Hva er en hybrid pensjonsordning? - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Hva er en hybrid pensjonsordning?

En hybrid kalles også «forsikret tjenestepensjon». Dette produktet har egenskaper både fra ytelsesordninger og innskuddsordninger. Så langt er det nesten ingen som har denne ordningen.

Av Geir Veland og Jon M. Hippe

Foretak i privat sektor kunne fra 1. januar 2014 velge hybridordningen. Det er tjenestepensjonsloven fra 2014 som åpner for dette.

Hybrid – eller forsikret tjenestepensjon - er innskuddsbasert i form, og har de samme maksimale innskuddssatsene som i innskuddspensjonene. Disse er 7 prosent av lønn inntil 7,1 G (grunnbeløp i folketrygden – 1G=90 068 kroner i 2015). For lønn mellom 7,1 G og 12 G er det et tilleggsinnskudd på opp til 18,1 prosent av lønn. Minstekravet er 2 prosent av lønn.

Ordningen skal gi samme livslange pensjonsytelse for kvinner som menn. Innskuddet er derfor høyere for kvinner, og kommer som et tillegg til innskuddssatsene.

Konflikttema i tariffoppgjørene

Så langt er utbredelsen av hybride tjenestepensjoner tilnærmet lik null. Ordningen diskuteres i noen tariffområder. Det er strid mellom partene når det gjelder utformingen av ordningene, noe som tyder på at dette kan bli et konflikttema i flere tariffoppgjør i tiden som kommer.

Foretaket kan velge om sparingen skal reguleres opp med alminnelig lønnsvekst (som i folketrygden) eller lønnsveksten i foretaket. Det åpnes for at det er avkastningen på innskuddet som avgjør veksten i pensjonskapitalen. I så fall skal det utstedes en nullgaranti (det vil si en garanti mot verdifall på innskuddene), og foretaket betaler en premie til pensjonsleverandøren for dette. Det kan også åpnes for individuelt investeringsvalg, noe som gjør ordningen svært lik innskuddspensjon

Innskudd + oppregulering = pensjonsnivå

Pensjonsnivået er avhengig av de samlede innskuddene i opptjeningstiden med tillegg av oppreguleringen. Dersom arbeidstakeren har individuelt investeringsvalg, har vedkommende avkastningsrisiko, så fremt ikke pensjonsordningen har fastsatt noe annet eller det er avtalt med pensjonsinnretningen (garanti mot verdifall).

Det kan avtales at de ansatte skal betale innskudd til pensjonsordningen. Dette krever i så tilfelle en avtale mellom foretaket og 2/3 av de ansatte eller fagforening som representerer minst 2/3 av de ansatte. De ansatte kan betale inntil halvparten av det totale innskuddet. I så fall må de også dekke halvparten av kostnadene (administrasjon, forvaltning m.m.)

Dødelighetsarv

Dersom et medlem av pensjonsordningen dør i opptjeningsperioden tilfaller opptjent pensjonskapital de øvrige medlemmene i ordningen. Ved død i utbetalingstiden, går restkapitalen tilbake til kollektivet og til finansieringen av de løpende pensjonsutbetalingene.

Regulering av løpende pensjoner

Løpende pensjoner kan reguleres med alminnelig lønnsvekst, fratrukket 0,75 prosent (som i folketrygden). Reguleringen dekkes av avkastningen på pensjonsbeholdningen til de som har tatt ut pensjon.

Pensjonsuttak og utbetalingstid

Prinsippet i forsikret tjenestepensjon (hybrider) er at pensjonsuttaket er nøytralt. Det vil si at den samlede pensjonsutbetalingen skal være den samme uavhengig av når pensjonen tas ut. Man kan ta ut pensjon fleksibelt fra fylte 62 år, og kombinere dette med videre arbeid uten avkortning av pensjonen. Utbetalingstiden i forsikret tjenestepensjon er i hovedregelen livsvarig. Det kan fastsettes en tidsbegrenset utbetalingstid, men den skal minst være til fylte 80 år.

Et spørsmål om risikofordeling

Valg av pensjonsordning handler om risiko og hvordan denne skal fordeles. Sagt på en annen måte: er det arbeidsgiver eller arbeidstaker som skal bære den største risikoen?

I de tradisjonelle ytelsesordningene bærer arbeidsgiver den største risikoen, mens arbeidstakerne har ganske forutsigbare pensjoner. I innskuddspensjonene er risikofordelingen motsatt: arbeidstakerne har avkastningsrisikoen.

I de hybride tjenestepensjonene (forsikret tjenestepensjon) kan et foretak velge ulike måter å regulere både opptjening og løpende pensjoner på, og således vil fordelingen av risiko mellom arbeidsgiver og arbeidstaker være avhengig av de valg som gjøres. Generelt er risikoen jevnere fordelt enn i de to andre ordningene.

Trenden er nå at ytelsesordningene er på vei ut i privat sektor. Virksomhetene legger om til innskuddspensjoner.

Les også: Bedriftene flykter fra ytelsespensjon