Gjennom EØS-avtalen er Norge med i EUs indre marked med fri flyt av arbeidskraft, tjenester, varer og kapital. Det felles europeiske arbeidsmarkedet omfatter i dag over 250 millioner arbeidstakere. Det indre markedet innebærer altså at arbeidstakere i EU-landene fritt kan søke og ta arbeid i Norge. Arbeidsinnvandringen fra øst har også ført til en omfattende debatt om sosial dumping i norsk arbeidsliv.
Kraftig vekst
I 2004 ble EU utvidet med 10 nye medlemsland. Åtte av dem var østeuropeiske land, og det er spesielt fra Polen og de baltiske landene (Litauen, Latvia og Estland) at det har kommet mange arbeidsinnvandrere. I 2007 kom også Bulgaria og Romania med i EU.
Det var EU-utvidelsen 1. mai 2004 som skapte en ny bølge av arbeidsinnvandring til Norge. I løpet av de neste fem årene ble det gitt mer enn 150 000 arbeidstillatelser og nesten 140 000 fornyelser av slike tillatelser til arbeidstakere fra de nye EU-landene.
Årsaken til at det ble gitt arbeidstillatelser var at det ble innført overgangsordninger for arbeidskraft fra nye EU-landene i de første årene. Vilkår for å få tillatelse var at det forelå et konkret tilbud om arbeid, i hovedsak heltidsarbeid.
Lønns- og arbeidsvilkårene måtte ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke (les mer om overgangsordningen hos Fafo Østforum).
Norge og de fleste andre «gamle» EU-landene valgt å ha slike ordninger for å ha mer kontroll med arbeidsinnvandringen de første årene.
Fra 2009 er overgangsordningen og arbeidstillatelsene erstattet med en registreringsordning. EØS-borgere som ønsker å oppholde deg i Norge i mer enn tre måneder, skal registrere seg hos politiet (gjelder ikke nordiske borgere). De må ha gyldig identitetskort eller pass, og dokumentere at de oppfyller et oppholdsgrunnlag for å kunne få et registreringsbevis.
Hvorfor er Norge så populært?
Det har kommet langt flere arbeidsinnvandrere til Norge enn til de andre nordiske landene i forbindelse med EU-utvidelsene. Det er nok flere grunner til dette.
For det første har det vært høy aktivitet i både byggebransjen og industrien og dermed en stor etterspørsel etter arbeidskraft, spesielt fram til finanskrisa kom høsten 2008.
For det andre er det et høyt lønnsnivå i Norge – også sammenliknet med våre naboland. I 2011 lå lønns- og arbeidskostnadene i Norge om lag 50 prosent høyere enn gjennomsnittet hos de land vi handler med i EU og 35 prosent høyere enn hos våre nordiske naboland. Bare det siste tiåret har lønnsnivået i Norge økte med 60 prosent (NOU 2012:2).
Vi har også klart oss bedre gjennom finanskrisa fra høsten 2008, enn de fleste andre land. Derfor stoppet ikke arbeidsinnvandringen opp etter denne vanskelige perioden. Her er det fremdeles lav arbeidsledighet, til forskjell fra de fleste andre land i Europa for tiden.
Familiene kommer
Det har blitt stadig mer vanlig at arbeidstakere fra Øst-Europa bosetter seg i Norge og tar med familien hit. I årene 2006-2009 toppet Polen familiegjenforenings-statistikken, ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet.
Språkkunnskaper og bolig er blant de viktigste forutsetningene for å skape seg et godt liv i Norge.
Kilder og relevante rapporter:I to omganger har vi studert hvordan polske arbeidsinnvandrere har det i Oslo-området. Du kan laste ned og lese rapportene her:
Det har vært mange østeuropeiske arbeidstakere på oppdrag på petroleumsanleggene: |
