Skip to main content

 

Temaside:

Demokrati på arbeidsplassen

Det norske arbeidslivet preges av sterk grad av medbestemmelse og medvirkning fra arbeidstakernes side – såkalt bedriftsdemokrati. Enkelte av rettighetene og pliktene er nedfelt som lover og vil gjelde alle, mens tariffavtaler gjerne utvider omfanget betraktelig der de gjelder. Størrelsen på arbeidsplassen vil også ha mye å si for hvilke krav og rettigheter som gjelder.

 

Bedriftsdemokrati – alle våre artikler

1–10

Gode skussmål for korona-samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse
Men tillitsvalgte har i mindre grad opplevd å ha innsikt i økonomiske konsekvenser, så vel som reell påvirkning på beslutninger som har påvirket arbeidstakerne.
Offentlig ansatte ved styrebordet – representasjon i det stille?

I offentlig eide virksomheter med minst 30 ansatte har arbeidstakerne rett på å være representert i styret. En ny gjennomgang viser at ordningen er svært godt benyttet og at representantene ofte har ganske mye påvirkning i enkeltsaker.

Bedriftsdemokrati i nedoverbakke

I selskaper med minst 30 ansatte har arbeidstakerne rett på å være representert i styret. En ny gjennomgang viser at det er blir stadig færre arbeidstakere som er dekket av ordningen. Mellom 2015 og 2018 sank andelen med fra 61 til 55 prosent av arbeidstakerne.

Slik skal de ansatte ha et ord med i laget

Det norske arbeidslivet har en rekke lover og avtaler for hvordan de ansatte har rett til medbestemmelse og innflytelse på arbeidsplassen. Her følger en oversikt over hva som gjelder ifølge lover og avtaler.

Undersøkelse: Mer toppstyrt og byråkratisk ledelse

Norske arbeidsplasser er i noen grad blitt preget av et sterkere hierarki, ifølge en spørreundersøkelse blant verneombud, tillitsvalgte og ledere. Tillit og respekt mellom partene står likevel fremdeles sterkt.

Løpe fortere, tjene mer – kortere frister, mer ansvar…

En undersøkelse av kårene for medbestemmelse og medvirkning i det norske arbeidslivet antyder at arbeidshverdagen har blitt travlere for arbeidstakere de senere årene.

Stabile kår for demokrati på arbeidsplassen

Arbeidstakerne skal ha et ord med i laget på norske arbeidsplasser. De bedriftsdemokratiske ordningene som skal trygge dette synes å være på plass, men det er variasjon i både kvalitet og utbredelse etter sektor og bransje, viser en ny bred gjennomgang.

Arbeidslivets laginndeling

I Norge veksler partene ofte sømløst mellom å være arge motstandere og lojale samarbeidspartnere.

Manglende medbestemmelse på jobben: et demokratisk problem

Ansattes rett til medbestemmelse er en grunnstein i det norske arbeidslivet. Flere hull i grunnplanet kan bety at byggverket står mer ustødig enn vi tror.

Styrerommene tømmes for ansatte

Bruken av ordningen med at ansatte skal være representert i styrene har stupt de siste tre årene. 2016-tall viser at ansatte kun var representert i styret i 18 prosent av aksjeselskap med mer enn 30 ansatte – ned hele 10 prosentpoeng på tre år.

11–20

Hva er forskjellen på tillitsvalgt og verneombud?

To ulike roller – men begge skal ta seg av de ansattes ve og vel.

Ingen innflytelse gjennom bedriftsforsamlingen

Bedriftsforsamlingen har liten verdi for ansattes innflytelse. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra Fafo. Den viser også at antallet bedriftsforsamlinger er svært lavt: bare 17 norske selskap eller konsern har valgt å opprettholde ordningen.

Stort potensial for ansattes styrerepresentasjon

Nye tall viser at bare 25 prosent av selskapene i Norge har ansatterepresentanter i styret. Det er et stort potensial for forbedring. Representasjon i styret er viktig for samarbeidet på arbeidsplassene.

Utenlandske arbeidstakere i norske styrer?

I 2013 kontrollerte norske selskap 4500 selskap i utlandet. I disse selskapene var det om lag 290 000 arbeidstakere, og de hadde en omsetning på rundt 1159 milliarder kroner, viser tall fra SSB. Ansatte i utenlandske datterselskap kan bli valgt som representanter i konsernstyrene. Men dette er en mulighet som er lite kjent – og lite brukt.

Fortsatt få kvinner i europeiske styrerom

Fersk rapport støtter krav om at alle EU-land må innføre kvotering à la Norge.

En venneløs forsamling?

Bedriftsforsamlingen var på sett og vis en overgangsordning som mistet sitt mål. På eiersiden mener mange at ordningen er mer eller mindre irrelevant.

Fakta: Hva er en bedriftsforsamling?

Bedriftsforsamlingen er en del av det bedriftsdemokratiske systemet i Norge.

Utenlandsk eierskap negativt for medbestemmelse

Hva er forutsetningene for medbestemmelse i norske bedrifter? Og er utenlandske eiere mindre opptatt av bedriftsdemokratiet enn norske eiere?

Kjennetegn ved New Public Management

Hva er egentlig New Public Management (NPM)? En enkel forklaring er at det er en sekkebetegnelse for god organisering og ledelse, der forskjellene mellom privat og offentlig sektor er visket ut.

Bedriftsdemokratiets tilstand

Det norske arbeidslivet regnes om et av verdens mest demokratiske. Rettigheter til medbestemmelse og medvirkning er viktige stikkord. Men rettighetene må praktiseres for å ha betydning. At det finnes tariffavtale, fagforening og tillitsvalgte på en arbeidsplass er viktig for at ordningene skal virke. Imidlertid viser forskningen at kunnskapen om medbestemmelse og bedriftsdemokrati er svak