hovednavigasjon

Emner 

Hvordan sikre tariffavtalene en lysende framtid?

Presset mot de norske tariff-systemet kommer fra flere hold. Men mulige mottrekk finnes, forteller Fafo-forsker.
TALL BAK SAMARBEID: Andelen fagorganiserte har mye å si for hvorvidt tariffavtalene og partssamarbeid forblir sentrale mekanismer for å regulere norsk arbeidsliv. Selv om totalandelen holder seg relativt stabil er det store bransjeforskjeller. Figuren viser utviklingen i organisasjonsgrad blant arbeidstakerne, fordelt på hovedsammenslutning (LO, YS, Unio, Akademikerne, andre). Se lenger ned i artikkelen for fullformat.
Bakgrunnsfoto: Colourbox, grafikk: Fafo TALL BAK SAMARBEID: Andelen fagorganiserte har mye å si for hvorvidt tariffavtalene og partssamarbeid forblir sentrale mekanismer for å regulere norsk arbeidsliv. Selv om totalandelen holder seg relativt stabil er det store bransjeforskjeller. Figuren viser utviklingen i organisasjonsgrad blant arbeidstakerne, fordelt på hovedsammenslutning (LO, YS, Unio, Akademikerne, andre). Se lenger ned i artikkelen for fullformat.

Vil vi at arbeidslivet skal reguleres ved lov eller tariffavtaler?

Det norske arbeidsmarkedet lener seg tungt mot sistnevnte. Lovverket spiller imidlertid også inn, både for å styrke partssamarbeidet og for å sette minstestandarder for også den uorganiserte delen av arbeidslivet.

– Tariffesting gir partene kontroll. Ulempen er at tariffavtalene ikke gjelder alle. Lovfesting, på den andre siden, tar kontrollen fra partene og lovene kan ikke endres så lett. Reguleringen vil dessuten være avhengig av det til enhver tid styrende politisk flertall, oppsummerte forskningsleder Kristin Alsos ved Fafo under et seminar om framtidens tariffavtaler.

Fare for tapt interesse

Selv om det er bred enighet om at den såkalte norske/nordiske modellen leverer er den ikke automatisk fredet av den grunn. Ordningen er under press fra flere kanter (se lenger ned i artikkelen).

Kristin Alsos holdt et innlegg under et Fafo-seminar om «framtidas tariffavtaler».
FORSKNINGSLEDER Kristin Alsos presenterte forslagene under et Fafo-seminar om «framtidas tariffavtaler» 30. november. 

Et sterkt partssamarbeid er avhengig av at også arbeidsgiverne ser egeninteressene av den. Samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi kan her havne i klinsj.

Et helt ferskt eksempel på mulige utfall er den finske arbeidsgiverforeningen EK. Den vedtok nettopp at de ikke vil inngå sentrale tariffavtaler etter 2017.

– Selv om ikke alle er enige, er det en aksept der ute for at bedrifter kan være gode arbeidsgivere uten å ha tariffavtale. Dersom tariffavtalene innebærer flere begrensninger enn løsninger blir dette et problem for arbeidsgiverorganisasjoner som NHO og deres medlemsbedrifter, advarte Alsos.

For å forhindre at tariffavtalene taper terreng viste Alsos til tre aktuelle mottrekk:

1. Mer allmenngjøring

Allmenngjøring av tariffavtaler er en lovregulert «sikkerhetsmekanisme» som sørger for at bransjer med useriøse bedrifter uten tariffavtale må operere med minstestandarder.

En eventuell endring må være rettet mot å få flere avtaler allmenngjort, at vedtakene gjelder flere av avtalenes bestemmelser, og at vedtakene kommer på plass raskere og mer effektivt enn i dag, understreket Alsos:

– Dette er én mulighet til å utvide tariffavtalenes dekningsområde. Og da ikke bare lønnsbetingelser, men også andre standarder som partene har avtalt. Dette vil stoppe konkurransevridningen fra organiserte til uorganiserte bedrifter. Muligens vil det også øke rekrutteringen til arbeidsgiverforeningene, siden flere bedrifter vil trenge hjelp til å forstå systemet, oppsummerte hun.

2. Flere tariff-unntak

Dette handler om å gjøre det lettere å fravike lovgivning gjennom tariffavtaler.

For eksempel har arbeidsmiljøloven flere åpninger for at andre gjerne mer bransje- eller virksomhetstilpassede vilkår kan avtales gjennom tariffavtale enn det loven som hovedregel krever.

– Et uttrykk for at dette fungerer og er attraktivt er at virksomheter uten tariffavtaler mener loven må endres slik at også de får fordelene av denne fleksibiliteten, sa Alsos.

– En annen mulighet er lovregulering som sier at dersom virksomheten er bundet av tariffavtale, slipper de helt å forholde seg til enkelte lovbestemmelser, la hun til.

3. Mer vekt på lokale forhandlinger

Å gjøre tariffavtalene mer fleksible slik at flere forhold kan avtales lokalt (fagforening) framfor sentralt (fagforbund).

– Dette har de gjort i Danmark. Men mer lokalt makt krever også mer kompetente lokale parter og at arbeidsgiver legger til rette for de tillitsvalgte. Spørsmålet er også om arbeidsgiveren ønsker den delen av pakken og om det er realistisk å få til. En vridning mot lokale forhandlinger vil også innebære at man i mindre grad kan trekke med grupper av lavlønte i lønnsøkningen, fortalte Alsos.

Organisasjonsgrad blant norske lønnstakere – fordelt på hovedsammenslutning
ORGANISASJONSGRAD blant norske lønnstakere.
Forstørret versjon


Se også hovedartikkel.
Organisasjonsgrad blant arbeidsgivere i ulike hovedsammenslutninger, privat sektor. Som andel av lønnstakerne. Fem- og ettårsintervaller.
ORGANISASJONSGRADEN på arbeidsgiversiden i privat sektor.
Forstørret versjon

Se også hovedartikkel.

Hva er problemet?

I dag er drøyt halvparten av arbeidstakerne i Norge organisert i en fagforening.

Det er like fullt store forskjeller mellom privat og offentlig sektor. I offentlig sektor omfatter tariffavtalene alle, og organisasjonsgraden har holdt seg stabil over tid.

I viktige deler av privat sektor har organisasjonsgraden gått ned og tariffavtaledekning blitt mindre.

Dette kan på sikt redusere muligheten til å bruke forhandlinger om og bestemmelser i tariffavtalene for å påvirke utviklingen i arbeidslivet.

Når tariffavtalene svekkes, påvirker dette også mulighetene for partssamarbeid på bedriftsnivå.

Stor tilgang på arbeidskraft som er villig til å jobbe for lavere lønn og dårligere betingelser påvirker også bildet.

Situasjonen blir neppe lettere nå mange av dagens flyktninger skal ut i jobb.

Vriene tjenester

En stor utfordring er at organisasjonsgraden er som lavest der behovet for å ha en fagforening er størst, nemlig i den voksende tjenestesektoren. Et fagforbund er avhengig av å verve nok medlemmer på en bedrift til å kreve en tariffavtale, noe som er vanskelig i deler av arbeidsmarkedet.

Organisasjonsgraden og tariffavtaledekningen er også på vei ned i industri og bygg- og anlegg. I bedrifter med tariffavtale står fortsatt fagforeningene sterkt, målt ved medlemstall. Men stadig flere jobber i bedrifter uten tariffavtale.

Fra arbeidsgivernes side kan tariffavtalene oppleves som begrensende og dyre. Dette kan påvirke konkurranseforholdet mellom bedrifter med og uten tariffavtale.


Fafo-seminaret om «framtidas tariffavtaler» var en markering av at avdøde Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke ville ha fylt 50 år 30. november: CV og minneord.