Når man faller ut av arbeidsmarkedet - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Når man faller ut av arbeidsmarkedet

Tall og fakta om svekket arbeidsevne, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
MELLOM JOBB OG LEDIGHET: Myndighetene har innført en rekke ulike ytelser og programmer for personer som sliter med å være i jobb. Disse administreres av NAV.
FOTO: Alf Tore Bergsli/Fafo MELLOM JOBB OG LEDIGHET: Myndighetene har innført en rekke ulike ytelser og programmer for personer som sliter med å være i jobb. Disse administreres av NAV.

Alle kan få en knekk i løpet av livet. I Norge har vi velferdsordninger som skal hindre at dette går for langt. Dette kan være i overgangsperioder (for eksempel dagpenger for arbeidsledige) så vel som hjelpe når man står helt på bar bakke (sosialhjelp).

Velferdssystemet er like fullt bygget på den såkalte arbeidslinja. I utgangspunktet skal alle tilstrebe å skaffe seg en brukbar arbeidsinntekt. Gulrøtter (insentiver) er lagt inn ved at arbeidet skal lønne seg rent økonomisk (man får mer i lønn enn ved velferdsytelser) og fordi det utløser flere og mer fordelaktige rettigheter (pensjon, dagpenger, foreldrepenger med mer).

Arbeidslinja er likevel ikke et prinsipp uten unntak. Enkelte vil av fysiske eller psykiske grunner ikke være i stand til å jobbe, enten i perioder eller livet ut. Disse tilbys egne velferdsordninger.

* * *

1. Svekket arbeidsevne

Den overordnede gruppen i dette «mellomsjiktet» vi her snakker om er «personer med nedsatt arbeidsevne».

Dette er en gruppe som NAV definerer slik:

… personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å få eller beholde arbeid. (…) Mange blir registrert med nedsatt arbeidsevne etter å ha brukt opp retten til sykepenger, eller fordi de fortsatt trenger tid til rehabilitering eller omskolering. Andre har vært lenge arbeidsledig, men på grunn av helsemessige utfordringer vurderes de å ha ekstra behov for oppfølging for å kunne komme i jobb

Gruppen har hatt en viss nedgang siden en topp i 2011, fra 217 000 til knappe 200 000 personer sommeren 2017. Dette utgjorde da 5,9 prosent av befolkningen (ned fra 6,0 prosent). Nær tre fjerdedeler av disse har rett på arbeidsavklaringspenger (141 000).

Kvinner er overrepresentert, med rundt 25 prosent høyere antall enn menn.

Gruppens størrelse er altså relativt stabil over en lengre tidsperiode. Innad er det like fullt tegn til større skifter. Vi kan illustrere dette ved å sammenligne tall fra nettopp 2011 og 2017 (første halvår).

I denne perioden har det vært en stor nedgang i aldersgruppene mellom 30 og 60 år. Dette svares med en vekst i antallet over 60 år. Mest bekymringsfullt for samfunnet er likevel at man også finner en vekst blant unge i 20-årene (dog ikke blant de aller yngste).

Til sammen 42 000 av arbeidsmarkedets yngste (yngre enn 30 år) var i 2017 registrert med redusert arbeidsevne.

Antall personer med nedsatt arbeidsevne etter aldersgruppe.
1. halvår 2011 vs. 1. halvår 2017

Kilde: Nav.no

På kort sikt ender omtrent halvparten i arbeid (med eller uten stønad), mens en tredjedel ender på uføretrygd. For de 16 200 personene som i 2. kvartal i 2016 forlot NAV-gruppen for «nedsatt arbeidsevne» ventet følgende skjebne 6 måneder senere:

  • Uførepensjon/uføretrygd: 32,6
  • Kun arbeidstaker: 30,2
  • Arbeidstakere med stønad: 14,7
  • Arbeidssøker: 5,3
  • Nedsatt arbeidsevne: 3,2
  • Alderspensjon: 0,7
  • Annet (egen næringsvirksomhet, utdanning e.a.): 13,3

 

* * *

2. Arbeidsavklaringspenger

Det mest sentrale programmet for å sikre inntekt til gruppen med nedsatt arbeidsevne er arbeidsavklaringspenger (AAP).

Ordningen ble innført i 2010 som en sammenslåing av tre tidligere ytelser: Yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Målet er likevel fremdeles det samme: å dempe antallet som ender på uføretrygd. Utredning  av arbeidsevne og tilrettelegging for retur til arbeidslivet står da sentralt. De fleste i denne gruppen har jobbet, men opplevd en lengre sykemelding.

NAV definerer programmet slik:

Arbeidsavklaringspenger kan innvilges til personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst femti prosent på grunn av sykdom. Det er et krav at det foreligger en gyldig diagnose (…) Det er også et vilkår at man enten er under aktiv behandling, deltar i et aktivt tiltak, eller at man selv etter at dette er prøvd fremdeles anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

En medisinsk diagnose kreves altså for å få AAP. Her dominerer psykiske lidelser (42 prosent i 2017), etterfulgt av muskel- og skjelettlidelser (31 prosent).

Ordningen skal være midlertidig, men mange kan forlenges inntil fire år. Rundt halvparten av brukerne av AAP (eller dets forløpere) vil ende med uføretrygd, ifølge en Fafo-rapport om ordningen:

Svakt synkende, men mange unge

August 2017 mottok 143 000 personer arbeidsavklaringspenger. Antallet har vært synkende siden en topp i 2011, da ordningen var fersk.

Også som andel av befolkningen (i samme aldersgruppe) er trenden klart nedadgående sett over tid.

Fordelingen mellom aldersgrupper er ganske lik:

  • Flest førtiåringer (37 000 i juni 2017).
  • Det er omtrent like mange i 20-åra som i 30-åra som mottar AAP (henholdsvis 28 000 og 31 000).
  • Gruppen 60+ er imidlertid langt mindre (14 000), siden flere har meldt overgang til uføretrygd eller tidligpensjonering .
  • Gruppen under 20 år dertil mindre (1211 personer).

Det er en klar overvekt av kvinner, som vi her skal se:

AAP-mottakere juni 2010 – juni 2017.
Kjønn. Antall (stolper) og andel av befolkningen (linjer).


* * *

3. Uføretrygd

Uføretrygd het fram til nylig uførepensjon. Det har vært en rekke endringer i ordningen, blant annet som oppfølging av Pensjonsreformen.

Uføretrygd er en ytelse fra Folketrygden som gir en garantert minsteinntekt fram til pensjonsalder (67 år). At man får innvilget søknad om dette innebærer at man regnes for å ha en varig svekket arbeidsevne, noe arbeidsrettede tiltak ikke kan bøte på.

Dette skyldes at man livet ut vil lide av kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser, enten fysisk eller psykisk, medfødt eller pådratt. I loven vises det til «sykdom, lyte eller skade».

Om skaden eller sykdommen oppsto som følge av arbeidet, kan man også ha rett på yrkesskade-erstatning.

Selv om man er ufør, kan man ifølge nye regler jobbe så mye man er i stand til. Arbeidsevnen i gruppen er likevel såpass liten at man ikke har sett noen stor endring:

Rekord-høyt antall uføre

Per juni 2017 mottar 320 000 personer uføretrygd i Norge (blå søyler). Dette tallet har aldri vært høyere.

Uføre målt som andel av befolkningen var imidlertid høyere i toppårene 2003 og 2004, da 10,4 prosent av befolkningen mottok uføretrygd. Juni 2017 var den samme andelen 9,6 prosent, riktignok med ny oppadgående kurs.