Spar til pensjon gjennom bedriften - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Spar til pensjon gjennom bedriften

Hvordan bør arbeidstakere i privat sektor spare til pensjon? Vanligvis er det bedriften som betaler sparepremien i innskuddspensjonene. Men regelverket tillater at også de ansatte kan spare gjennom bedriftenes pensjonsordninger. Det vil lønne seg.

Hvilke regler gjelder for ansattes sparing? Hvis bedriften har en innskuddspensjon, er det ganske strenge krav. Ifølge innskuddspensjonsloven må alle ansatte være med på en slik egensparing. Det vil si at én eller få ansatte kan stoppe denne muligheten.

I den nye tjenestepensjonsloven (produktene omtales som «hybrider»), er det ikke så strenge regler. I slike ordninger kreves det tilslutning fra to tredeler av de ansatte. Alternativt kan fagforeningen inngå en avtale med arbeidsgiver om slik sparing (fagforeningen må da representere minst to tredeler av de ansatte).

Innskuddspensjon er en ren spareordning. Forsikret tjenestepensjon er innskuddsbasert av natur, men har noen forsikringselementer i tillegg.

Les mer om de ulike tjenestepensjonsordningene i artikkelen «Alle har rett på tjenestepensjon» (arbeidslivet.no)

To sparemuligheter

I dag finnes det to muligheter for sparing til pensjon: 1) individuell pensjonsspareordning (IPS) og 2) individuell sparing i kollektiv tjenestepensjon hos arbeidsgiver.

IPS-ordningen ble etablert i 2008 og erstattet IPA-ordningen, som ble avviklet i 2006.

I IPS-ordningen kan du spare inntil kr. 15 000 i året og få 27 prosent i skattefradrag. Midlene er bundet til du blir 62 år. Utbetalingstiden er minst 10 år. Avkastningen i spareperioden er skattefri og det betales ikke formuesskatt av sparebeløpene. Når du tar ut IPS-pensjonen betaler du vanlig pensjonsbeskatning. Du kan velge en rentegaranti i sparetiden. De årlige kostnadene er beregnet til om lag 2 prosent.

Taper 385 000 kroner

Hva er forskjellen på å spare i en IPS-ordning og i bedriftens innskuddspensjonsordning?

For eksempel: Årsinntekten er på kr. 430 000 og bedriften har et innskudd på 7 prosent, hvorav du og de øvrige ansatte betaler halvparten av innskuddet (det vil si 3,5 prosent). I kroner utgjør dette 15 000 (altså den samme summen som i eksemplet med individuell ordning). Hvilken spareordning vil gi mest kroner til pensjon? Vi antar at sparetiden er 35 år og at avkastningen er på 4 prosent for begge tilfellene.

Etter 35 års sparing har du tjent opp omlag 1 150 000 i innskuddspensjonsordningen (av egen sparing). I IPS-ordningen vil ha spart opp ca. kr. 385 000 mindre, det vil si omlag 765 000 kroner. Dersom pensjonen utbetales over 15 år, blir den årlige pensjonen henholdsvis kr. 76 500 og kr. 51 000. Differansen er på 25 500 kroner i året. Hva skyldes forskjellen?

Lavere kostnader

Forskjellen ligger i kostnadene. Ifølge innskuddspensjonsloven skal bedriften betale alle kostnadene i pensjonsordningen, herunder honorarer til pensjonsleverandøren for administrasjon og kapitalforvaltning. De ansatte betaler med andre ord ikke en eneste krone. Unntaket her er dersom ordningen også har et individuelt investeringsvalg og du gjør endringer i din portefølje. Sistnevnte representerer imidlertid en relativt lav administrativ kostnad.

I den individuelle sparingen (IPS-ordningen), må du betale alle kostnadene selv. Her er dessuten kostnadene langt høyere enn i de kollektive ordningene. Denne forskjellen representerer en reduksjon i årlig pensjon med om lag 33 prosent sammenlignet med den kostnadsfrie sparingen i bedriftens innskuddspensjonsordning.

Spleising på kostnadene

I forsikret tjenestepensjon (hybrid-varianten) er regelen annerledes. Her heter det at det «…kan avtales (mellom arbeidsgiver og de ansatte) at inntil en forholdsmessig del av de premier og kostnader som foretaket skal dekke….., skal dekkes av de medlemmer som omfattes av tilskuddsordningen».

Det vil si at dersom de ansatte betaler inn halvparten av det samlede innskuddet, eksempelvis 3,5 prosent, så kan man avtale at de ansatte også skal dekke opp til halvparten av kostnadene (administrasjon og forvaltning). Kostnadene skal i så fall trekkes fra den årlige avkastningen. Det vil likevel være mer lønnsomt for den enkelte å spare i bedriftens pensjonsordning enn i en individuell ordning.

Trygt å velge kollektiv forvaltning

I kollektiv forvaltning er det bedriften som bestemmer hvordan innskudd og kapital skal forvaltes. Et viktig spørsmål ved sparing fra de ansatte er nettopp hvordan kapitalen skal forvaltes. Det er grunn til å tro at den alminnelige kunnskapen om dette er beskjeden. Av denne grunn kan det være aktuelt å velge kollektiv og ikke individuell forvaltning, og forvaltningsstrategi kan gjøres i fellesskap av partene i bedriften.

Forbehold

I disse eksemplene er det ikke vurdert om egenbetaling i bedriftens pensjonsordning vil ha konsekvenser for lønnsveksten. Det er heller ikke tatt hensyn til virkningen på marginalskatten ved pensjonsuttak.