Fisker i innleiens gråsoner - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Fisker i innleiens gråsoner

Fiskeindustrien er preget av uregelmessig tilgang til råvarer. Så finner man også en rekke uregelmessigheter i bruk av innleid arbeidskraft.
USTABIL FOREDLING: Som bransje står fiskeindustrien på mange måter i særstilling i Norge. Bransjens behov for arbeidskraft svinger ofte sterkt ut fra årets sesonger, prisendringer og tilgangen til råvarer. Bransjen er da også unntatt deler av permitteringsloven.
FOTO: Colourbox USTABIL FOREDLING: Som bransje står fiskeindustrien på mange måter i særstilling i Norge. Bransjens behov for arbeidskraft svinger ofte sterkt ut fra årets sesonger, prisendringer og tilgangen til råvarer. Bransjen er da også unntatt deler av permitteringsloven.
Oppdatering: Tariffavtalene i fiskeindustrien ble allmenngjort med virkning fra 1. februar 2015.

 En gjennomgang av fiskeindustriens bruk av innleie, presentert i den ferske Fafo-rapporten Bemanningsbransjens gråsoner, har funnet mange eksempler på bruk av «smutthull» eller utvetydige brudd på det norske lovverket.

Forskerne har avdekket at arbeidstakere har hatt opp til 16-18 timers arbeidsdager for en månedslønn på 1000 euro (rundt 7700 kroner) i måneden. En informant i en bedrift forteller at de har fått tilbud om å leie inn arbeidstakere til en timelønn på 60-70 kroner.

Utenlandsk innleie

Bruken av innleid arbeidskraft er omfattende i fiskeindustrien. I all hovedsak er det da utenlandske arbeidstakere som hentes inn. Dette skyldes både at industrien framstår lite attraktiv for norske arbeidstakere og et ønske fra bedriftene om å holde lønnskostnadene nede.

FAFO-FORSKERNE Kristin Alsos og Ragnhild Steen Jensen
FAFO-FORSKERNE Kristin Alsos og Ragnhild Steen Jensen står bak rapporten.

Den største gråsonen forskerne peker på er bruddet på Arbeidsmiljølovens krav om at innleie skal dekke midlertidige behov. Innleien finnes nemlig ikke bare sted ved sesongtopper, men kan komme til å bli benyttet i hele sesonger, over flere år. Dette er også påvist i enkelttilfeller hvor produksjonen må sies å være jevn.

Ifølge Fafo-forskerne er sesongarbeidere på kontrakt trolig mest vanlig i bransjen. Her er det imidlertid store variasjoner mellom selskapene. Enkelte lener seg tungt på innleie, mens andre har satt ut («outsourcet») store deler eller hele produksjon til underleverandører.

Flere av Fafo-forskernes informanter frykter at vikarbyrådirektivet vil medføre at bedrifter setter ut mer av produksjonen til underentreprenører, for å omgå kravene.

Enkelte informanter viser til at når deler av produksjonen har blitt satt ut på denne måten, er det ikke klare skiller mellom hvilke ansatte som arbeider på de ulike produksjonslinjene.

Seriøse og useriøse

Ut fra Fafo-forskernes intervjuer, kan selskapene som leier ut arbeidskraft deles i tre ulike kategorier:

  • De seriøse: Betaler tarifflønn og overholder det norske regelverket. Denne gruppen er dominert av de største aktørene.
  • De halvstore, halvseriøse: Mer tilbøyelige til å bryte regelverket. Legger seg ofte på et lønnsnivå som er lavere enn i produksjonsbedriftene. Enkelte ignorerer arbeidstidsbestemmelser og nekter overtidstillegg, trekker utgifter for kost og losji fra bruttolønna eller underrapporterer antallet arbeidstakere. Kan også være store aktører som dekker hele landet.
  • Små og spesialiserte, en del useriøse: Deler mange kjennetegn med forrige punkt, men leverer arbeidskraft til et mer begrenset område, av og til kun til én bedrift. Kan være eid av personer med andre eierinteresser i industrien.

Seriøse i skvis

Ut fra intervjuene, legger fiskeindustrien i liten grad utleiekontrakter ut på anbud.  Direkte markedsføring eller eksisterende nettverk er det vanlige. Selskaper tar jevnlig kontakt med produksjonsbedriftene med tilbud. Dette er da gjerne mindre selskaper.

Mange seriøse bemanningsselskaper har tilsynelatende gitt opp hele bransjen. Ifølge én informant er det umulig å konkurrere med useriøse aktører:

«Andre gir tilbud på en timepris tilsvarende det vi betaler til våre ansatte. Det går ikke […] Hvis jeg skjønner at bedriften vurderer tilbud fra denne typen bemanningsbedrifter, så gir jeg dem ikke noe tilbud.»

Leder, bemanningsbedrift


Manglende tidsrammer

Som tidligere omtalt, kan useriøse selskaper komme til å blåse en lang marsj i lønns- og arbeidstidsbestemmelser, eller overlate all grensesetting til innleiebedriften. Oppfølging av deres ansatte kan være helt fraværende.

En ansatt i en innleiebedrift uttrykker frustrasjon over useriøse selskaper til Fafo-forskerne:

«Jeg skulle ønske at vi gjorde det slik som [navn på bedrift]. De bruker [navn på bemanningsselskap], og det er mye enklere for de passer selv på de ansatte og hvor mye de har arbeidet. Her må vi gjøre alt selv. Må følge med på når de når grensen for hvor mye de kan jobbe, og når de skal hvile.»

Selskapet som kritiseres drives av en nordmann bosatt i det østeuropeiske landet hvor arbeidstakerne rekrutteres.

«Kundebedriftene administrerer arbeidstid. Vi har ingenting med det å gjøre […] Jeg har sett tilfeller på at de har hatt for mange timer. Vi ser det an om det aksepteres.»

Eier, bemanningsselskap


Mange utenlandske, få organiserte

Blant sysselsatte i 2009 var rundt 45 prosent (arbeids-)innvandrere. Dette omfatter ikke innleid arbeidskraft. Forsøk på å kartlegge omfanget av innleie har grunnet lav svarprosent ikke lyktes med å skaffe relativt sikre tall.

Bransjens rundt 10.000 ansatte er i liten grad dekket av tariffavtaler. Antallet medlemmer i Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, som er det klart dominerende forbundet, er på rundt 3000.

 

Les også: Vil du leie en arbeidstaker for testing?

Les også: De nye reglene i arbeidsmiljøloven (LO)

Les også: Bemanningsbransjens mange ansikter

Alt om: Inn- og utleie

Alt om: Stillingsvern



Rapporten

Kristin Alsos og Ragnhild Steen Jensen:

Bemanningsbransjens gråsoner (Fafo-rapport 2013:20)

Oppdragsgiver: LO