hovednavigasjon

Emner 

Skole, SFO og barnehage: Hva er arbeidstakernes rettigheter

Tusenvis av barn er klare for oppstart i skole, barnehage og skolefritidsordning (SFO). For mange er det også første gang. Barna skal gjerne følges og følges opp. Hvilke rettigheter har foresatte til å få fri fra jobben?

Det er vanlig at en eller begge foreldrene er med barnet første skoledag, og det forventes at foresatte er med barnet de første dagene for tilvenning i barnehage. Hvordan ordner de seg når det gjelder fri fra jobben?

For barn som allerede er i skolesystemet kan oppstart i barnehage og SFO også innebære en utfordring når det gjelder koordinering med foresattes arbeidstid, siden skoleferien er lenger enn de voksnes ferie.

Ikke lovregulert rett til fri

Arbeidsmiljøloven inneholder ikke bestemmelser som gir arbeidstakerne rett til fri fra jobben når det gjelder barns første skoledag eller tilvenning til barnehage.

Retten til permisjon, etter arbeidsmiljøloven, er knyttet til svangerskaps- og fødselspermisjon, barns sykdom, omsorg for og pleie av nærstående, utdanningspermisjon med mer (arbeidsmiljølovens kapittel 12).

Men disse bestemmelsene omfatter ikke rett til kortvarig fri ved oppstart i skole eller barnehage.

Velferdspermisjoner – lokale regler og avtaler

Statsansatte og ansatte i kommunene hadde tidligere spesifiserte bestemmelser om rett til korte velferdspermisjoner i hovedtariffavtalene.  Her inngikk også rett til lønnet fri fra arbeidet ved skolestart med mer.

I dag inneholder Hovedtariffavtalen i staten en bestemmelse om velferdspermisjoner, der det heter at når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager (HTA i staten, 2014-2016, § 22). Blant andre sentrale avtaler med tilsvarende bestemmelser er Hovedtariffavtalen i kommunene (HTA KS, § 14.1).

Etter forenkling av avtaleverket i 1990-årene er det nå vanlig at regelverket for å innvilge korte velferdspermisjoner utformes og håndheves lokalt, i virksomheter og kommuner. Her har man i stor grad videreført de tidligere bestemmelsene i de sentrale avtalene. Dette er grunnen til at lokale regelverk og retningslinjer som oftest gir arbeidstakere rett til én dag fri ved barnets første skoledag, og tre dager fri ved tilvenning til barnehage.

Et eksempel: i henhold til personalreglementet for ansatte i Oslo kommune kan lokale ledere innvilge kortvarig permisjon med lønn i inntil tre dager når en arbeidstaker må være til stede ved tilvenning til barnehage. Det kan også gis fri med lønn én dag ved innskriving av barn i skole/ førskole/ 6-årstilbudet. Det samme gjelder for å følge barn til skole ved første skoledag.

Sentrale tariffavtaler  

Sentrale tariffavtaler i privat sektor kan også ha bestemmelser om velferdspermisjoner som er relevante ved skolestart og tilvenning til barnehage.

En illustrasjon er Industrioverenskomsten (NHO/ Norsk Industri og LO/ Fellesforbundet 2014-2016), som inneholder egne bestemmelser om korte velferdspermisjoner (§ 5.9). Dette er permisjoner med nødvendig tid (inntil én dags varighet) betalt med ordinær lønn.

Det skal inngås avtale om slike velferdspermisjoner på alle bedrifter som er omfattet av tariffavtalen.  Permisjon til å følge barn som begynner i barnehage og første skoledag, er blant velferdsgrunnene som er nevnt i den sentrale avtalen (§ 5.9.3).

Det vanlig at velferdspermisjoner reguleres og håndheves etter lokale retningslinjer beskrevet i personalreglement og personalhåndbøker. 

Uformell fleksibilitet

Det vil variere hvorvidt det gis velferdspermisjon med lønn for tilvenning i SFO.

I Oslo kommune er dette ikke hjemlet i velferdsreglementet. Her pekes det på at det i slike tilfeller kan tilrettelegges for uttak av fleksitid/ avspasering eller feriedager (pkt. 8).

Slike løsninger kan også være aktuelle for arbeidstakere som har problemer med å synkronisere egen arbeidstid med barns skoleferie. Her står arbeidstakere som har arbeidstidsordninger med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i en friere stilling enn dem som ikke har det.

Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi gjør det også mulig for noen grupper arbeidstakere å jobbe hjemme. Det finnes dessuten en rekke eksempler på at det er et betydelig innslag av uformell fleksibilitet i det norske arbeidslivet – der man finner lokale løsninger uten at det nødvendigvis lages formelle avtaler.

Andre kilder: