hovednavigasjon

Emner 

Dine rettigheter som ansatt, frilanser eller selvstendig

Det finnes ulike måter å utføre arbeid og å skaffe seg inntekt, både med og uten en arbeidsgiver. Forskjellene kan likevel være store på hvilke rettigheter og forpliktelser du har.
TRE VEIER TIL KRONER: Hvordan man arbeider og skaffer seg inntekt kan skje på flere formelle måter. Selv om inntekten kan være den samme, er det viktig å være obs på at tilknyttingsformen vil kunne gi helt ulike plikter og rettigheter.
Foto: Colourbox TRE VEIER TIL KRONER: Hvordan man arbeider og skaffer seg inntekt kan skje på flere formelle måter. Selv om inntekten kan være den samme, er det viktig å være obs på at tilknyttingsformen vil kunne gi helt ulike plikter og rettigheter.

Når det gjelder rettigheter i arbeidsmarkedet, deles sysselsatte ofte inn i tre hovedtyper av tilknytningsformer.

Disse er:

  1. arbeidstaker – fast eller midlertidig ansatt
  2. ikke-ansatt lønnsmottaker (frilanser, oppdragstaker)
  3. selvstendig næringsdrivende

Kategoriseringen bygger på ulike vurderinger som gjøres etter ulikt regelverk, hvor både arbeidsrett, trygde- og skatterett spiller inn.

Det er ikke nødvendigvis alltid disse kategoriene, slik de kommer fram i arbeidsmarkedsstatistikken, reflekterer de juridiske begrepene.


1. Ansatt: Sosialkroner og lovbeskyttelse

Den første gruppen, arbeidstakere, er i et ansettelsesforhold, enten fast eller midlertidig ansatt, og har rett på for eksempel ferie-, syke- og dagpenger.

Arbeidstakere er også beskyttet av arbeidsmiljøloven som dekker store deler av arbeidslivet, og som er ambisiøs i sitt formål. 

Formålet til Arbeidsmiljøloven (2005)

  • a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet
  • b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet
  • c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon
  • d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet
  • e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv.



2. Ikke-ansatt: færre rettigheter

En ikke-ansatt lønnstaker mottar lønn (honorar) og skattes som lønnstaker.

Skillet mellom ikke-ansatte lønnstakere (frilansere) og lønnstakere med et ansettelsesforhold er viktig. Et ansettelsesforhold utløser nemlig en rekke rettigheter og plikter for arbeidstaker og arbeidsgiver.

Ikke-ansatte lønnstakere mangler en del rettigheter som ansatte har, både når det gjelder økonomi – for eksempel får man ikke feriepenger – og når det gjelder beskyttelse i henhold til arbeidsmiljøloven.

Arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og trekker skatt for ikke-ansatte lønnstakere og arbeidstakere.

Skiftende begreper

I dagligtale brukes ofte «frilanser» som en samlebetegnelse for arbeidstakere eller oppdragstakere som utfører avgrensede oppdrag uavhengig av tilknytning. Begrepene frilanser og oppdragstaker brukes gjerne om hverandre.

 

3. Selvstendig næringsdrivende: få rettigheter

Selvstendig næringsdrivende har eget selskap og skattes etter egne regler.

Selvstendig næringsdrivende driver for egen regning og risiko og kan velge mellom ulike selskapsformer, deriblant enkeltpersonforetak (ENK) og aksjeselskap (AS).

I sistnevnte tilfelle er det mulig å ansette seg selv i aksjeselskapet samtidig som eier tar utbytte.

Selvstendig næringsdrivende faller utenom en god del av folketrygden sine ordninger og må dermed ordne med blant annet forsikringer og pensjonssparing selv. 


4. Forskjellene forklart

De viktigste forskjellene mellom ansatte, ikke-ansatte lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er vist i tabellen nedenfor:

Oversikt over rettigheter og plikter
– ut fra tilknyttingsform


AML*


BETALING


SKATT


SYKEPENGER

 
DAG-
PENGER**

 
1. Arbeidstaker:
«enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste» (aml § 1-8)
 Omfattes  Betalt lønn og
krav på feriepenger
Arbeidsgiver trekker
og betaler 
100 % dekning 
 Ja
 
2. Frilanser / ikke-ansatt lønnsmottaker:
en som mottar honorar for enkeltstående oppdrag uten å være ansatt 
 Omfattes i
hovedsak ikke
Honorar for hvert enkelt oppdrag. Ikke rett på feriepenger
Arbeidsgiver trekker og betaler 
Ingen dekning første 16 dager, men 100 % dekning f.o.m. 17. dag
Ja
 
3. Selvstendig næringsdrivende:
en som driver for egen regning og risiko  
Omfattes ikke Betaling for hvert enkelt oppdrag/salg Selv ansvarlig
for dette
Ingen dekning første 16 dager.
75 % dekning f.o.m. 17. dag
Som hoved-
regel ikke


* Arbeidsmiljøloven       ** ved arbeidsledighet
Kilder:
Altinn og Nergaard & Øistad 2016


Pensjon-problemet

En utfordring både for midlertid ansatte (arbeidstakere med tidsavgrenset stilling), ikke-ansatte lønnstakere (frilansere) og selvstendig næringsdrivende er pensjonsrettigheter og da særlig tjenestepensjon.

Lønnstakere med kortvarige arbeidsforhold vil ha problemer med å opparbeide seg gode pensjonsrettigheter.

Selvstendig næringsdrivende og ikke-ansatte lønnstakere har ikke krav på tjenestepensjon, og er avhengig av egen pensjonssparing.

For noen grupper har også pensjonsspørsmålet vært trukket inn i kollektive forhandlinger.

Arbeidstaker:
«enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste» aml § 1-8

Endringer i vente?

De pågående endringene i pensjonssystemet (november, 2019) – blant annet at det skal innføres en individuell pensjonskonto – kan gjøre det lettere å holde oversikt for dem som ofte skifter arbeidsgiver. Det samme gjelder når kravet om minst 12 måneders ansettelse for opptjening av pensjon, oppheves.

* * *

Artikkelen er hentet fra en oversikt i Fafo-rapporten «Kunst og kultur – organisasjoner i endring?» skrevet av Kristin Jesnes og Kristine Nergaard.

For en mer detaljert gjennomgang over ulike former å jobbe, les Fafo-rapporten Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv (2018)

For spørsmål knyttet til inn- og utleie av arbeidskraft, se vår temaside om dette. For spørsmål knyttet til deltidsarbeid, se vårt tema om arbeidstid. Spørsmål om midlertidige stillinger og ansettelsesvern – se vårt tema om Stillingsvern.

Relevante Fafo-rapporter

Dette er et lite utvalg av Fafos ferskeste forskning innen spørsmål som omhandler tilknyttingsformer til arbeidansettelse, frilans, selvstendig næringsdrivende eller lignende spørsmål knyttet til den såkalte plattformøkonomien.

For en mer fullstendig oversikt, også over eldre rapporter, andre publikasjoner og vitenskapelige artikler, se Fafos forskningstema Ansettelsesformer.

Rapporten

Kristine Nergaard:

Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv. Sluttrapport 

Fafo-rapport 2018:38

Rapporten

Kristin Jesnes

Approaches to atypical and precarious work

Fafo-paper 2018:21

Marianne Jenum Hotvedt and Natalie Videbæk Munkholm

Labour law in the future of work

Fafo-paper 2019:06

Rapporten

Kristin Alsos, Kristin Jesnes, Beate Sletvold Øistad og Torstein Nesheim

Når sjefen er en app

Fafo-rapport 2017:41