Arbeidslivets skurker har tatt pen-klærne på - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Arbeidslivets skurker har tatt pen-klærne på

Kampen mot organisert skattesnusk og sosial dumping har hardnet til. De kriminelle svarer med å gjemme seg bak penere fasader.
FASADE-SKIFTE: Når myndighetene blir hardere i klypa, svarer kriminelle i arbeidsmarkedet med å gjøre seg mer presentable. Bak et pent ytre er det likevel mange virksomheter som fortsatt snyter på skatter, trygder og misbruker arbeidstakere på tvers av lovverket.
Foto: Colourbox FASADE-SKIFTE: Når myndighetene blir hardere i klypa, svarer kriminelle i arbeidsmarkedet med å gjøre seg mer presentable. Bak et pent ytre er det likevel mange virksomheter som fortsatt snyter på skatter, trygder og misbruker arbeidstakere på tvers av lovverket.

Arbeidslivskriminalitet (a-krim) koster det norske samfunnet masse penger hvert år. I 2015 unndro denne typen kriminalitet 28 milliarder kroner, ifølge et anslag.

I tillegg kan menneskelige lidelser, som følge av såkalt sosial dumping, noteres på regninga.

Skjerpet kamp

Det er i hovedsak utenlandske arbeidstakere som brukes som råmateriale for ulovlighetene. Som følge av den kraftige arbeidsinnvandringen fra 2004 og utover har partene i arbeidslivet og myndighetene derfor skjerpet kampen mot ulovlige og uverdige elementer i arbeidsmarkedet.

Den bølgende tvekampen byr på stadig nye utfordringer, ifølge en ny rapport om temaet, utgitt av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES): Arbeidslivskriminalitet i Norge. Situasjonsbeskrivelse 2017. Den ble presentert 26. september diskutert på et eget seminar i regi av Fafo Østforum (se nederst for video).

Årsaken til vanskene er at selve arbeidslivskriminaliteten er i stadig endring, ifølge rapporten.

– Fremdeles er det svart arbeid og omsetning – i kombinasjon med sosial dumping – som framstår som den mest utbredte formen for a-krim. I stedet for å drive helsvart og uregistrert, ser vi likevel tegn på at flere og flere kriminelle foretrekker et legalt ytre som kamuflasje, oppsummerte analytiker Marit E. Klemetsen ved NTAES under dette møtet.

Kjeltringens nye klær

Omfanget kan være vanskelig å dokumentere. Men helsvart aktivitet – der omsetning, lønn og lignende helt holdes borte fra offentlige register – er lett å oppdage ved kontroll, fortalte Klemetsen.

Marit E. Klemetsen åpnet Fafo Østforum-møtet om a-krim.
NTAES' Marit E. Klemetsen åpnet Fafo Østforum-møtet om a-krim. 

«Grå» aktivitet er altså trolig på frammarsj. Det innebærer en økt sammenblanding av lovlydig og kriminell drift. Dette går gjerne på å ha papirene i orden, blant annet gjennom registrering i brønnøysundregistrene, men at den lyssky virksomheten fortsetter bak denne fasaden. Noe av omsetningen kan registreres inn på vanlig vis (hvitt), men alt annet unndras (svart).

– Grunnen til at de kriminelle velger en slik strategi, kan være at de ønsker tilgang til nye og lukrative markeder og kunder, både private og offentlige, fortalte Klemetsen.

De kan også ha skaffet seg hjelp av profesjonelle revisorer, advokater eller andre fagpersoner som tilrettelegger for kriminalitet.

– Å bevise at disse bevisst har medvirket til kriminaliteten kan være vanskelig å dokumentere, understrekte Klemetsen.

Næringslivet brukes også som et skalkeskjul for annen kriminell virksomhet. Flere kriminelle nettverk skal ha fått øynene opp for mulighetene det tradisjonelle næringslivet åpner for. Dette kan for eksempel være hvitvasking av penger fra narkotikahandel, smugling og lignende. 

Løgnaktig papirmølle

Kontant eller hemmelig betaling, triksing med papirarbeidet eller bruk av fiktive leverandører er vanlige metoder for kriminelle i arbeidsmarkedet.

Når det gjelder det siste, beskriver rapporten metoden på følgende vis:

«Bruk av svart arbeidskraft kan kamufleres ved hjelp av fiktive kontrakter og fakturaer fra en underleverandør. Virksomheten som utfører det svarte arbeidet vil legitimere manglende lønnsutbetalinger og skattetrekk ved å hevde at arbeidet blir utført av underleverandøren, og vise til fakturaer fra denne. Utbetalinger til leverandøren blir faktisk gjennomført, men denne vil være et stråselskap hvis konti blir tappet og pengene tilbakeført til eierne.»


«Pengene kan gå til svart avlønning og innkjøp av materialer, og det overskytende tas ut som svart profitt for eierne. Fiktiv fakturering i denne sammenhengen innebærer at avlønning av svart arbeidskraft hvitvaskes og fordekkes som lovlige transaksjoner, mens pengene fra den tilsynelatende lovlige transaksjonen blir tatt ut som svart utbytte.»

Også ren forfalsking av dokumentasjon og ID-dokumenter er utbredt.

Hvit lønn, svart gjeld

At Norge har høye lønnskostnader gjør at det først og fremst er lønn som det jukses med. Arbeidstakerne kan både være frivillige og ufrivillige offer for dette.

Såkalt «payback» er en vanlig metode for å gjemme ulovligheter. Dette innebærer at arbeidstakerne får utbetalt lovlig lønn, men betaler tilbake deler av beløpet. Dette kan være svært vanskelig å avdekke, særlig dersom skjer gjennom transaksjoner i andre land.

For igjen å sitere direkte fra rapporten:

Lønnsutbetalingene ser dermed korrekte ut i kontoutskrifter, regnskap og registre ved at allmenngjort lønn overføres til bankkonto, og ved at korrekt forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift innberettes. Tilbakebetalingen kan skje som en kontant tilbakebetaling, umiddelbart eller etter at arbeidstakeren har reist tilbake til hjemlandet. En annen variant er at kost, losji, transport og lignende må dekkes av arbeidstakeren og medfører store trekk i lønn.

En annen metode er at arbeidstakerne ikke betaler tilbake med penger, men med arbeidskraft. For eksempel gjennom ubetalt overtid eller annet svart arbeid i Norge eller hjemlandet.

Ikke alle har minstelønn-krav

I bransjer uten allmenngjorte tariffavtaler er lave lønninger i utgangspunktet ikke ulovlig.  Dette gjelder likevel ikke mange av bransjene som har vært verst utsatt for sosial dumping (bygg og anlegg, renhold, transport osv.). Her er en bestemt minstelønn lovpålagt gjennom et allmenngjøringsvedtak.


Oppdragslyver

En annen metode som anses å være i sterk framvekst, er at man unngår arbeidsgiveransvaret gjennom å bruke enkeltpersonforetak. Selv om man reelt sett er arbeidsgiver, tvinger man det som formelt sett skulle vært ansatte til å være næringsdrivende på denne måten.

Dermed sparer man arbeidsgiveravgift. I tillegg slipper man ansvar for arbeidstid, utgifter for arbeidsverktøy og andre krav som arbeidsmiljøloven setter som ufravikelige i et ansettelsesforhold. Arbeidssituasjonen til selvstendig næringsdrivende er i svært liten grad regulert på denne måten.

Sånne tilsnikelser er ikke lov dersom oppdragsgiveren reelt sett er arbeidsgiver. Å bevise dette krever imidlertid mye dokumentasjon og papirarbeid fra myndighetenes side.

Kjappbeinte

Flyktighet er generelt et utbredt trekk ved a-krim.

LES HELE RAPPORTEN: gratis elektronisk tilgang (PDF): Arbeidslivskriminalitet i Norge. Situasjonsbeskrivelse 2017

Virksomheter der snusk pågår har gjerne kort levetid: «Virksomheter opprettes, utøver kriminalitet og oppretter gjeld, for deretter å legges ned eller slås konkurs når myndigheter eller andre blir oppmerksomme på forholdene», beskriver rapporten.

I tillegg kan gjerningsmennene ha mange virksomheter til disposisjon. Den kriminelle aktiviteten flyttes da mellom disse, i forkant av myndighetenes sanksjoner.

Bruk av stråmenn kan dessuten gjøre disse eierstrukturene uklare.

Tid, penger og … straff?

Noen av rapportens informanter tegner et bilde av at lovbrudd på enkelte områder får gå under radaren. I tillegg pekes det på at sanksjonene i enkelte tilfeller er for svake til virkelig å avskrekke noen som vurderer å bryte loven. Alt dette medfører at de kriminelle som manøvrerer seg inn i disse blindsonene løper liten risiko, advarer rapporten.

– Men vi ser allerede gode gevinster av det tverr-etatlige samarbeidet, sa Klemetsen, med henvisning til a-krimsentrene som har blitt etablert rundt i landet.

At det er mange motbakker i kampen mot a-krim har flere årsaker, ifølge gjennomgangen.

For det første kan det å skaffe tilstrekkelig dokumentasjon av kriminaliteten i all dens bredde være en stor og vanskelig oppgave. Ressursmangel og mål-telling (at man skal ha så-og-så mange kontroller eller løse så-og-så mange saker innen bestemte tidsrom) kan da raskt svekke muligheten til å angripe de største og mest alvorlige sakene på enkelte områder. De som har sett den amerikanske TV-serien The Wire vil kanskje kjenne seg igjen her.

Disse vanskene kan dessuten øke betraktelig når involverte virksomheter og bakmenn opererer med base i andre land.

Video fra seminaret

Marit E. Klemetsen presenterte rapporten under et eget a-krim-seminar i regi Fafo Østforum tirsdag 26. september 2017.

Her presenterte også Fernanda Winger Eggen og seniorøkonom Marina Rybalka fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) rapporten «Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet». Denne omtaler vi i artikkelen «A-krim koster fellesskapet minst 28 milliarder i året»

Møtet ble avrundet med kommentarer fra Bjørn Marhaug (koordinator ved A-krimsenteret i Oslo) og Ørnulf Halmrast (regiondirektør ved Arbeidstilsynet Oslo) og spørsmål fra salen.

Møteleder: Fafo-forsker Anne Mette Ødegård

Fafo Østforum: Arbeidslivskriminalitet – historikk og status


Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.

Fakta: Hva er arbeidskriminalitet?

Arbeidslivskriminalitet – såkalt a-krim – er når selve arbeidsmarkedet blir åsted for ulovligheter. Dette knytter seg gjerne til misbruk av arbeidstakere, andre bedrifter og virksomheter og unnvikelse av lovpålagte skatter og avgifter.

Kriminaliteten «kjennetegnes ved at den i mindre grad retter seg mot enkeltindivider i samfunnet, men rammer samfunnet, eller store organisasjoner, noe som reduserer de individuelle motivene for å anmelde kriminaliteten», ifølge rapporten.

Sosial dumping, blant annet svært lave lønninger, er ikke nødvendigvis ulovlig, men der hvor dette er utbredt vil man ofte også finne utvetydige ulovligheter.

Problemet har blitt forvansket av Norges integrasjon i EUs fellesmarked for varer/tjenester og arbeidskraft. Særlig østutvidelsen i 2004 har gitt kriminelle elementer rik tilgang på fersk arbeidskraft uten kjennskap til lov og rett – eller som på grunn av egen situasjon har sterkere insentiver til å se gjennom fingrene med lovbrudd.

Derfor har myndighetene gjennomført en rekke tiltak for å holde arbeidsmarkedet i tømmene.