:

Pressemelding fra Banklovkommisjonen

Her finner du hele NOU 2012:13