Skjøre byggesteiner for Egypts fagbevegelse - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Skjøre byggesteiner for Egypts fagbevegelse

Egyptiske fagforeninger har blitt det urolige landets mest vitale og inkluderende sivile bevegelse, ifølge Fafo-forsker. Mangel på anerkjennelse truer imidlertid med å velte hele båten. ILO er bekymret.
PRESSET ARBEIDERKAMP: Mange egyptiske arbeidstakere har grepet til streikevåpenet de siste åtte årene – selv om denne rettigheten mangler hjemmel i Egypts lovverk. ILO plasserte i fjor landet på en svarteliste, men har siden godtatt løfter fra regimet om at de vil lovfeste organisasjonsretten. Lite tyder imidlertid på at den spirende fagbevegelsen får vokse seg særlig sterkere med det aller første.
FOTO: Colourbox PRESSET ARBEIDERKAMP: Mange egyptiske arbeidstakere har grepet til streikevåpenet de siste åtte årene – selv om denne rettigheten mangler hjemmel i Egypts lovverk. ILO plasserte i fjor landet på en svarteliste, men har siden godtatt løfter fra regimet om at de vil lovfeste organisasjonsretten. Lite tyder imidlertid på at den spirende fagbevegelsen får vokse seg særlig sterkere med det aller første.

I mer enn et halvt århundre år var den egyptiske fagbevegelsen i realiteten lagt i lenker, underlagt et strengt kontrollert statsmonopol. Medlemskap var tvungent og streiker forbudt.

Det som i utgangspunktet startet som en frivillig «fredsavtale» i avkoloniseringens første år, skulle ende i system preget av korrupsjon og undertrykkelse.

Ny kraft fra grasrota

Parallelt med den politiske uroen som oppsto utover 2000-tallet, begynte imidlertid arbeidstakerne å våkne. På grasrot-nivå ble nye uavhengige fagforeninger dannet i høyt tempo, og teller nå over tusen i antall. Streiker har blitt dagligdags.

Ifølge Fafo-forsker Kristian Takvam Kindt, som har skrevet en fersk NOREF-rapport om emnet, har disse fagforeningene på få år rukket å bli landets aller sterkeste – og mest inkluderende – sivile drivkraft.

Fafo.no: Forskerside: Kristian Takvam Kindt (åpnes i ny fane)
FAFO-FORSKER Kristian Takvam Kindt har skrevet NOREF-rapporten Trapped outside politics: Egyptian independent unions’ democratising dilemma.

– Spontane gatedemonstrasjoner og politiske protestbevegelser har hatt langt større omfang. Fagforeningene har imidlertid vist seg som en langt mer stabil og vedvarende faktor i det egyptiske sivile samfunn. Relativt sett, er de også langt bedre organisert, forteller han.

Manglende demokratisk bærebjelke

Frie fagforeninger blir av mange teoretikere trukket fram som en bærebjelke i utviklingen av et demokratisk samfunn.

Særlig i europeiske og latinamerikanske land har fagbevegelsen sikret at brede demokratiske rettigheter har kommet hele befolkningen til gode.

Men for at det må skje, må den være med og påvirke lovgivning og reformer av offentlige institusjoner på et nasjonalt nivå.

Dette skjer ikke i Egypt, understreker Takvam Kindt.

– De uavhengige fagforeningene er i så fall avhengige av sterke, disiplinerte føderasjoner som kan tale med én stemme. Forsøkene på å etablere et slikt overordnet forbundsnivå, à la blant annet LO i Norge, har i Egypt endte med konflikter og splittelser. Bildet er derfor svært uoversiktlig, forteller han.

På gyngende grunnlov

Den uavhengige fagbevegelsen trues på flere hold. På sett og vis er bevegelsen tuftet på leirgrunn.

Tross en midlertidig svartelisting av landet fra FNs internasjonale arbeidstakerorganisasjon (ILO), har fremdeles ikke landets lovverk blitt endret slik at det anerkjenner full organisasjonsfrihet (se fakta).

«THE COUNTRY will not rise without the rise of the workers and the workers will not rise without the rise of the country.»

Sitat, egyptisk fagforeningsaktivist

På papiret har fremdeles den statsstyrte føderasjonen ETUF monopol på fagorganisering. Innen mange sektorer kan heller ikke medlemmene melde seg ut. Den har dermed flere millioner medlemmer og en solid økonomi, blant annet plassert i eiendom og andre verdier.

– I offentlig sammenheng er det i hovedsak denne som blir lyttet til, selv om uavhengige fagforeninger og føderasjoner finnes. I mangel på anerkjennelse og støtte står disse i fare for å bli undertrykket og forsvinne helt. Da mister man en mulighet for å kunne organisere arbeidstakerne på en god måte, advarer Takvam Kindt.

Kime til samarbeid

Selv om den egyptiske fagbevegelsen per i dag ikke ser ut til å bli den demokratiske bærebjelken den kan bli, ser Takvam Kindt imidlertid at bevegelsen allerede har en demokratiserende effekt.

For det første ved at de ansatte føler de kan jobbe for bestemte mål og få medbestemmelse over egen arbeidssituasjon, for det andre ved at de fagorganiserte utvikler en demokratisk bevissthet gjennom å samarbeide med andre om å nå disse målene.

«WORKERS' ISSUES are not sectarian issues, like politics and religion. When I fight for workers’ rights, do I fight for only Muslim workers’ rights, or for the right of Muslim and Christian workers? No. The salary does not know religion and has no political affiliation.»

Sitat, egyptisk fagforeningsaktivist; transportarbeid

– I motsetning til tidligere, får fagforeningene gjennomslag for noen av sine mål. At arbeidstakere merker at de kan påvirke sine liv og samfunnet de lever i bidrar slik sett til en demokratisering.

Grasrot-profilen bidrar også til at fagforeningene er en svært åpen møteplass. Sosialister, moderate islamister, salafister, kristne, liberale og helt apolitiske personer kan her møtes og samarbeide om temaer de er enige i.

– At fagbevegelsen, kan organisere på tvers av religiøse og politiske skillelinjer er et av dens største positive trekk. Dette er sjeldent i Egypt og kan på sikt bidra til å dempe den sterke polariseringen, understreker Fafo-forskeren.

Holder seg små

En sentral årsak til at den egyptiske fagbevegelsen er forsiktig med å delta i politiske spørsmål på nasjonalt nivå, er de sterke og skiftende politiske konfliktene som har herjet i landet. Å inngå politiske allianser kan dermed raskt slå hardt tilbake.

Kampen for ofte sårt tiltrengte endringer i lov- og regelverk som styrer arbeidslivet, blant annet forbedringer i forhandlingsmekanismene, lønnsstruktur, innføring av minstelønn og så videre, er det få som tar opp. Ønsket om å stifte et eget arbeiderparti får også lite støtte.

Antall streiker blant egyptiske arbeidstakere, 1998-2013 (klikk for fullversjonen)
ANTALLET STREIKER blant egyptiske arbeidstakere, 1998-2013
(klikk for full størrelse)

Oppslutningen om fagforeningene begrenser seg foreløpig til små lokale slag om lokale lønns- og arbeidsforhold på hver enkelt arbeidsplass. Og siden noe trepartssamarbeid eller regler for ansattes medbestemmelse ikke eksisterer i det folkerike landet, er streik det eneste verktøyet som kan få eiere og lederskap til forhandlingsbordet.

 – Selv om man på et strategimøte i en fagforening som jeg deltok på sa at man først og fremst ønsket endringer i den nasjonale lovgivningen, endte de raskt med å begrense seg til lokale spørsmål om lønns- og arbeidsforhold, beretter Fafo-forskeren fra forarbeidet til rapporten.

Liten tro på Sisi

Arrestasjoner og avskjedigelser av fagforeningsaktivister har forekommet, men er foreløpig av begrenset omfang. Alt tyder likevel på at dagens regime, med Abdel Fattah al-Sisi i spissen, ønsker å styrke den gamle statsorganisasjonen på bekostning av den uavhengige fagbevegelsen, ifølge Fafo-forskeren.

Situasjonen kan derfor raskt bli forverret, tror han. Undertrykking kan imidlertid ha en boomerangeffekt på makthaverne.

– En følge av undertrykking, som man har sett blant annet på Sri Lanka på sytti- og åttitallet, kan også bli at arbeiderbevegelsen blir mer ekstrem og voldelige konflikter oppstå, advarer Takvam Kindt.

Tre farer for vekst

Fafo-forskeren nevner tre store risikoer dersom den egyptiske uavhengige fagbevegelsen går over til å bli en mer samlet og maktbevisst faktor i egyptisk politikk:

  • De vil miste støtten på grasrota ved å overskride primæroppgaven med å forhandle om lønn og konkrete arbeidsforhold
  • Ved å gå inn i en nær allianse med for eksempel et nasjonalt parti, vil de politiske skillelinjene i medlemsbasen bli tydeligere, med intern polarisering og splittelse som følge.
  • Politikken i Egypt blir ansett å være korrupt, sekterisk og fjern fra livene til «vanlige folk». Fagbevegelsen risikerer både reelt og/eller PR-messig å bli trukket inn i dette spindelvevet.

Han tror en varsom nedenfra-og-opp-strategi er den eneste farbare veien dersom fagbevegelsen skal styrke seg og bli en nasjonal aktør.

– På regionalt nivå, utenfor Kairo og den nasjonale scenen, ser man noen lovende kimer til samarbeid. Dette kan man bygge videre på, samtidig som man insisterer på å unngå politiske allianser. Men dette vil nok neppe skje på kort sikt.

Alt tyder imidlertid på at streikepresset fra grasrota vil vedvare.

– Antallet streiker har vært relativt konstant under Mubarak, Morsi og Sisi. De bryr seg ikke om hvem som sitter regjering. De ønsker bare å få sine krav i gjennom. Og når de ikke får det, ser det ut som om de vil fortsette å streike.

 

 

Fafo-forsker Kristian Takvam Kindt har utført 30 dybdeintervjuer med representanter for egyptisk fagbevegelse, samt dykket ned i forutgående forskning og mediedekning. Funnene er samlet i NOREF-rapporten «Trapped outside politics: Egyptian independent unions’ democratising dilemma», publisert 17. juli 2014.


(Tilbake til toppen)


Pekere (engelskspråklige)

ILO.org: Samleside om Egypt

The International Trade Union Confederation (ITUC): Samleside om Egypt

Ahram Online: «Egypt placed on ILO blacklist due to receding workers' freedoms» (7. juni 2013)

The Cairo Post: «Laborers' complaints continue, ILO lifts Egypt off blacklist» (31. mai 2014) 

(Tilbake til toppen)