hovednavigasjon

Emner 

Antall fagorganiserte og organisasjonsgrad i Norge

Mer enn 1,2 millioner norske arbeidstakere var ved utgangen av 2016 medlem i en arbeidstakerorganisasjon. Det er en økning på 118 000 yrkesaktive fra 2006. Antallet lønnstakere økte samtidig med 300 000. Dette betyr at organisasjonsgraden har sunket noe – fra 50,5 prosent i 2006 til 49 prosent i 2016.
1 AV 2 ER ORGANISERT: Organisasjonsgraden blant norske lønnstakere ligger fremdeles og vaker rundt 50 prosent. Over ser du den historiske utviklingen i den totale organisasjonsgraden (sort strek) og fordelingen mellom de ulike hovedsammenslutningene. Fra nederst til øverst, mot høyre: LO, YS, AF (Akademikernes Fellesorganisasjon - nå nedlagt), Akademikerne, UNIO og samlekategorien «andre». Se lenger ned i artikkelen for lenke til forstørret versjon.
Fafo 1 AV 2 ER ORGANISERT: Organisasjonsgraden blant norske lønnstakere ligger fremdeles og vaker rundt 50 prosent. Over ser du den historiske utviklingen i den totale organisasjonsgraden (sort strek) og fordelingen mellom de ulike hovedsammenslutningene. Fra nederst til øverst, mot høyre: LO, YS, AF (Akademikernes Fellesorganisasjon - nå nedlagt), Akademikerne, UNIO og samlekategorien «andre». Se lenger ned i artikkelen for lenke til forstørret versjon.

Andelen av yrkesaktive som er fagorganiserte utgjør den såkalte organisasjonsgraden. Med andre ord beskriver denne forholdet mellom antall organiserte og antall organiserbare (yrkesaktive lønnstakere).

Det er flere måter å finne organisasjonsgraden på. Den kan måles ved hjelp av registerbaserte tall – opplysninger fra organisasjonene – og ved spørreundersøkelser.

For å beskrive organisasjonsgraden over tid, og for å sammenlikne Norge med andre land, brukes tall fra registre.

Arbeidstakerorganisasjonene rapporterer inn medlemstall til Statistisk sentralbyrå (SSB). I organisasjonene er det også medlemmer som ikke er yrkesaktive, som for eksempel pensjonister og studentmedlemmer.

Det er laget kriterier for hvordan tallene skal bearbeides, slik at bare de yrkesaktive telles.

Utviklingen siden 2006

Den norske organisasjonsgraden var på det høyeste rundt 1990 (se figuren ovenfor eller en forstørret versjon).

De siste årene har den totale organisasjonsgraden vært litt synkende – fra 50,5 prosent i 2006 til om lag 49 prosent i 2016. LO og YS har tapt andeler, mens Akademikerne og Unio har styrket sin posisjon.

Målt mot 2006 finner vi følgende endringer:

Tabell 2: Organisasjonsgrad fordelt etter hovedorganisasjon, 2016 og 2006

Hovedorganisasjon

Organisasjonsgrad 

2006 2016
LO 26 24
YS 7 6
Unio 9 10
Akademikerne 4 5
Frittstående 4 4

Samlet

50,5

49

Kilde: Fafo

Styrkeforholdet mellom LO-forbundene og forbund utenfor LO er om lag 49–51. Med andre ord, er knappe halvparten av de fagorganiserte i LO, mens den andre halvparten er utenfor.

Ifølge AKU-tall, er LO den dominerende organisasjonen i privat sektor, med 51 prosent av de organiserte. I offentlig sektor er LO og Unio størst, med henholdsvis 38 og 34 prosent av de organiserte.

I antall fordelte medlemmene seg som følger i 2016:

Tabell 1: Antall medlemmer i hovedorganisasjonene (2016).

Hovedorganisasjon

Medlemmer
(totalt) 2016
LO 917 122
YS 215 591
Unio 349 219
Akademikerne 199 174
Frittstående 132 873

Samlet

1 813 979

Kilde: SSB

Store forskjeller mellom privat og offentlig

Organisasjonsgraden undersøkes også ved hjelp av spørreundersøkelser. Her får vi vite mer om hvordan dette ser ut i ulike sektorer og bransjer.

Det er for eksempel stor forskjell på privat og offentlig sektor. I offentlig sektor er 80 prosent av arbeidstakerne organisert, mens andelen i privat sektor er på 38 prosent.

Norden leder an

Organisasjonsgrad blant lønnstakerei utvalgte land
ORGANISASJONSGRAD blant arbeidstakerne i utvalgte land 2013/2012.
Forstørret versjon

Det er store forskjeller mellom land i  andel organiserte lønnstakere. Den aller høyeste organisasjonsgraden finner vi i Norden. Bortsett fra de nordiske landene, er det bare Belgia som har en organisasjonsgrad på 50 prosent eller mer.

Finland, Sverige, Danmark og Belgia har en ordning der arbeidsledighetstrygden er (eller har vært) knyttet til medlemskap i en fagforeningsdrevet a-kasse. Ordningen med a-kasser er vanligvis den viktigste forklaringen på den særlig høye organisasjonsgraden i våre nordiske naboland. I Norge har vi i mange år hatt en statlig arbeidsledighetstrygd. Dette forklarer at det er færre organiserte her enn i de nordiske nabolandene.

I den andre enden av skalaen, er det mange land som har en organisasjonsgrad på rundt 20 prosent eller lavere. Dette gjelder store, europeiske land som Tyskland, Spania og Frankrike. Sistnevnte har under 10 prosent organiserte arbeidstakere.

Det er OECD (Organisasjonen for samarbeid og utvikling) som har beregnet tallene i de landene som er med i figuren vist ovenfor. Tallene for Norge, slik OECD beregner dem, ligger litt høyere enn det Fafo beregner.

Fafo vil snart publisere 2016-tallene i et eget notat. Imens, for en bredere (men eldre) gjennomgang enn denne artikkelen, kan du lese vårt forrige notat på feltet: Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2014