Fakta: Regler for arbeidstid i Norge - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Regler for arbeidstid i Norge

Hvor lenge har du lov til å jobbe per dag, uke og måned? Hvilke unntak gjelder? Her følger en oversikt over sentrale regler for arbeidstid.
HVOR LENGE NÅR? Mange forskjellige regler kan gjelde for når og hvor lenge du kan jobbe per dag eller uke. At du har en tariffavtale eller egen arbeidstidsavtale med arbeidsgiveren vil for eksempel kunne utgjøre store forskjeller.
FOTO: Colourbox HVOR LENGE NÅR? Mange forskjellige regler kan gjelde for når og hvor lenge du kan jobbe per dag eller uke. At du har en tariffavtale eller egen arbeidstidsavtale med arbeidsgiveren vil for eksempel kunne utgjøre store forskjeller.

Regulering av arbeidstid er et komplekst spørsmål. Grensene for når og hvor mye du kan jobbe vil kunne reguleres på flere måter.

Hva slags arbeidstid en ansatt kan ha, vil med andre ord variere sterkt. Det samme gjelder eventuelle rettigheter du har i form av motytelser for ubekvemme ordninger.

De mest avgjørende spørsmålene du må avklare er gjerne: Er jobben din bundet av tariffavtale eller ei? Jobber du dagvakt eller i ulike former for skift eller turnus – eller har du en «særlig uavhengig stilling»?

I denne artikkelen finner du oversikt over grensene for:

Hovedreglene og unntakene

Først og fremst er det to hovedspor for hva som er lovlig arbeidstid:

  • Hovedregler: Om ikke annet er avtalt, gjelder arbeidsmiljøloven for stort sett alle som arbeider i privat eller kommunal sektor. Loven danner rammer for hvor mye en ansatt kan jobbe. Dette kalles lovens hovedregler.
  • Unntaksbestemmelser: På enkelte punkt kan imidlertid loven fravikes – altså kan arbeidstiden avvike fra hovedreglene. Dette må i så fall forankres i skriftlige avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Fagforeninger, særlig dem med innstillingsrett (flere enn 10 000 medlemmer), har størst mulighet til å avtale unntak (gjennom såkalt «sentral avtale»). I siste tilfelle er det få grenser i loven som partene ikke kan avtale seg bort fra.
Rolf K. Andersen, Kristin Jesnes og Kristine Nergaard: Kartlegging av brudd på arbeidstidsbestemmelsene
ARTIKKELEN er basert på Fafo-rapporten Brudd på arbeidstidsbestemmelsene (6. januar 2016) , kapittel 2.

Merk at lovverket som styrer arbeidstid har blitt endret en rekke ganger det siste tiåret. Siste gang med virkning fra 1. juli 2015.

Hva gjelder for «alminnelig arbeidstid»?

Dersom ikke annet er avtalt, er det arbeidsmiljølovens paragraf 10-4 som bestemmer hvor mye du kan jobbe per dag, uke eller måned.

Hovedregelen setter følgende tak på vanlig arbeid på dagtid:

  • Per dag (24 timer): 9 timer
  • Per uke (7 dager): 40 timer

Om jobben din er regulert av tariffavtale vil andre regler gjerne gjelde for ukentlig arbeidstid. Samlet sett vil reglene i hovedsak følge en slik oversikt:

Maksgrenser for alminnelig arbeidstid

Daglig arbeidstid  
Arbeidstidsordning Hovedregel Tariffavtale
  • Avtale om gjennomsnittsberegning
 9 timer
per 24 timer
12,5 timer
per 24 timer
Ukentlig arbeidstid   
Arbeidstidsordning  Hovedregel
 Tariffavtale
  • Dagarbeidstid
 40 timer
per 7 dager
37,5 timer
per 7 dager
  • Vanlig 2-skiftarbeid som hverken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet (det vil si arbeid som drives døgnet rundt på ukas hverdager).

36,5 timer**
per 7 dager
  • Døgnkontinuerlig* skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid.
  • Arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og helgedager, og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og helligdager.
  • Arbeid som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag.
  • Arbeid som hovedsakelig drives om natten
38 timer
per 7 dager
35,5 timer
per 7 dager
  • Helkontinuerlig* skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid.
  • Arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprengning av bergrom under jord.
36 timer
per uke
33,6 timer
per uke
* Beskrivelsen av de ulike ordningene er ikke helt sammenfallende i lov og tariffavtalene. Fafo-forskerne har her tatt utgangspunkt i lovteksten. Døgnkontinuerlig arbeid er arbeidsprosesser som går kontinuerlig gjennom hele døgnet, men ikke alle døgnene i uka. Når arbeidet går døgnkontinuerlig og normalt gjennom alle ukas dager, bruker arbeidsmiljøloven begrepet helkontinuerlig (se f.eks. Fougner & Holo 2006:432).
** I tariffavtalene er det ytterligere en grense som ikke har en parallell i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder arbeidstidsordninger med to-skiftarbeid som hverken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet


Hva gjelder for «gjennomsnittsberegning»?

Gjennomsnittsberegning åpner for at man kan arbeide mer enkelte dager eller perioder og mindre i andre. Arbeidstiden vil altså kunne være svært ujevnt fordelt i løpet av en måned. Ordningen benyttes da også i hovedsak for å få ulike skift- eller turnusordninger til å gå opp.

Ordningen skal være skriftlig forankret, enten:

  • Ved individuell avtale
  • Gjennom avtale med fagforening
  • Etter dispensasjon fra Arbeidstilsynet

Heller ikke her er det helt fritt fram for å jobbe ekstreme vakter:

Maksgrenser for gjennomsnittsberegning

Daglig alminnelig arbeidstid   
Avtaleform
Øvre grense
  • Skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
 10 timer
ila. 24 timer
  • Avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes
    tillitsvalgte
    i virksomhet bundet av tariffavtale 
12,5 timer
ila. 24 timer
  • Ved dispensasjon fra Arbeidstilsynet
 13 timer
ila. 24 timer
Ukentlig alminnelig arbeidstid   
Avtaleform
Øvre grense
  • Skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
 50 timer ila. 7 dager, men i snitt ikke mer enn 48 timer ila. 8 uker
 
  • Avtale mellom arbeidsgiver og
    arbeidstakernes  tillitsvalgte
    i
    virksomhet bundet av tariffavtale 
 54 timer per uke,
men i snitt ikke mer enn
48 timer
ila. 8 uker
  • Ved dispensasjon fra Arbeidstilsynet
  48 timer
i snitt per uke ila. 8 uker

 

Hva gjelder for overtid?

Også her har Arbeidsmiljøloven en hovedregel, men åpner for unntak. Dette beskrives i paragraf 10-6

Hovedregelen er:

  • Maksimalt 10 timer overtid i løpet av ei uke
  • Maksimalt 25 timer i løpet av fire uker
  • Maksimalt 200 timer i løpet av et år

Ved tariffavtale kan man avtale dobbelt så mye overtid som i hovedregelen, men maksimalt 300 timer per år. Arbeidstilsynet kan ved dispensasjon tillate enda flere overtidstimer.

Helt konkret fordeler reglene seg slik:

Maksgrenser for overtid

Arbeidsmiljøloven
  • Per uke (7 dager)
10 timer
  • Samlet arbeidstid per uke (normal arbeidstid + overtid)
69 timer
  • Ett år
200 timer
Avtale om utvidet overtid 
  • Per uke (7 dager)
20 timer (maks 50 timer per 4 uker)
  • Ett år
300 timer
Dispensasjon fra Arbeidstilsynet 
  • Per uke (7 dager)
25 timer
  • Et halvt år
200 timer


Hvor mye hviletid har du rett på?

Lov- og avtaleverket regulerer også hvor mye arbeidsfri du har rett på. Dette handler blant annet om hvor mange timer fri du skal ha mellom to arbeidsvakter. Dette skal være sammenhengende hviletid – uten arbeidsavbrudd.

Utgangspunktet er satt i arbeidsmiljølovens paragraf 10–8. Her kreves det at arbeidstakeren skal ha minst 11 timers sammenhengende fri i løpet av 24 timer og 35 sammenhengende timer i løpet av ei uke.

Men også her kan tariffbundne virksomheter avtale andre bestemmelser – eller Arbeidstilsynet  gi dispensasjon.

Minstegrenser for sammenhengende hviletid

Hovedregel i arbeidsmiljøloven
  • I løpet av 24 timer
11 timer
  • I løpet av 7 dager
35 timer
 Ved lokal avtale om unntak eller dispensasjon fra Arbeidstilsynet
  • I løpet av 24 timer
8 timer
  • I løpet av 7 dager
28 timer

 

Hva med søndager, helligdager og natt?

Arbeid på søndager, helligdager og natt er i utgangspunktet ikke lov med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (paragraf 10-10).

Hva «nødvendig» innebærer må vurderes i hvert tilfelle. Den første versjonen av arbeidsmiljøloven, 1977-versjonen, listet riktignok opp en detaljert oversikt over når slikt arbeid er tillatt. Selv om disse kriteriene ble fjernet i 2006, utgjør de fremdeles en god oversikt på dette området. (Lovteksten er tilsynelatende ikke åpent tilgjengelig noe sted, men kan leses med Lovdata-medlemskap.)

Arbeidsplasser med behov for skift- og turnusarbeid – for eksempel sykehus eller industri som ikke enkelt kan skru produksjonen av og på – vil kreve bemanning mer eller mindre på alle årets dager og er dermed unntatt fra forbudet mot arbeid på søndager og natt.

Etter de nye reglene skal arbeidstakerne i utgangspunktet fremdeles ha fri minst annenhver søndag.

  • Ved skriftlig avtale om dette, kan man imidlertid jobbe tre søndager på rad.
  • I gjennomsnitt kan man like fullt maksimalt jobbe annenhver søndag i løpet av et halvår (altså 13 søndager i løpet av 26 uker).

Begrensningene på nattarbeid (mellom klokka 21 og 06) er noenlunde de samme som for søndagsarbeid – kun tillatt om arbeidets art krever det. I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte inngå avtale om et annet tidspunkt. Perioden skal i så fall være på minst 8 timer og omfatte perioden fra 00.00 til 06.00.

Loven setter for øvrig egne grenser og arbeidstid-utregninger for personer som arbeider mange eller belastende vakter på nattestid.

For både søndagsarbeid og nattarbeid kan arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomheter som ikke vanligvis benytter nattarbeid inngå skriftlig (individuell) avtale om slikt arbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette.

«Ledende» og «særlig uavhengig» stilling»

Ingen av reglene vi har vært innom så langt gjelder for personer som har enten «ledende» eller «særlig uavhengig» stilling. Dette er forankret i Arbeidsmiljølovens paragraf 10-12.

Førstnevnte kategori gjelder høytstående ledere i en virksomhet, mens sistnevnte kategori handler om arbeidstakere uten «lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger».

Kun tre delparagrafer i Arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid gjelder også for disse to gruppene – vern mot fysiske og psykiske plager, nattarbeid og rett til redusert arbeidstid ved en viss alder (paragraf 10-2 første, andre og fjerde ledd).

Arbeidstidsutvalget har argumentert for at man trenger klargjøring samt en ytterligere kategori på dette området. De har for øvrig i sin rapport en god gjennomgang av hva dagens to kategorier innebærer, rettspraksis på området og andre detaljer: NOU 2016: «12 Særregulering basert på kjennetegn ved stillingen».