Ifølge en rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor finnes det i Norge ingen klar definisjon på hva en ideell aktør eller virksomhet er.
 |
| FAFO-FORSKERNE Hanne Bogen og Arne B. Grønningsæter har skrevet rapporten En ideell forskjell? som dette er et modifisert utdrag fra. |
Henrik Sivesind ved nevnte senter har med bakgrunn i internasjonal forskning utarbeidet en definisjon som skal være tilpasset norske forhold og trekker frem følgende karakteristika:
- at virksomheten er organisert og har en viss varighet og regelmessighet
- at virksomheten er privat og ikke formelt underlagt offentlig styring
- at virksomheten ikke videreformidler fortjeneste; overskuddet brukes i tråd med organisasjonens hovedformål som ikke er kommersielt
- at virksomheten er selvstyrt ved at den har en egen styringsstruktur, kan nedlegges på eget initiativ og står ansvarlig for sine aktiviteter
- at medlemskap og deltakelse er frivillig og ikke lovpålagt eller obligatorisk
Sivesind peker på to overordnede forhold i definisjonen av en ideell virksomhet: at virksomheten ikke har profitt som motiv, men heller at den har en virksomhetsidé som går ut på å fremme andre goder for samfunnet, ofte benevnt et sosialt formål.
Også Difi, som har utarbeidet en veileder for anskaffelser av helse- og sosialtjenester trekker frem to forhold som kjennetegner ideelle aktører (Difi 2013:22ff.):
- formålet med virksomheten, og
- måten virksomheten er organisert på
Om formål
Om organisasjonsform
|
Som vi ser, overlapper definisjonene i de to kildene i stor grad. Ifølge disse definisjonene er viktige kjennetegn ved ideelle aktører dermed at de har et sosialt formål og at de ikke tar ut utbytte, men investerer et eventuelt overskudd i virksomheten for å styrke det sosiale formålet. I tillegg må virksomheten være privat og ikke underlagt offentlig styring.
| Denne artikkelen bygger på utdrag fra Fafo-rapporten En ideell forskjell, forfattet av Hanne Bogen og Arne Backer Grønningsæter. Se også hovedartikkelen «Ideelle mindre spesielle enn mange ønsker å tro» eller «Fakta: Hva er en «ideell virksomhet»?» |
Om begrepet «ideell aktør»
I rapporten har forskerne valgt å benytte uttrykket ideell aktør eller ideell virksomhet for den type organisering som verken kan kalles en offentlig virksomhet eller en markedsaktør, som en tredje aktør innenfor produksjon av velferdstjenester – eller tredje sektor, som ofte også benyttes som betegnelse.
Andre uttrykk som i en viss grad er overlappende er det sivile samfunn, non-profit-organisasjoner eller NGO'er (non-governmental organization). Et ofte brukt uttrykk er frivillig sektor. Dette uttrykket kan imidlertid gi inntrykk av at virksomheten baserer seg på (mye) ubetalt arbeidskraft, noe som i svært liten grad er tilfellet innenfor spesialisthelsetjenestene, også når ideelle aktører forestår driften. Her dreier det seg i all hovedsak om bruk av profesjonell, høyt utdannet arbeidskraft med de samme lønns- og arbeidsbetingelser som andre som jobber med tilsvarende tjenester.
Innenfor andre deler av ideell virksomhet gjør bruk av frivillige seg atskillig mer gjeldende, for eksempel innen lokalsamfunnsaktiviteter, men også i en viss grad i for eksempel sykehjem. Også uttrykket ideell aktør kan være problematisk i og med at det har en noe normativ overtone, men samsvarer ellers med enkelte av de karakteristika slike virksomheter tillegges (se over).
Europeisk forsøk på klargjøring
Det pågår for tiden et europeisk forskningsprosjekt som forsøker å komme frem til en konsensus- og «nedenfra og opp»-basert definisjon av hva ideell virksomhet er – eller nærmere bestemt hva begrepet tredje sektor rommer, som er det begrepet som benyttes i dette europeiske prosjektet. Her reises spørsmålet om hva som på tvers av europeiske land er den felles kjernen i begrepet tredje sektor.
Institutt for samfunnsforsknings Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor deltar i dette prosjektet.
Fafo-forsker Hanne Bogen har skrevet originalteksten i rapporten og har bidratt til å tilpasse teksten til Arbeidslivet.no.
