Jon M. Hippe
Geir Veland
29. april 2015
Eldre artikkel
Utredningen legger fram forslag til en ny form for ytelsesbasert alderspensjonsordning tilpasset hovedprinsippene i folketrygdreformen. Dermed er den totale menyen på pensjonsområdet på vei til å bli klar:
- den gamle ytelsespensjonen i lov om foretakspensjon,
- lov om innskuddspensjon,
- lov om tjenestepensjon (hybrid)
- forslag til en ytelsespensjon
Her finner du utredningen: Pensjonslovene og folketrygdreformen IV — Utredning nr. 29 fra Banklovkommisjonen
Forslaget til ny ytelsespensjon er ment å være et alternativ til eksisterende ytelsespensjoner. Det foreslås at denne reguleres som en del av tjenestepensjonsloven i et eget kapittel. Ny ytelsesordning vil sikte mot en netto ytelse som kommer på toppen av folketrygden. Den skal baseres på opptjening i alle år i jobb, og justeres for lengere levealder.
Liggende i skuffen?
Det store spørsmålet nå er om det faktisk blir noe av dette lovforslaget, eller om det blir liggende i Finansdepartements skuff. Og, hvis det blir en ny lov, spørs det om ordningen vil bli tatt i bruk. Alternativet er den relativt like hybridordningen i tjenestepensjonsloven. Hybriden er en kombinasjon av ytelses- og innskuddspensjon. Den er basert på lønnsregulering og gir livslange ytelser. I realiteten kan dermed kampen komme til å stå mellom innskudd og hybrid i årene som kommer.
Delt Banklovkommisjon
Det har vært delte oppfatninger i Banklovkommisjonen, både om behovet for et nytt produkt og selve utformingen. På grunn av de store sprikene har kommisjonens leder foreslått at det videre arbeidet stilles i bero, inntil det er gjennomført en bred høringsrunde og kartlagt om det er grunnlag for samlende løsninger. Den kommentaren fra kommisjonenes leder kan tyde på at lovforslaget aldri kommer til behandling i Stortinget.
Grunnlag for offentlig sektor?
Arbeidsgiversiden i privat sektor vil trolig foretrekke innskuddspensjon eller en hybridordning. Årsaken er at disse ordningene innebærer mindre risiko og større forutsigbarhet. Produktet ligner svært mye på AFP-ordningen i privat sektor, og det er mulig å tenke seg at et eventuelt lovverk kan bli lagt til grunn for en fremtidig omlegging av den offentlige tjenestepensjonen.
