Alder ingen data-hindring - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Alder ingen data-hindring

Arbeidslivets økende krav om IT-kunnskaper kan legge en tung bør på mange eldre arbeidstakeres skuldre. Tross lav selvtillit kan likevel de fleste seniorer fint makte å holde tritt med nye datakrav, ifølge en Fafo-rapport.
DIGITAL STØTTE: Gradvis tilvenning, hjelpende kolleger og ledere som tilrettelegger kan bidra til å overvinne den verste teknologifrykten blant seniorene. Dermed kan de holde tritt med den digitale utviklingen på arbeidsplassen, ifølge Fafos case-undersøkelser blant bilmekanikere og i hjemmebaserte tjenester.
FOTO: Colourbox DIGITAL STØTTE: Gradvis tilvenning, hjelpende kolleger og ledere som tilrettelegger kan bidra til å overvinne den verste teknologifrykten blant seniorene. Dermed kan de holde tritt med den digitale utviklingen på arbeidsplassen, ifølge Fafos case-undersøkelser blant bilmekanikere og i hjemmebaserte tjenester.

Den digitale revolusjonen har i løpet av et par tiår satt dype spor på norske arbeidsplasser. I dag vil rundt 85 prosent av norske arbeidstakere måtte forholde seg til bruk av en datamaskin i løpet av en arbeidsdag.

For enkelte grupper kan dette medføre vansker. Totalt oppgir hver sjette arbeidstaker at de sliter med å henge med på den teknologiske utviklingen. Blant eldre arbeidstakere er andelen større.

Innebærer det at seniorer eller andre mindre data-kyndige grupper står i fare for å skvises ut når arbeidsplassen innfører ulike former for datamaskiner?

Ikke nødvendigvis, ifølge en ny Fafo-rapport:

– Om du vil og må – og arbeidsgiver tilrettelegger – kan den enkelte arbeidstaker ta store digitale sprang, oppsummerer Fafo-forsker Rolf K. Andersen.

Fra skrutrekker til duppedings

Sammen med kollega Tove Mogstad Aspøy har han undersøkt to arbeidsgrupper hvor digital teknologi på kort tid har blitt en nødvendig del av arbeidshverdagen: bilmekanikere og i hjemmesykepleien.

Fafo-forskerne Rolf K. Andersen og Tove Mogstad Aspøy har skrevet rapporten Digital kompetanse i arbeidslivet
FAFO-FORSKERNE Rolf K. Andersen og Tove Mogstad Aspøy har skrevet rapporten Digital kompetanse i arbeidslivet. 

Begge yrkene var for bare noen få tiår siden helt manuelle jobber. Gradvis har imidlertid digitale apparater og programvare blitt helt sentrale verktøy.

Særlig for bilmekanikere har arbeidsplassen blitt dramatisk endret. En bilmekaniker anno 1980 ville i utgangspunktet neppe klare å utrette stort på en relativt ny bil.

Fra å være helt basert på mekanikerens erfaring og store papirbaserte manualer, foretas nå feilsøkingen  nesten utelukkende med digitale verktøy. Dette henger tett sammen med at selve bilene delvis har blitt datamaskiner på hjul.

Fafo-forskerne konsentrerte sine intervjuer mot en gruppe på ti mekanikere over 55 år. Én av de ansatte beskrev dagens arbeidssituasjon ved skrubenken slik:

Stort sett så finner vi alltid hva som er feilen, på dataen før vi begynner å reparere. Så kommer det opp et forslag til hva man skal gjøre når man skal begynne å skru. Er det noe rent mekanisk som er feil, så må man begynne å lete. Da hjelper det ikke med dataen, men det meste er elektronisk, så vi finner det stort sett på datasystemet.

I tillegg har denne delen av bransjen fått en flatere struktur. Mekanikerne må i langt større grad forholde seg til databasert fakturaarbeid, så vel som direkte kundekontakt.

Innkjøring i lav fart

Enorme endringer til tross: De fleste mekanikerne synes å ha hengt med hele veien fra en helmekanisk til en langt mer digital arbeidsdag.

Fafo.no: Rapportside: Fafo-forskerne Rolf K. Andersen og Tove Mogstad Aspøy har skrevet rapporten Digital kompetanse i arbeidslivet (åpnes i ny fane)
LES HELE RAPPORTEN:
Fri tilgang til elektronisk versjon (NB: PDF-format) på Fafo.no.

Alle de intervjuede hadde gått på kurs for å lære nye datasystemer. De omtalte likevel det meste av den nye kunnskapen som selvlært – skrittvis læring gjennom prøving og feiling. Bedriften hadde da også utstyrt alle med hjemme-PC-er for å skynde på læringskurven.

Av stor betydning er det det at utviklingen hadde kommet gradvis, fra enkle til mer avanserte apparater. Det hadde gitt alle tid til å fordøye den teknologiske utviklingen.

Avdelingslederen beskrev opplæringen som «en type stille kunnskap som blir smittet over fra den ene ansatte til den andre».

– Våre caseundersøkelser viser at med god tilrettelegging der de ansatte får gå litt skrittvis frem er det mulig å få de aller fleste med på reisen. Det er viktig å ha gode pådrivere, dette kan være ledere, men også ansatte og tillitsvalgte, forteller Andersen.

Å overvinne tastaturfrykten

Læringsevnen var imidlertid ujevnt fordelt. Såkalte superbrukere sto innledningsvis sentralt – ansatte som var mer eller mindre utlærte i teknologien og som kunne bistå kollegene og spre kunnskap.

Selv om også enkelte blant de eldste hadde blitt sertifiserte eksperter, var kontrasten mellom eldre og yngre mekanikere følbar for andre.

Som en mekaniker forteller: Det handler om frykten for å trykke på feil knapper.

«Vi har fått noen kurs, ellers har vi måttet finne ut av det på egenhånd. Vi har gjort som ungdommen og trykket i vei, men vi som er eldre, er nok litt mer forsiktige med å trykke oss avgårde, vi er så redde for å gjøre feil. (…) Jeg synes det var verst til å begynne med, da var det tungt, men så lenge du turte å begynne å trykke på knappene, så gikk det greit.»

– Innen trygge rammer er det ingen grunn til å anta at seniorer ikke kan lære nye digitale verktøy, understreker Andersen.

… men ikke alle klarte spranget

For de aller fleste mekanikerne som Fafo-forskerne har snakket med har derfor overgangene vært håndterbare. Den har da også vært nær sagt en overlevelsessak. Bransjen skorter på alternativer hvor teknologien ikke har kommet for å bli.

Med andre ord: Dersom de skulle bestå som fagarbeidere – med relativt gode lønnsnivå – måtte de tilpasse seg. I dag «må du ha PC for å skifte bremseklosser», som én uttrykte seg.

Selv om dette synes å ha vært et klart fåtall, var det ikke alle som klarte det digitale spranget, ifølge intervjuene. Bedriften har imidlertid strukket seg for å finne alternativer for disse, riktignok uten at dette var uttrykt som en formell seniorpolitikk.

«Så lenge du turte å begynne å trykke på knapper, så gikk det greit, men de som ikke turte det, ble hengende langt etter. Noen har gått av, noen plukker deler på delelageret og er på dekkshoppen. Så de bruker ikke dataen i det hele tatt.», forteller en av de ansatte.


Mette av læring

Tidligere undersøkelser påviser at mangel på digital kompetanse ikke trenger å være en bøyg i karrieren. Selv om mange sliter med å holde tritt med stadig nye IT-krav, klarer de fleste likevel å utføre jobben og stige i lønns- og ledelsessystemet.

Mekanikernes erfaringer bekrefter langt på vei dette hovedinntrykket.

– Tilpasningen til digitale verktøy kan altså være et strev, men bærer frukter dersom de innføres på riktig måte, forteller Andersen.

Likevel: Blant mekanikerne som hadde holdt stand gjennom alle nyvinninger synes ikke iveren etter enda mer IT-kunnskap å være stor. Mange så da også pensjonsalderen nærme seg med stormskritt.

De maktet altså dagens teknologiske nivå, men, som én sa det:

«Jeg er såpass gammel at jeg er fornøyd med det jeg har. Men det er klart, hadde jeg hatt 20 år igjen i bransjen, så skulle jeg lært meg mer. Skulle jeg lært noe mer, måtte det blitt på det elektriske. Det er ikke strøm igjen i kablene lenger, nå er det bare signaler. (…) Men for det jeg driver med i dag, så er det ikke noe problem».