Skip to main content

6 spørsmål til forskeren:

Hvordan kan flere gå på fagskole uten å måtte flytte?

Fagskolene tilbyr viktig påfyll for ikke-akademiske fag. For mange blir det likevel for langt og kronglete å delta fysisk. Kan nettbaserte studier i større grad brukes – også for praktiske fag?

<p>FAGSKOLENE er populære tilbud der også personer innen ikke-akademiske fag skal kunne heve kompetansen ved å sette seg på skolebenken. Men kan «skolebenken» like gjerne være i ens egen stue – særlig når den relevante fagskolen kanskje ligger på helt motsatt ende av landet?</p>

FAGSKOLENE er populære tilbud der også personer innen ikke-akademiske fag skal kunne heve kompetansen ved å sette seg på skolebenken. Men kan «skolebenken» like gjerne være i ens egen stue – særlig når den relevante fagskolen kanskje ligger på helt motsatt ende av landet?

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 18. januar 2024

18. januar 2024

I 2023 hadde Norge 60 såkalte fagskoler, ifølge offisiell statistikk. Noe over 30 000 studenter var registrert – en dobling siden 2017. Av disse var 9200 studenter tilknyttet rent nettbaserte programmer. 

Fafo-forsker Markus Roos Breines
Fafo-forsker Markus Roos Breines

Vi skal snakke mer om nettopp nettundervisning, med basis i et faktaflak som Fafo-forsker Markus Roos Breines har forfattet om nettopp dette temaet. 

Men la oss begynne med et helt grunnleggende spørsmål: 

Arbeidslivet.no

1. Hva slags rolle har fagskolene, og hvem er det som går på dem?

...

Høyere yrkesfaglig utdanning – som de også kalles – tilbyr muligheter for videreutdanning og spesialisering blant annet for personer med bakgrunn i yrkesfag, som et alternativ til høyskoler og universiteter. Dette er et veldig viktig tilbud for mange.

Fagene bygger videre på fullført videregående nivå, men gir gode muligheter til å øke kompetansen også som godt voksen. Det du er lærer er dessuten ment å speile det som arbeidslivet og arbeidsgivere etterspør. 

Resultatet er at du kan bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Du kan få muligheten til å få brukt mer av dine evner, og kanskje høyere lønn. Du kan få opprykk, eller forbedre mulighetene for ny jobb.

Arbeidslivet.no

2. Hvorfor har vi sett en så sterk vekst i antall studenter?

Fafo-forsker Markus Roos Breines

Fagskolene har blitt satset på politisk og har mottatt mye støtte. De tilbyr fagemner og videreutdanning som ellers er vanskelig å finne. At de har mange mindre og korte studieprogram gjør dem attraktive. Flere har nok også fått øynene opp for dette. Særlig under pandemien ble det tydelig at mange yrker var sårbare, noe som økte forståelsen for hvor viktig det er å ha flere bein å stå på.

Arbeidslivet.no

3. Hvordan kommer nettbaserte studier inn i bildet?

Fafo-forsker Markus Roos Breines

Problemet, som med mange andre former for høyere utdanning, er at fagskole-tilbudene er stedbasert. De som ikke bor nært nok, må enten ta samlingsbaserte kurs eller flytte på seg for å bo nært lærestedet. Når du er 19 år og fri og frank er det ofte helt fint. Men er du 32 og har to barn blir det selvsagt vanskeligere å gi slipp på bosituasjonen for å kunne ta utdanning.

Med nettbaserte tilbud kan du øke kompetansen uten å måtte flytte på deg.

Arbeidslivet.no

4. Per i dag tar noe under en tredjedel av studentene nettbaserte. Hvorfor ikke flere?

Fafo-forsker Markus Roos Breines

Detaljene om dette skal vi finne mer ut av i et prosjekt vi nettopp har startet, på oppdrag fra LO. Men fagskolene er mer praktisk orientert enn eksempelvis universiteter. Læring rettet mot praktiske oppgaver – som er essensielt for mange av fagene – blir derimot noe annet enn teoretisk undervisning og læring, som er enklere å utføre digitalt. Det er mye du ikke bare kan lese deg til, og det kan være vanskelig å kommunisere digitalt om praktiske spørsmål.

Arbeidslivet.no

5. Det er fristende å fabulere om for eksempel virtual reality?

Fafo-forsker Markus Roos Breines

Ja, klart – det er noen teknologiske løsninger som kan være eller bli mer aktuelle på sikt. Under pandemien fikk vi jo en del nye erfaringer med digitale løsninger. Jeg har fra tidligere forskning for eksempel fått se et digitalt laboratorium, der man virtuelt kunne teste ut ulike kjemiske reaksjoner, slik man ellers ville gjort på laben. Samtidig er det andre teknologiske løsninger som fortsatt er veldig stedsbaserte i den forstand at de ikke kan løses digitalt.

Uansett er dette noe vi skal finne mer ut av i forskningsprosjektet vårt: Hvilke ulike løsninger som finnes, og hva studenter og lærere opplever av fordeler og ulemper.

Arbeidslivet.no

6. Dersom mindre undervisning vil foregå på fagskolene, vil man se færre av dem – eller mer sentraliserte plasseringer? Eksempelvis vil kanskje mange foretrekke samlingsbaserte tilbud i en storby, framfor et mindre tilgjengelig sted?

Fafo-forsker Markus Roos Breines

Fagskolene står nok likevel trygt, også som fysiske skoler. Selv om mye havner på nett, vil ikke dette gjelde alt. Uansett vil det være behov for et administrativt senter ettersom distribusjon og plassering av de ulike fagskolene er forankret i lokale forhold.

Samtidig er det dyrt og tidkrevende å reise langt i mange deler av landet, noe som skaper et behov for nettbasert undervisning – selv om det neppe kommer til å erstatte stedsbasert undervisning fullstendig.

    • Tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning – ofte kalt fagskoleutdanning.
    • Mer praktisk orientert og yrkesrettet alternativ til høyskoler og universiteter. Særlig rettet mot dem som har tatt en yrkesfaglig utdanning på videregående, og i mange tilfeller krav om bestått fag- eller svennebrev.
    • Tilstrekkelig realkompetanse kan frita fra krav om å ha bestått videregående skole i bunn.
    • Tilbyr utdanning innen det meste: 3D-animasjon, massasjeterapi, anlegg og bergverk, sveiseteknikk, «method acting» og yrkesdykker for å ta et tilfeldig utvalg.
    • En fagskoleutdanning varer fra et halvt til to år dersom du tar den på heltid, men deltidsstudium med forlenget studieforløp er utbredt.
    • Studieløpene telles i form av egne studiepoeng. Studiepoengene er ikke automatisk overførbare til andre former for utdanning, men det er åpent for skjønnsmessige unntak.
    • Undervisningen kan foregå på den fysiske skolen, som utelukkende nettbaserte studier, eller samlingsbaserte studier, der man møtes fysisk et visst antall ganger per år (gjerne i kombinasjon med en nettbasert ordning).
    • Det finnes totalt 60 fagskoler i landet. Disse er å finne i alle fylker. 44 av dem er private, mens 15 er enten statlige (4) eller fylkeskommunale (11). NOKUT har de siste årene fått inn et økende antall søknader om å bli godkjent som fagskole.
    • 30 387 studenter var registrert i begynnelsen av 2024. Studentene består av noe flere menn – 53 prosent – enn kvinner.

    Kilder: Utdanning.no, NOKUT, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse