Skip to main content

 

Tall og fakta om

Sosialpolitikk og velferdsordninger

«Sosialpolitikk» er en samlebetegnelse som kan omhandle svært mye. Her holder vi oss til spørsmål knyttet til hvordan samfunnet som helhet kan støtte eller regulere innbyggernes grunnleggende behov for eksistensen og å ha et godt liv – på tross av individuelle utfordringer knyttet til livssituasjon eller fysiske eller psykiske utfordringer.

I Norge vil mye av dette falle under det vi viser til som «velferdsstaten». Denne er svært omfattende målt mot de fleste andre av verdens land.

«Velferdsordninger» er en samlebetegnelse på offentlige ytelser og tjenester som bidrar til å sikre borgerne trygge livsvilkår, uansett sosial og økonomisk status.

Dette kan være brede allmenne støtteordninger for befolkningen – gjennom offentlig finansiering av utdanning, helsetjenester og familieliv (svangerskap, fødsel/adopsjon, barnehage) – eller ulike sosialpolitiske ordninger, som garanti- og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp.

I Norge administreres mange av ordningene av Nav.

 

Alle våre artikler om temaet

1–10

Ingen ulikhet-smell i EU grunnet pandemien

Da korona-pandemien rammet oss, spådde mange at de sosiale konsekvensene ville ramme skjevt. At de som allerede sleit med jobb, økonomi og helse ville sige langt dypere ned i gjørma. Fasiten for EU-landene er langt fra rosenrød, men langt på vei oppløftende, ifølge gjennomgang.

Tillitsvalgte: Forventer økt ulikhet i koronakrisas kjølvann
To av tre LO-tillitsvalgte mener det er sannsynlig at lønnsforskjellene øker i årene som kommer. Midt under koronakrisa var også mange LO-tillitsvalgte skeptiske til at velferdsstaten var fullt i stand til å ivareta samfunnets svakeste grupper.
Tillitsvalgte mer pessimistiske til «likhet etter korona»

De aller fleste LO-tillitsvalgte mener nå at de økonomiske ulikhetene vil øke som følge av covid 19-pandemien. Godt over halvparten mener likevel at fagbevegelsen vil komme styrket ut på andre siden.

Hva har du rett på når barna starter i skole og barnehage?

Tusenvis av barn er klare for oppstart i skole, barnehage og skolefritidsordning (SFO). For mange er det også første gang. Barna skal da gjerne følges opp. Hvilke rettigheter har foreldre og foresatte til å få fri fra jobben?

Rotløs ungdom vil kunne rammes hardt av koronakrisa

På forhånd var det allerede mange unge som sleit med fotfestet i arbeidslivet og samfunnet. Økt lediggang vil kunne sette livslange spor om vi ikke holder trykket oppe gjennom koronakrisa, advarer Fafo-forsker.

Omsorg under press: Økende uro for personer som sliter med rus og psykisk helse

Når samfunnet stenger ned, blir mange stengt ute. Dette kan få alvorlige følger for personer som sliter med rus- og psykiske helseproblemer, påpeker bekymret Fafo-forsker.

Sykepenger og sykelønn: Hva har du rett på?

Ved sykdom har du rett på sykepenger for de dagene du skulle ha arbeidet. Rettighetene gjelder de aller, aller fleste norske arbeidstakere, samt mange bosatte arbeidsinnvandrere. Under koronakrisa har ordningen blitt forenklet eller endret på en rekke områder.

Tariffavtale? Da vil du ofte ha en bedre ordning for sykefraværet ditt

Mange tariffavtaler gir arbeidstakerne bedre rettigheter for sykelønn og sykefravær enn lovens utgangspunkt. Se en oversikt over mange av disse avtalene her.

Fakta: Velferdsordninger i 2018

Velferdsstatens tilbyr en rekke økonomiske støtteordninger. Her finner du en kort oversikt over de viktigste stønadene – med regler og beløp i kroner og øre.

Feriepenger – hva har du rett på?

Ferieloven gir alle arbeidstakere rett på ferie, og regulerer også retten til feriepenger. Om du har rett på feriepenger avhenger av hva du gjorde året før.

11–20

Når man faller ut av arbeidsmarkedet

Tall og fakta om svekket arbeidsevne, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Tall og fakta om uføre og uføretrygd

De viktigste begreper, tall og historien fram til dagens økonomiske støtte til uføre.

Hva kreves for å motta uføretrygd?

Vilkårene for å få innvilget uføretrygd er beskrevet i kapittel 12 i folketrygdloven. I denne artikkelen får du en oppsummering av de fem vilkårene.

Nye regler for kombinasjon av uføretrygd og arbeid

Vilkårene for hvor mye man kan jobbe i tillegg til uføretrygden har blitt mindre strenge. Men samtidig har skattleggingen blitt strammet inn. Her får du en kort gjennomgang av de nye reglene.

Uføre jobber ikke mer – reform til tross

Nye regler skulle gjøre det lettere for uføretrygdede å delta i arbeidslivet. Første halvår var det få effekter å spore. Informasjon til de uføre og tiltak overfor arbeidsgiverne kan hjelpe, påpeker Fafo-forsker.

Storby-sprik i bruk av sosialhjelp blant unge

Omfanget av sosialhjelp er forskjellig i Norges fem største byer. Forskjellene lar seg i liten grad forklare med kategorier forskningen holder kjært. Ujevnhetene bør likevel ikke overskygge målet – å investere i de unges framtid, råder Fafo-forsker.

Mindre skam med sosialhjelp blant unge

Stigma og marginalisering synes å være mindre utbredt etter NAV-reformen.

Suksess for gratis barnehage-tid

Gratis kjernetid har løftet inkludering og språkkunnskap blant barn med innvandrerbakgrunn. Likevel hadde mange nytt godt av å starte enda tidligere i barnehage.

Ansattes erfaringer med etablering av NAV

Hvordan har de ansatte i NAV klart seg gjennom en av Norges største fusjonsprosesser? NAV-reformen har vært omstridt og utskjelt med tanke på brukerne, men medførte også store endringer for arbeidstakerne og de tillitsvalgte i NAV.

Hvordan hjelpe ledig ungdom på best måte?

Ved utgangen av oktober var det registrert 30 000 arbeidssøkere under 30 år hos NAV. I tillegg hadde 41 600 unge nedsatt arbeidsevne. På grunn av mindre arbeidserfaring, lavere kompetanse og livserfaring trenger disse en tettere oppfølging enn andre brukere.

Flere artikler

Trykk for hele lista
Tungt å være arbeidstaker med ekstra omsorgsansvar
Mange arbeidstakere har et stort omsorgsansvar. Det kan være for barn og ungdom med spesielle behov, eller for foreldre som trenger ekstra hjelp. Noen trenger tiltak på arbeidsplassen for å klare denne balansen. Spørsmålet er hva arbeidsgiverne kan gjøre for å lette situasjonen for pårørende.
Hvordan kan NAV bli bedre for brukerne?
Det er brukerne som vet best hvordan tjenestene virker. Men NAV sliter med å få sine brukerutvalg til å fungere. Fafo har sett på hvordan systemet kan bli bedre.
Lang vei fra arbeidsavklaring til arbeid

I 2012 mottok over 200 000 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette utgjorde 6,6, prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år. En ny Fafo-rapport viser at mange personer blir gående i årevis som mottakere av AAP. Halvparten ender opp med uføretrygd.

Stortinget behandler nye regler for uførepensjon i privat sektor

Regjeringen foreslår at de nye uførepensjonene ikke skal kreve noen spesiell tjenestetid og nye regler for hvordan ytelsen skal beregnes.

Hvorfor går ikke sykefraværet blant statsansatte ned?

Sykefraværet synker. Men ikke blant statsansatte. Dårlig ledelse, omorganiseringer og lav bemanning er noe som kan gjøre det vanskelig å få ned sykefraværet. Samtidig fins det dessverre ingen enkle løsninger, ifølge Fafo-forskere.

100 000 unge utenfor arbeid og utdanning

Et aktuelt spørsmål er om det er for mange unge som «NAVer»? En ungdom på trygd er ikke bare en «naver». Vel så viktig er en «NEET», som betyr «Not in Employment, Education or Training». Dette er ungdommer som står i fare for å falle utenfor både arbeidsliv og utdanning, og utgjør over 100 000 personer, ifølge en ny Fafo-rapport.

Mangfoldige Drammen skårer høyt på trivsel

Ansatte i Drammen kommune ser ut til å leve godt med mangfold. Ansatte med innvandringsbakgrunn har imidlertid noe mindre trivsel og opplever diskriminering oftere enn sine kolleger, påpeker Fafo-rapport.

Økt ulikhet er en politisk beslutning

Trenden med økende inntektsforskjeller er også i ferd med å ramme Norden, advarer Thomas Piketty.

Bare noen få bruker rettigheten til redusert arbeidstid

Bare 3–4 prosent av arbeidstakerne i pleie og omsorg har redusert arbeidstid som følge av helse, sosiale- eller velferdsmessige grunner (arbeidsmiljølovens bestemmelser). Det kommer fram i en ny Fafo-rapport, som ble offentliggjort i dag. Den vanligste grunnen til at ansatte søkte om redusert arbeidstid var omsorg for små barn

Nederst på boligstigen

Fukt, kulde og mugg i boligen. Kontrakt for én måned om gangen. Etnisk diskriminering. Det er virkeligheten for de med de aller største problemene på boligmarkedet.

Fattigdomsdebatt preget av forvirring

Til tross for sterk økonomi, dristige mål og gode intensjoner har ikke den norske fattigdommen sunket. Barnefattigdommen har til og med økt. Men det er uklarhet og forvirring rundt hva vi egentlig måler, når vi sier at barnefattigdommen har økt.

Dagpenger – skiftende NAV-praksis overfor vikarbyrå-ansatte

Vikarer med kontrakter uten garantilønn var den største gruppen blant østeuropeiske dagpenger-mottakere i 2009. NAV har hatt noe vekslende syn på om vikarbyrå-ansatte har rett til dagpenger.

Frustrasjon på hver side av NAV-skranken

Arbeidsinnvandreres møte med NAV forsures av uklart regelverk og harde skanser.

Konkurranseutsatt kompetanse

NAV kjøper inn arbeidsmarkedsopplæring fra private tilbydere. Hvordan klarer NAV å sikre kvaliteten på disse kursene? God kvalitet er en utfordring både i innkjøpet av kurs, og i formidlingen av deltakere til ulike kurs. En ny Fafo-rapport tar for seg begge disse sidene ved AMO-kurs for minoritetsspråklige

Praksisplasser gjennom NAV: Mer enn billig arbeidskraft?

Noen arbeidsgivere bruker ordningen med praksisplass til å rekruttere nyansatte. Men for andre er det først og fremt en kilde til billig arbeidskraft.

Store barrierer for innvandrere: Motløs av kvalifisering?

Hvorfor kaster NAV penger etter meg og så får jeg ikke jobb likevel? Dette spørsmålet ble reist av en mann som hadde deltatt på sju kvalifiseringstiltak uten å få jobb.

AMO-kurs: Manglende motivasjon eller dårlige tilbud?

Det hjelper ikke å gi folk truckførerbevis hvis det ikke er behov for truckførere. Innholdet i arbeidsmarkedskursene (AMO-kursene) må være tilpasset behovet på arbeidsmarkedet. Det er ikke alltid tilfellet, viser Fafos forskning.

NAV-ansatte mener kvalifiseringsprogrammet virker

Personer med få formelle kvalifikasjoner og liten arbeidserfaring, kan ofte miste troen på at de kan finne en jobb. I en ny Fafo-rapport uttrykker NAV-ansatte tro på kvalifiseringsprogrammet, som gir gode muligheter til tett oppfølging av den enkelte. Men utgiftene til sosialhjelp er ikke blitt redusert.

Økende barnefattigdom i Norge

Det å vokse opp i familier med lav inntekt, kan ha negative konsekvenser for barns velferd både på kort og lang sikt. Hva betyr det egentlig å være fattig i Norge? Hva er årsakene? Og hva gjøres for å bekjempe fattigdommen?

Barnefattigdom og juletid

Den norske fattigdommen får nyhetsoppslag når jula nærmer seg. Det er særlig barnefattigdommen som vekker oppmerksomhet. De siste ti-femten årene har andelen fattige voksne i befolkningen holdt seg forholdsvis stabil, mens andelen fattige barn har økt betydelig. Hvordan måles fattigdom? Og hvem rammes?

Sykehusreformen: Kulturrevolusjonen som uteble

Hvordan ser ledere i norske sykehus på helseforetaksreformen? I 2012 er det ti år siden spesialisthelsetjenesten ble reorganisert. Bare én av fire ledere karakteriserer sykehusreformen som vellykket.

Kjennetegn ved New Public Management

Hva er egentlig New Public Management (NPM)? En enkel forklaring er at det er en sekkebetegnelse for god organisering og ledelse, der forskjellene mellom privat og offentlig sektor er visket ut.

Yrkesskade-ordning gagner menn

Menn drar langt oftere nytte av ordningen for yrkesskader og -sykdommer enn kvinner. Systemet skjevfordeler, konkluderer en Fafo-rapport.