hovednavigasjon

Emner 

Seks nøtter for Nordens fagbevegelse

Forskere avslutter treårig granskning av «den nordiske modellen» med å peke på en rekke trusler mot fagbevegelsens posisjon. Fingeren rettes likevel også mot noen gode råd for hvordan bøygene kan unngås.
MOT 2030: Hvilke utfordringer står fagbevegelsen i Norden overfor? Fire fafo-forskere avrunder prosjektet NordMod 2030 med å peke på det de mener er seks sentrale «nøtter».
GRAFIKK: Fafo MOT 2030: Hvilke utfordringer står fagbevegelsen i Norden overfor? Fire fafo-forskere avrunder prosjektet NordMod 2030 med å peke på det de mener er seks sentrale «nøtter».

Hva særpreger de nordiske landenes forhold til spørsmål som blant annet arbeidslivsorganisering, velferd, likestilling og markedskrefter?

I tre år har forskere fra de nordiske landene forsøkt å sette fingeren på hvorfor de nordiske landene troner øverst på de aller fleste lister over verdens mest likestilte, rike og velfungerende samfunn. En «vareopptelling» som de selv kalte det da de presenterte sine oppsummerende funn under arbeiderkongressen til den islandske, svenske, finske, danske og norske fagbevegelsenes samarbeidskomité, SAMAK, 11. september.

De fire Fafo-forskerne bak rapporten har formulert seks ulike utfordringer som de mener fagbevegelsen vil måtte bryne seg på i tiden fram mot og videre fra 2030. Her har de også forsøkt å skissere noen mulige mottiltak for å forhindre nye sprekker i den nordiske modellen.

Fire Fafo-forskere har skrevet sluttrapporten. Med klokken fra øverste venstre hjørne: Jon M. Hippe, Tone Fløtten, Bård Jordfald og Jon Erik Dølvik.
FIRE FAFO-FORSKERE har skrevet sluttrapporten. Med klokken fra øverste venstre hjørne: Jon M. Hippe, Tone Fløtten, Bård Jordfald og Jon Erik Dølvik.

I lett forkortet form (se rapporten, s. 154–173, for mer inngående forklaringer) formulerte de følgende utfordringer:

1: Å skape

Norden har et i verdensmålestokk svært høy sysselsettingsnivå, produktivitet og en god evne til å omstille seg ved behov. Sistnevnte evne trues imidlertid av et trehodet troll advarer forskerne i rapporten.

  1. Globalisering og lavere internasjonal vekst krever hardere konkurranseevne og endringsevne.
  2. Aldringen av befolkningen vil kreve flere ressurser og effektivitet i offentlig sektor
  3. Klimaendringer krever en omlegging av produksjon, livsformer og forbruk.

De ser for seg et behov for følgende handlinger:

  • å fornye reguleringer og skatte- og avgiftssystemer for å fremme klimavennlig forbruk og verdiskaping
  • å utvikle mer slagkraftige, samordnete strategier for FoU og innovasjonspolitikk.
  • å revitalisere det lokale partssamarbeidet og mobilisere organisasjonene i arbeidslivet for å styrke virksomhetenes nyskapings- og omstillingsevne.
  • å utvikle mekanismer for å kanalisere den voksende pensjonskapitalen til samfunnsbyggende investeringer; bytte kortsiktig moderasjon mot langsiktige investeringer og eierskap.
  • å utvikle infrastruktur og storbypolitikk for klimavennlig urbanisering; mer integrerte bolig-, arbeids- og transportmarkeder.
  • å styrke innbyggernes muligheter til å takle klimaomstillingene
  • å stimulere til nyskaping, risikotaking og innovasjon «nedenfra».
  • å bruke det offentliges rolle som økonomiens største eier og innkjøper til mer målrettet å fremme teknologisk fornyelse, omstilling og en grønnere økonomi.

2. Å jobbe

Den nevnte høye sysselsetting har stått sentralt i de nordiske landenes økonomiske og velferdsmessige suksess. De siste 25 årene har imidlertid veksten i sysselsettingsrater flatet ut. Med unntak for de eldre har det vært tendenser til nedgang i flere av de nordiske lande­ne. Selv om Norden ennå skiller seg ut fra andre europeiske regioner, har det også her blitt større forskjeller i lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Skillelinjene mellom kjernen og periferien i arbeidsmarkedet har blitt skarpere.

Jon Erik Dølvik, Tone Fløtten, Jon M. Hippe og Bård Jordfald: Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel?
LES HELE RAPPORTEN:
Fri tilgang til elektronisk versjon med mer inngående forklaringer for hvert punkt på Fafo.no. (NB: PDF-format.)

– Disse utviklingstrekkene betyr at arbeiderbevegelsens kamp for full sysselsetting ikke er vunnet en gang for alle, men må vinnes på ny i de kommende årene. Det vil bli krevende. For arbeiderbevegelsen – hvor mange av medlemmene befinner seg i relativt trygge jobber – er dette «jobb nummer én», understreker forskerne i rapporten.

De satte opp følgende punkt:

  • Skape tilstrekkelig etterspørsel etter arbeidskraft til å bekjempe ledigheten og skaffe sysselsettingsmuligheter også til dem som stiller bak i jobbsøkerkøen.
  • Opprettholde høy yrkesdeltakelse selv om befolkningen eldes, aldersgruppen 25–64 stagnerer, og befolkningsveksten kommer i grupper som har vært kjennetegnet av liten kompetanse og lav yrkesdeltakelse.
  • Legge til rette for økt yrkesdeltakelse blant seniorer (60+), innvandrerbefolkningen og deltidsarbeidende kvinner.
  • Forbedre produktiviteten når sysselsettingsandelen i arbeidsintensive tjenester med lav produktivitetsvekst øker.
  • Styrke jobbmulighetene og yrkeskompetansen blant dem som er utsatt for frafall i skolen og arbeidslivet.
  • Utvikle ordninger for fleksibilitet som øker mulighetene til å kombinere arbeid, familie og fritid
  • Redusere inntektsulikhetene og gjøre det mer attraktivt å arbeide.

3: Å organisere

Organisasjonsgraden har falt merkbart i flere av de nordiske landene de siste årene. Kårene for sosial utjevning kan komme til å svekkes. Lavere produktivitet og dårligere evne til omstilling kan også rammes.

Kritiske spørsmål handler om:

  • å snu nedgangen i fagorganisering.
  • å motvirke tendensene til omgåelse og uthuling av avtalesystemet i utsatte bransjer.
  • å utvikle effektive strategier for å forsterke lønnsgolvet i det åpne arbeids-markedet.
  • å påvirke EU til å styrke grunnleggende arbeidstakerrettigheter i det europeiske arbeidsmarkedet.
  • å få staten/politikerne til å ivareta sitt ansvar for videreutvikling av et balansert trepartssamarbeid.

4: Å dele

Hvordan skal man motvirke glideflukten mot et nytt standssamfunn.

Her gjelder blant annet følgende mål, ifølge Fafo-forskerne:

  • å sikre arbeid for alle samtidig som man opprettholder anstendige lønns- og arbeidsvilkår og unngår større klasseskiller i arbeidslivet med framvekst av et «B-arbeidsmarked» og arbeidende fattige
  • å innrette skatte- og fordelingspolitikken slik at et lite mindretall ikke stikker avgårde med en stadig større del av kaka
  • å balansere kravene om sysselsetting med rausheten i trygdesystemene, slik at de som ikke kan jobbe unngår fattigdom
  • å sikre at svake grupper i de nasjonale arbeidsmarkedene ikke utkonkurreres av (lavtlønte) arbeidsmigranter
  • å stimulere bedrifter og lokale parter til å ivareta interessene både til de som er innenfor og til de som står utenfor arbeidsmarkedet, slik at permanent utstø­ting motvirkes
  • å utvikle bedre virkemidler som fremmer sosial mobilitet ut av lavinntekt og en marginalisert situasjon
  • å opprettholde universalisme og likhet i en situasjon der flere av sosialforsikrin­gene tilbys i arbeidslivet og i avtalesystemet
  • å sette et likhetsmål for den framtidige nordiske modellen som på den ene siden respekterer forskjellene i hvordan folk vil leve sitt liv, og som på den andre siden sikrer økonomisk bærekraft
  • å sikre at ulike grupper slutter opp om målene og virkemidlene i fordelings-politikken? Dette fordrer at likhetsbegrepet og virkemidlene oppfattes som rettferdig i alle grupper og lag av befolkningen

5: Å ta vare på

Hvordan skal man videreutvikle velferdsstaten slik at den ivaretar befolkningens behov for tje­nester og ytelser, samtidig som bærekraften opprettholdes?

Sentrale tiltak handler om:

  • å definere arbeidslinjas grenser, slik at de som ikke kan eller får jobbe i det produktivitets- og kompetansekrevende nordiske arbeidslivet, har en legitim rett til trygghet utenfor arbeidslivet.
  • å fornye den offentlige tjenesteytingen ved å utvikle nye modeller for styring, ledelse og samarbeid.
  • å utvikle modeller for valgfrihet og brukermedvirkning som ikke går på bekostning av idealene om likebehandling.
  • å utvikle omsorgsordninger som legger til rette for reell likestilling og motvirker kjønnssegregering i arbeidslive,
  • å finne en god rollefordeling mellom offentlige, private og frivillige aktører i velferdssamfunnet, uten at det offentlige sier fra seg det overordnete ansvaret for folks trygghet og slik at likebehandlingsprinsippene står ved lag,

6: Å mobilisere

Hvordan skal man skape politisk oppslutning om både verdigrunnlaget i den nordiske modellen og be­hovet for reformer samtidig som koalisjoner med tilstrekkelig bredde og kraft til å fornye modellene?

Her inngår blant annet:

  • å mobilisere grupper som føler usikkerhet overfor utviklingen eller opplever seg som marginalisert økonomisk, sosialt og politisk.
  • å demme opp for høyrepopulismen: Arbeiderbevegelsen er avhengig av å vinne tilbake kjernevelgere som har gått til de nye høyrepartiene.
  • å bygge nye og åpnere partiorganisasjoner: Hvordan kan partiene mobilisere på andre arenaer enn de tradisjonelle partisammenhengene?
  • å utvikle nye faglig-politiske strategier: Større velgerbevegelser og blokkoverskridende alliansebygging stiller spørsmål om arbeidstakerorganisasjonene kan utvide og fornye sine politiske strategier og politiske samarbeidsrelasjoner.
  • å sette dagsorden: Med større enkeltsaksorientering og nye verdikonflikter har det blitt vanskeligere å vinne og beholde eierskap til politiske posisjoner. 
  • å bygge bredere allianser: Samtidig med å bygge bredere allianser rundt verdigrunnlaget for de nordiske modellene, er det for arbeiderbevegelsen viktig å kunne tydeliggjøre hvilke forskjeller i retning og prioritering dette betyr i den løpende politikken.


Nordisk varetelling

Sluttrapporten satte punktum for et treårig forskningsprosjekt som har analysert den nordiske samfunns- og arbeidslivsmodellen – den «nordiske modellen». Fafo har ledet prosjektet, men med en rekke bidrag fra forskergrupper i andre nordiske land.

Prosjektet har forut for sluttrapporten produsert 17 delrapporter og -notat. En liste over dem alle finner du på prosjektets hjemmesider.