Flyktningene – stresstest nummer to - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Flyktningene – stresstest nummer to

Men i motsetning til etter EUs utvidelse østover vil vi denne gangen ikke kunne dra nytte av en eventyrlig vekst i sysselsettingen, påpeker Fafo-forsker.
HVORDAN SYSSELSETTE? Det høye antallet flyktninger kommer i en tid hvor veksten i sysselsettingen er langt dårligere enn i årene etter 2004.
FOTO: Colourbox HVORDAN SYSSELSETTE? Det høye antallet flyktninger kommer i en tid hvor veksten i sysselsettingen er langt dårligere enn i årene etter 2004.

Asylsøkere som ankom Norge i løpet av 2015 oversteg 31 000, nesten tre ganger så mange som i 2014, ifølge UDI-tall.

Dette er ikke første gang Norge har opplevd en plutselig vekst i innvandringen. Den forrige kom med EUs østutvidelse i 2004. Arbeidsinnvandrere særlig fra Polen og de baltiske landene ble nesten over natten en betydelig faktor i det norske arbeidsmarkedet.

FAFO-FORSKER Jon Erik Dølvik holdt et innlegg om flyktningers intregrering i det norske arbeidsmarkedet under et møte i Fafo Østforum i desember.
FAFO-FORSKER Jon Erik Dølvik holdt et innlegg om flyktningers intregrering i det norske arbeidsmarkedet under et møte i Fafo Østforum i desember.

I 2014 var over 140 000 østeuropeiske EU-borgere registrerte som arbeidstakere i landet.

– Arbeidsinnvandring har vi nå diskutert i Norge i ti år. Nå vris oppmerksomheten til flyktninger. Spørsmålet er om kombinasjonen av de to uforutsett høye strømmene kan skape et sannhetens øyeblikk for det vi gjerne kaller de nordiske modellene, vektlegger Jon Erik Dølvik.

Jobbene strømmet på

Under den forrige store innvandringsperioden hadde nemlig Norge en historisk sterk vekst i sysselsettingen. Dermed sank risikoen for at innvandring medførte at flere måtte kappes om de samme jobbene.

Fra 1990 fram til finanskrisa lå antallet nye jobber fra tre (1990–2005) til to ganger (2006–2008) så høyt som netto innvandring.

– Slike ytre forhold er helt avgjørende for hvordan innvandring slår ut på ulike nivå i samfunnet. Og disse gode tallene bidro til at den sterke arbeidsinnvandringen tross alt har gått forbausende bra, med lav arbeidsledighet og få spenninger i arbeidsmarkedet, sier Jon Erik Dølvik.

Likevel, understreker Fafo-forskeren:

– Tross ekstraordinært gode konjunkturer klarte vi ikke å få til noen vesentlig forbedring for de gruppene som sliter med å få fotfeste i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen stagnerte dessuten blant nordmenn.

Konkurransen øker

Det som gjør situasjonen vanskeligere denne gangen, er at sysselsettingen har bremset opp i takt med den norske økonomien. 

Siden 2010 er sysselsettingsveksten blitt mer enn halvert. Dermed utgjorde veksten i antall jobber ikke mer enn rundt 75 prosent av netto innvandring til Norge.

FAFO-FORSKER Jon Erik Dølvik holdt et innlegg om flyktningers intregrering i det norske arbeidsmarkedet under et møte i Fafo Østforum i desember.
LYSARK (PDF): Med flere stikkord, fra Jon Erik Dølviks innlegg i Fafo Østforum.

De siste par årene har jobbveksten sakket ytterligere av. En svak vekst ventes i 2017 og 2018, men noen ny boom vil vi neppe se med det første.

– Nå har vi med andre ord et innvandringsoverskudd. Når tilbudet av arbeidskraft nå vil øke ytterligere, mens etterspørselsveksten er svak, forsterkes gapet mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder arbeidskraft og jobber. Særlig gjelder dette i bransjer med lave krav til kompetanse, hvor det blir færre jobber og flere om beinet framover, påpeker Dølvik.

Økt press mot «den norske modellen»?

Fafo-forskeren var sentral i det store forskningsprosjektet om den nordiske modellens framtid – Nordmod2030 – som ble avsluttet i fjor.

Forskerne viste her blant annet til at vi er avhengige av at «tre pilarer» opprettholder sin styrke for at de nordiske samfunnsmodellene står ved lag.

I de nordiske landene står modellene allerede overfor flere utfordringer. En ekstraordinær flyktningsituasjon kan legge ekstra press på steder det allerede knaker, understreker Dølvik:

– Dagens situasjon fortetter alle våre debatter om de langsiktige utfordringene til de nordiske landene. Plutselig blir alle aktualisert på én gang. Dette er derfor en stress-test for Norges evne til å snu seg rundt og håndtere uventede situasjoner, mener Dølvik.


Lenker

Dølvik skrev om disse problemstillingene i en kronikk i Klassekampen allerede 24. oktober: «Tilbudssjokket» (krever innlogging).

Se også hans kronikk i Dagens næringsliv, «Realisme i flyktningdebatten» (krever innlogging), fra 6. november.

Dølvik ble også intervjuet om problematikken på NRKs radioprogram Ekko 7. desember.

Det omfattende Nordmod 2030-prosjektet, som Dølvik var en sentral del av, publiserte i 2014 en egen rapport om innvandringens påvirkning på den nordiske modellen.

Flere tall og fakta om flyktningproblematikken: Store norske leksikon:Asylsituasjonen i Norge 2015.