Alternativ opplæring i yrkesfag - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Godt alternativ til læreplass?

Hva skjer med ungdom som ikke får læreplass? Så langt er disse henvist til skolen. Et alternativ opplegg er testet i fem fylker. Resultatet er at nesten halvparten av elevene i prøveprosjektet enten har fått godkjent fagbrev eller vanlig læreplass.

Å fullføre yrkesfag uten læreplass er ikke så enkelt. Søkere som ikke får tilbud om læreplass, har lovfestet krav på alternativ fagopplæring i skole. Men alternativet med å ta det siste året på skolen fungerer dårlig. Forklaringen er blant annet mangel på praksis ute i arbeidslivet, og at opplæringen bare varer i 12 måneder.

Dette gjelder mange ungdommer. For eksempel var det rundt 40 prosent av elevene som stod uten læreplass i Buskerud, Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark høsten 2014. Fordelingen blant fylkene finner du i tabellen under.

Andel elever uten læreplass (1.10.2014):

Rogaland

25 prosent

Hordaland

31 prosent

Akershus

32 prosent

Møre og Romsdal

33 prosent

Sogn og Fjordane

33 prosent

Sør-Trøndelag

34 prosent

Oppland

34 prosent

Hedmark

35 prosent

Telemark

36 prosent

Troms

36 prosent

Oslo

36 prosent

Vest-Agder

37 prosent

Nordland

38 prosent

Buskerud

40 prosent

Aust-Agder

40 prosent

Nord-Trøndelag

41 prosent

Finnmark

43 prosent

Dette er bakgrunnen for et prøveprosjekt i Troms, Nord-Trøndelag, Telemark, Akershus og Østfold, som startet høsten 2013. I dette forsterkete alternative Vg3, som det heter, skulle en stor grad av opplæringen foregå ute i bedriftene. I tillegg ble opplæringstiden forlenget fra 12 til 18 måneder.

Fafo har sett på hvordan dette tilbudet har fungert, og har nylig kommet med rapporten Godt, men ikke for godt.

Til sammen har 243 elever deltatt i det alternative Vg3-tilbudet. Elevene er mye ute i bedriftene i såkalte praksisplasser, de aller fleste er der over halvparten av tida. En typisk fordeling er fire dager i bedrift og en dag på skolen i løpet av en uke. Forskjellene fra en vanlig læreplass er at det ikke er betalt og at det er skolen som har det faglige ansvaret.

Brukes som prøvetid

Resultatene fra forsøkene i de fem fylkene viser at om lag halvparten av disse elevene endte opp med et fagbrev eller fikk tilbud om en ordinær læreplass. Forskerne konkluderer med at alternativ Vg3 utgangspunktet skal holde en god nok kvalitet til at elevene kan gå opp til fagprøve og bestå dersom noen kriterier oppfylles. Det gjelder ikke minst at lærerne har gode nok kontakter ute i arbeidslivet og at ansvarsforholdene er klare.

For mange fungerer praksisplassen heller som en prøvetid for lærekontrakt enn alternativ opplæring. Det gir arbeidsgiver mulighet til gratis å teste ut lærlingen før ansettelse. Bedriftenes motivasjon for å gå inn på en slik ordning er nettopp rekruttering til læreplasser/fagarbeidere. For andre bedrifter er rekruttering lite aktuelt, og de sier da at de ønsker å ta samfunnsansvar ved å tilby praksisplasser.

Hva slags elever?

Elevene som har deltatt i prøveprosjektet er sammensatt. Det er ulike årsaker til at de står uten læreplass. Noen kan ha gode karakterer og lite fravær, men være uheldige med at det er flere søkere enn ledige læreplasser innenfor deres fagfelt.  Andre har selv vært lite aktive i å finne seg læreplass, eller vet ikke helt hvordan de skal presentere seg overfor arbeidsgiverne. Andre har høyt fravær eller lave karakterer.

Krever at læreren er tett på

For at den alternative opplæringen skal fungere må lærerne må ha et bredt nettverk i arbeidslivet og et sosialt engasjement for elevene. Det må også være en faglærer som står for oppfølgingen for at resultatet skal bli godt. God match mellom elev og bedrift forutsetter en grundig kartlegging i oppstarten, heter det i rapporten.

Elevenes forutsetninger har også betydning for å finne en praksisplass. Ifølge lærerne er bedriftene skeptiske til elever med mye fravær, også når det er snakk om «bare» praksisplass, ikke læreplass.

For noen elever kan dessuten arbeid uten lønn virke demotiverende. Om elevene opplever at praksisen reelt sett er arbeid uten opplæring, blir det vanskelig å akseptere at de ikke får lønn for den jobben de utfører.

Uklare ansvarsforhold

Det faglige ansvaret for elvene som er ute i praksis ligger hos skolen og ikke hos bedriftene. Evalueringen viser flere eksempler på uklare ansvarsforhold. Hvis bedriften ikke har et faglig oppfølgingsansvar, er det fare for at den også gir dårlig faglig opplæring. På den andre siden vil faglæreren ha begrenset med tid til å kompensere for eventuelt mangelnde opplæring.

Et nødvendig onde?

Spørsmålet er selvfølgelig hva som skjer videre. Hvilken plass skal alternativ Vg3 ha i fag- og yrkesopplæringen? Mange ser på dette som et nødvendig onde som ikke bør flagges for høyt. Samtidig skal tilbudet holde god nok kvalitet til at de som gjennomfører det er attraktive for arbeidslivet. Dersom tilbudet blir for godt, så kan det føre til at det gjøres mindre for å opprette ordinære læreplasser.

-Hvis alternativet skulle vinne plass på bekostning av læreplasser, svekkes fagopplæringens forankring i arbeidslivet, advarer Torgeir Nyen og Tove Mogstad Aspøy, som har skrevet rapporten.

Utprøvingen av et forsterket alternativt Vg3-tilbud ble iverksatt fra og med skoleåret 2013–2014, og har vært begrenset til ett kull.