Skip to main content

 

Tall og fakta om

Utdanning, opplæring og kompetanse

Utdanning og opplæring er den viktigste måten å tilpasse oss arbeidsmarkedets behov og å utvikle det videre. Etter grunnskolen, står det primære valget mellom fag- og yrkesopplæring eller forberedelse til høyere utdanning ved høyskoler og universiteter. Også i selve arbeidslivet vil kurs og kompetanseutvikling – eller så kalt livslang læring – være viktig.

For en stadig større andel av yrker er utdanning en forutsetning for å komme inn på arbeidsmarkedet. Endringene i arbeidslivet har ført til en dramatisk nedgang til sysselsetting av ufaglærte. Dette er en viktig årsak til bekymringen for frafallet i videregående opplæring.

 

Alle våre artikler om temaet

1–10

Hvordan kan flere gå på fagskole uten å måtte flytte?

Fagskolene tilbyr viktig påfyll for ikke-akademiske fag. For mange blir det likevel for langt og kronglete å delta fysisk. Kan nettbaserte studier i større grad brukes – også for praktiske fag?

Elev-flukt fra restaurant- og matfag
Utdanningsprogrammet sliter med få søkere, høyt frafall – og stedvis skrantende lærling-ordning.
Menneske mot roboter: Hva kan vi vente oss?
Én av tre norske arbeidstakere vil miste jobben til en robot i løpet av de neste to tiårene, blir vi fortalt i media. Tallet er likevel trolig overdrevet. Og Norge er bedre rustet enn mange andre land.
Norske fagbrev snakker nå fem språk

Et knippe polske og tyske fagbrev har kunnet oversettes til norsk i vel et år. Nå har også arbeidstakere fra de baltiske landene fått muligheten – og en rekke nye fagutdanninger blitt lagt til på lista.

Hvilken utdanning søker dagens unge seg til?

Hvor mange søker seg til de ulike utdanningsprogrammene – på videregående og i høyere utdanning?

Utdanning blant norske arbeidstakere

Hvordan måler vi utdanningsnivå – og hva slags utdanning er vanligst i Norge? Her finner du noen sentrale tall og definisjoner.

Fagbrev-ros lettere glemt i hverdagen

Fagbrev har fått en sterkere plass blant de ansatte i barnehager og skoler. At utdanningen utgjør en reell forskjell på arbeidsplassene preges synes likevel å preges av tilfeldigheter, påpeker Fafo-forskning.

Fagbrev for voksne demper sosiale forskjeller

Mange barn av kvinner uten utdanning ender opp i samme bås. Muligheten til å ta fagbrev som voksen er et mottiltak som fungerer. Det demper sosial ulikhet.

Byggenæringen vokser – men svikt i rekrutteringen blant unge

Arbeidsinnvandrere sto for 4 av 5 av de nye jobbene.

Hvem kjenner arbeidslivets behov best?

Et tett samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet er viktig for å sikre både faglært arbeidskraft og nødvendig omstilling. Men har partene nok innflytelse og engasjement?

11–20

Hvordan fungerer den norske fagopplæringen?

Hva er yrkesfag? Og fagbrev? Her får du noen grunnleggende tall og fakta om denne formen for yrkesopplæring.

Tillitsvalgte bidrar til å skaffe flere læreplasser

Halvparten av de tillitsvalgte har tatt initiativ til at virksomheten skal ta inn lærlinger på arbeidsplassen. Det viser tall fra LOs tillitsvalgtpanel.

Nå kan utenlandske fagarbeidere endelig bli godkjent

I oktober får fagarbeidere fra Tyskland og Polen anledning til søke om å få utdanningen sin godkjent i Norge. I første omgang gjelder dette følgende yrker: rørlegger, tømrer, betongfagarbeider, frisør og kjøttskjærer.

1 av 4 «frafalne» fullfører videregående som voksne

Den «andre sjansen» til å fullføre videregående viktig for mange, skal man dømme ut fra 1973-kullets livsløp.

Fakta: Tre ulike regimer for fagopplæring

Hvem som styrer hvordan lærlinger behandles kan variere sterkt fra land til land. Forskerne deler gjerne forskjellene inn i tre ulike ytterpunkt.

Bør staten dytte mer lærling-ansvar over på bedriftene?

I Norge har staten en langt mer omfattende rolle i styringen av lærefagene enn i Danmark. Arbeidslivet selv kan altså ha et mer overordnet ansvar – også i sterke velferdsstater.

Bruk av lærlinger: Kynisk utnyttelse eller uselvisk bidrag til vårt felles beste?

Bedrifter og virksomheter er ikke nødvendigvis interesserte i å se forbi egen nesetipp. Andre vil imidlertid gladelig ofre noe profitt på samfunnets alter.

Fakta: Den norske modellen for lærefag

Hvordan fungerer det norske systemet for læreplasser? Her får du en oversikt over de økonomiske og praktiske detaljene.

Partene har forpliktet seg til å sikre alle yrkesfag-elever læreplass

Rundt 30 prosent av elever som søker om å oppnå fagbrev ved praksis i en bedrift får ikke læreplass. Partene har inngått en avtale om å senke tallet, iallfall for «kvalifiserte søkere», til 0.

Yrkesfagenes historie i Norge

Fra tradisjonen med laug til dagens modell har norske lærlinger opplevd en rekke liberaliseringer og innstramninger – før staten til sist tok et større ansvar.

Flere artikler

Trykk for hele lista
Hva er yrkeskvalifikasjonsdirektivet?

EØS-borgere skal kunne utøve yrket sitt, uansett hvor de befinner seg i EU/EØS-området. Det er målet med det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet, som ble innført i Norge i 2009. Men du må ha fullført utdanningen etter 1995 for å ha denne rettigheten.

Hvem skal lage maten?

Elevene har flyktet fra restaurant- og matfag. Utdanningsprogrammet sliter med få søkere, høyt frafall – og stedvis skrantende lærling-ordning.

Umotiverte og usikre elever skaper søl på kjøkkenet

Restaurant- og matfag skårer dårlig på interesse blant søkere og gjennomføringsevne. Hva mener lærere og elever selv er problemet?

Hva skjer når kompetansen er ukjent?

Hva kan egentlig en sykepleier fra Syria, og hva tilsvarer en mastergrad fra Aleppo i norske studiepoeng? En syrisk lege risikerer å bruke like lang tid på godkjenning, som norske medisinstudenter bruker på utdanningen.

Ingen stemmer piano, 684 klipper hår

Spennet er stort i hvor mange videregående skoler som tilbyr ulike fag innen design og håndverk. Se en oversikt over antallet fagtilbud og elever her.

Stup i interessen for design og håndverk

Videregående-tilbudet sliter i motbakke. Enkelte fag står i fare for å forsvinne helt. Tidsånden er én ting, men en ullen fagprofil bidrar trolig også til svak rekruttering, mener Fafo-forskere.

Både lyst og avsky kan prege valg av videregående-linje

Hvor går man etter ungdomsskolen? Intervjuer med ferske videregående-elever viser at tilfeldigheter, manglende informasjon og læringstrøtthet kan påvirke vel så mye som ungdommens positive ønsker. Her får du utdrag fra intervjuer med elevene, direkte fra et ferskt forskningsarbeid.

Skal jeg jobbe i barnehage, eller?

Etter første året på videregående, må helse- og oppvekstelevene ta nye viktige og vriene valg. Her får du utdrag fra intervjuer med elevene, direkte fra et ferskt forskningsarbeid.

Store kjønnsforskjeller i yrkesfagene

«Kvinnefag» leder i langt sterkere grad til deltidsstillinger. De har også dårligere muligheter for videre utdanning enn «mannsfag».

Stor frykt for at ny teknologi vil erstatte arbeidstakere

1 av 3 LO-tillitsvalgte frykter færre ansatte på arbeidsplassen de nærmeste årene på grunn av ny teknologi og automatisering.

Godt alternativ til læreplass?

Hva skjer med ungdom som ikke får læreplass? Så langt er disse henvist til skolen. Et alternativ opplegg er testet i fem fylker. Resultatet er at nesten halvparten av elevene i prøveprosjektet enten har fått godkjent fagbrev eller vanlig læreplass.

Lite tid til fag for barnehage-sjefer

Kun 1 av 10 bruker mest tid på pedagogisk ledelse, påpeker Fafo-rapport. Dette til tross for at loven krever at dette skal være en høyt prioritert oppgave.

Barnehagers papirarbeid skyves raskt nedover

Pedagogiske ledere kan ofte få mer fagansvar når barnehage-styreren bindes opp av rapportering. De kan også få delegert oppgaver som har lite med barnas læring å gjøre, påviser Fafo-rapport.

Håp for hjelpende hender i taste-trøbbel

Digitale hjelpemidler har også inntatt helse og omsorg-fagene. Selv om noen har hatt store behov for hjelp og støtte synes overgangen å kunne være håndterlig, ifølge en Fafo-rapport.

Alder ingen data-hindring

Arbeidslivets økende krav om IT-kunnskaper kan legge en tung bør på mange eldre arbeidstakeres skuldre. Tross lav selvtillit kan likevel de fleste seniorer fint makte å holde tritt med nye datakrav, ifølge en Fafo-rapport.

Dårligere lærevilkår med midlertidig jobb

Midlertidig ansatte og voksne arbeidstakere på deltid har dårligere vilkår for læring på jobben, viser ny Fafo-rapport.

Hvem faller utenfor retten til videregående opplæring?

Unge voksne og personer med innvandrerbakgrunn er to grupper som kan bli gående i flere år uten rett til å få videregående opplæring. Årene mellom 21 og 25 år er kritiske.

1 av 6 sliter med data-kunnskapene

Hver sjette arbeidstaker oppgir å ha dårligere IKT-kompetanse enn det jobben krever. Arbeidsgiverne kan imidlertid gjøre mye for å løfte de ansattes datakunnskaper, påpeker en ny Fafo-rapport.

Visst er vi produktive – men vil det vare?

Eldrebølgen må Norge håndtere godt dersom vi ikke skal få nedsatt produktivitet. Et eget utvalg skal stake ut Norges kurs videre inn i en stadig mer globalisert verden. Særlig seks ulike farer truer produktiviteten vår framover, påpeker de.

Tillitsvalgte gir bedre finansiering av opplæring

Det lønner seg å ha involverte tillitsvalgte. Arbeidsgiverne betaler oftere for opplæring og utdanning når tillitsvalgte er involvert. Det viser tall fra LOs tillitsvalgtpanel.

Arbeidsinnvandring har ikke endret vilkår for læring i bygg og anlegg

Arbeidsinnvandring, kombinert med høy grad av innleid arbeidskraft, har ikke påvirket lærevilkårene for de fast ansatte i bygg og anlegg. Dette strider mot forventningene.

Video: Alt du trenger å vite om fagopplæring

Hvordan blir man fagarbeider? Hvor lang tid bruker ungdom på gjennomføringen? Og er det riktig å snakke om «krise» i fagopplæringen? Dette er bare noen av spørsmålene som besvares av Fafo-forskerne Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyen i dette videointervjuet.

Hvordan skal kommunene sikre seg (god) arbeidskraft?

Vi kommer til å mangle 38 000 årsverk i helsesektoren om 15 år. Kommunene står derfor overfor store utfordringer, både når det gjelder rekruttering og kompetanseutvikling. Hva må til for å møte disse utfordringene?

Lærlingklausuler bidrar ikke til flere læreplasser – nå strammes regelverket inn

I byggebransjen er det bekymring for rekrutteringen av nye fagarbeidere. Ved offentlige oppdrag kan det stilles krav om at leverandøren skal være lærebedrift. Men mye tyder på at denne klausulen i liten grad bidrar til flere læreplasser. Nå foreslår regjeringen å stramme inn på regelverket.

Hvordan styrke yrkesfagene?

Ny bok oppsummerer presset som rammer yrkesfagene. Liberalisering av arbeidsmarkedet og økt «akademisering» trekkes fram som de største utfordringene.

Bør vi senke målet om fagbrev for alle?

Stort frafall på veien til fagbrev skaper hodebry for dem som er opptatt av rekruttering til yrkesfag. Å åpne slusen for et «fagbrev light» møtes imidlertid med skepsis.

Fagbrev skvises ut innen arbeid med barn og ungdom

Selv om utdanningen er populær blant søkerne, dropper mange potensielle barne- og ungdomsarbeidere fagbrevet. Driv mot høyere utdanning og usikre jobbutsikter bidrar til svikten.

Fakta om barne- og ungdomsarbeiderfaget

Barne- og ungdomsarbeid er en egen fagutdanning innen videregående opplæring. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i barnehager, barneparker, skoler, skolefritidsordninger, ungdomsklubber og kommunale etater.

Fag- og yrkesopplæringen: Tett samarbeid med arbeidslivet er avgjørende

Undervisningen i yrkesfag i videregående skole blir ofte kritisert for å være for teoretisk og med for lite rom for praktisk opplæring. Veksling mellom skole og arbeidsliv gir bedre opplæring og mer motiverte elever.

Spakere vilje til å satse på ansattes kompetanse?

Billig arbeidskraft kan svekke ønsket om å satse på kompetanse overfor de ansatte. Byggfagenes skrumpende inntak av lærlinger kan være et symptom på en slik utvikling, ifølge Fafo-forsker.

Kommunene savner fortsatt sykepleiere og ingeniører

Sykepleiere og ingeniører står øverst på kommune-Norges ønskelister. Rundt 40 prosent av kommunene har behov for flere ingeniører og 30 prosent har stort behov for sykepleiere. Førskolelærere er også mangelvare. Dette kommer fram i en ny Fafo-rapport om kompetansesituasjonen i norske kommuner.

Lærekontrakter – stor økning, men bekymring i noen yrker

På 1970-tallet ble det inngått mellom 2000 og 3000 lærekontrakter i året. I fjor ble det tegnet over 18 000 nye lærekontrakter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men på noen områder står lærlingordningen svakere i dag enn den gjorde for noen år siden. To eksempler: restaurant- og matfag og bygg og anlegg.

Yrkesfaglærere trenger praksis

Yrkesfaglærere trenger praksis for å lære om det arbeidslivet som elevene skal ut i. Forsøk med hospiteringsordninger i arbeidslivet viser at dette er viktig for å dekke lærernes kompetansebehov. Hospitering styrker samarbeidet mellom skole og bedrift og kan ha betydning for elevenes motivasjon og læring.

VGS-frafall trenger ikke lede til varig utenforskap

Frafall fra videregående opplæring, særlig yrkesfag, er blitt gjort til en av de store utfordringene for kommende regjering. Men hvem er disse frafalne og hva vil de?

Store barrierer for innvandrere: Motløs av kvalifisering?

Hvorfor kaster NAV penger etter meg og så får jeg ikke jobb likevel? Dette spørsmålet ble reist av en mann som hadde deltatt på sju kvalifiseringstiltak uten å få jobb.

Blir ikke helsefagarbeidere

Nyutdannede helsefagarbeidere etterspørres i rikt monn. I møte med lav lønn og status og små stillinger, hopper imidlertid et stort flertall av elevene av før lærlingtiden.

Famlende start for lærende hender

Kommunene trenger sårt personer med fagbrev. Men fagopplæringen står fremdeles svakere i helse- og sosialsektoren enn i andre deler av norsk arbeidsliv.

Hermetisk læring i varehandelen

I varehandelen kan arbeidet innebære høy grad av læring, både gjennom intern kursing og arbeidsoppgavene. Faren er at denne kompetansen ikke lar seg «låse opp» hvis du vil bytte jobb eller studere.

Frafall i videregående opplæring

Frafall i videregående opplæring omfatter en tredjedel av hvert elevkull og det har ikke vært noen nedgang de siste årene. Frafallet er betydelig større på yrkesfag enn på allmennfag.

Opplæring og utdanning for arbeidstakere 2003–2010

Hva slags type opplæring har norske arbeidstakere deltatt på i årene fra 2003 til 2010? Og hvem er det som deltar i ulike former for opplæring og videreutdanning? Det viser seg at det er arbeidstakere med mest utdanning fra før, som er de ivrigste deltakerne i ulike opplæringstiltak.

Hva er vilkårene for livslang læring?

Voksne har fått styrket sine rettigheter til utdanning og opplæring i forbindelse med den såkalte kompetansereformen, som ble innført på slutten av 1990-tallet. Tid og penger er viktige forutsetninger for å lykkes – og naturlig nok noe som det stadig er mangel på.