Fakta: Egypt og egyptisk fagbevegelse - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

FAKTA: Egypt og egyptisk fagbevegelse

(Hovedartikkel: Skjøre byggesteiner for egyptisk egyptisk fagbevegelse)

Fagbevegelsen i Egypt

  • Egypts nåværende styreform ble etablert i kjølvannet av et militærkupp i 1952. Mange av arbeiderorganisasjonene hadde aktivt støttet de nasjonalistiske kreftene som da tok makten.
  • I 1957 ble Den egyptiske sammenslutningen av fagforeninger (Egyptian Trade Union Federation, ETUF), etablert. Denne var strengt kontrollert av de sentrale styresmaktene. Medlemskap var obligatorisk; streiker forbudt.
  • Dette var i utgangspunktet en frivillig inngått ordning for å skape ro i nasjonsbyggingens første fase. I motytelse fikk arbeidstakerne langt bedre lønns- og arbeidsbetingelser.
  • I prinsippet har ETUF fremdeles monopol på å representere arbeidstakerne, men i praksis utfordres de på grasrota av en rik flora av små og uavhengige fagforeninger.
  • Siden 2006 har antallet streiker skutt i været. I dag er det rundt tre pågående streiker daglig.
  • Disse er imidlertid i all hovedsak sentrert rundt lokale lønns- og arbeidsforhold på den enkelte arbeidsplass, ikke større politiske/nasjonale spørsmål.
  • ETUF er fremdeles mottaker av medlemskontingent fra mange av de fagorganiserte, i tillegg til at de har store verdier i form av eiendom. Manglende annerkjennelse av de uavhengige fagforeningene gjør at de har vanskelig for å innhente kontingenter og motta økonomisk støtte fra internasjonale organisasjoner.
  • Forsøkene på å etablere en uavhengig nasjonal overbygning for de uavhengige fagforeningene – à la LO, YS, UNIO osv. – er fremdeles i startfasen og er svake grunnet manglende økonomisk støtte og interne splittelser.
  • Det fragmenterte bildet gjør det vanskelig å ha oversikten over den egyptiske fagbevegelsen også for utenlandske observatører. Den vektige International Trade Union Confederation endte nylig med å trekke seg ut av landet.
  • Fagforeningene dekker stort sett bare formell sektor i private og offentlige virksomheter. Rundt halvparten av arbeidsstokken jobber imidlertid innen den uformelle delen av arbeidslivet – gatesalg og lignende selvstendig/svart arbeid som ikke er organisert innen en firma-struktur. Fagforeningene har i liten grad lykkes med å nå ut til denne delen av arbeidsmarkedet.
  • Utkastet til en lov som skulle sikre fagbevegelsen full frihet til å organisere seg ble skrevet i kjølvannet av revolusjonen i 2011, men har ikke blitt stemt over i parlamentet.
  • Den siste interimregjeringens arbeidsminister, Kamal Abu ‘Ayta, var en profilert aktivist for den uavhengige fagbevegelsen, men klarte ikke å få loven gjennom. Dagens arbeidsminister, Nahid al-Ashri, blir karakterisert som fagforeningsfiendtlig og «det verste av alle mulige valg» av representanter for fagbevegelsen.
  • FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) svartelistet i 2013 landet for en begrenset periode på grunn av manglende beskyttelse av organisasjonsretten.

Egypt i moderne tid

  • Egypt er verdens 15. og araberverdenens største land med en sterkt voksende befolkning på rundt 86 millioner innbyggere. Statsformen er republikk.
  • Økonomisk er landet under sterkt press.
  • Masseprotester, forsøkt undertrykket ved voldsbruk, endte med avvikling av Hosni Mubaraks styre i 2011. Dette blir gjerne nevnt som et eksempel på den arabiske våren som spredte seg i mange land i Midtøsten og særlig Nord-Afrika i denne perioden.
  • Utviklingen ga mange håp om økt politisk frihet for landets borgere og arbeidstakere.
  • Uro og konflikt har imidlertid blusset opp igjen ved flere anledninger, og ledet til stor usikkerhet om den politiske framtiden.
  • Etter Mubaraks avgang ble det etter hvert åpnet for det første demokratiske valget i landet. På vegne av Frihets- og rettferdighetspartiet, med røtter i Det muslimske brorskap, vant Mohamed Morsi presidentembetet.
  • Hans styre ble svært kontroversielt og endte med at militæret fjernet ham ved makt. Offiseren Abdel Fattah al-Sisi overtok remmene.
  • Konflikten mellom autoritære og demokratiske krefter; mellom militæret, Det muslimske brorskap og liberalere, fortsetter å skape sterke splittelser innen politikk og samfunn for øvrig. 
  • Landet ble okkupert av Storbritannia fra 1882, blant annet for å sikre kontroll over den nyåpnede Suez-kanalen. Formell uavhengighet ble vunnet i 1922. Monarkiet som da ble bærende statsform, ble avviklet ved et militærkupp i 1952. Den såkalte Suez-krisen fulgte under al-Nassers styre.

Følgende ledere har ledet landet innen republikkens rammer:

  • Muhammad Naguib (1953–54)
  • Gamal Abd al-Nasser (1954–70)
  • Muhammad Anwar al- Sadat (1970–81)
  • Muhammad Hosni Mubarak (1981–2011)
  • Mohamad Hussein Tantawi (2011–12)
  • Mohamed Morsi (2012–13)
  • Adli Mansour (2013–14)
  • Abdel Fattah al-Sisi (2014–)

Kilder: Intervju med Kristian Takvam Kindt, NOREF-rapporten Trapped outside politics: Egyptian independent unions’ democratising dilemma, ILO.org, Store Norske Leksikon, engelsk Wikipedia.

(Hovedartikkel: Skjøre byggesteiner for egyptisk egyptisk fagbevegelse)