Behøver vi et «fagbrev light»? - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Bør vi senke målet om fagbrev for alle?

Stort frafall på veien til fagbrev skaper hodebry for dem som er opptatt av rekruttering til yrkesfag. Å åpne slusen for et «fagbrev light» møtes imidlertid med skepsis.
UNGE BYGGESTEINER: Skal man åpne for at ungdom kan søke seg rett til en «lettere» versjon av fagbrevet?
FOTO: Colourbox UNGE BYGGESTEINER: Skal man åpne for at ungdom kan søke seg rett til en «lettere» versjon av fagbrevet?

Omtrent halvparten av norsk ungdom velger yrkesfag når de begynner i videregående opplæring. Kun en liten andel fullfører med et fag- eller svennebrev på normert tid. Er fagbrevet et urealistisk mål for mange elever i dag – trenger vi et «fagbrev light», lød spørsmålet under Fafo-frokosten 21. oktober.

Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyens foilsett fra Fafo-frokosten
PRESENTASJONEN: Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyens foilsett fra Fafo-frokosten. (NB: PDF-format)

Faren ved innføring av dette er at fagbrev-ordningen blir utvannet. Fafo-forskerne Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyen peilet inn følgende skjær i sjøen man må manøvrere seg mellom for å bevare grunnlaget for dagens fagbrev-ordning:

  • Hvordan gi et tilbud til alle, og samtidig sikre høyt kvalifisert arbeidskraft?
  • Hvordan kvalifisere for bestemte yrker og samtidig gi et grunnlag for høyere utdanning?
  • Hvordan redusere frafallet og samtidig gi yrkesfagenes høy status?

– Siden Reform 94, har målet vært at alle skal ta fullt fagbrev. Når så mange ikke klarer dette innen fem år, må vi tenke annerledes, uten at man forlater den målsettingen. Noen elever trenger bare mer tid, andre tettere oppfølging eller tidligere praksis, oppsummerer Hagen Tønder.

Grunnstein eller fullt fagbrev?

I dag er det mulig å oppnå såkalt kompetansebevis – en form for grunnkompetanse. Denne er i seg selv «mindre verdt» enn fullverdig yrkes- eller studiekompetanse, men kan brukes som plattform for videre utdanningsløp. Beviset kan oppnås gjennom å være lærekandidat eller ved å ta et praksisbrev. Sistnevnte har kun vært en forsøksordning rettet mot elever som sto i fare for å falle fra skoleløpet i et knippe fylker. Spørsmålet nå er om også dette skal bli en permanent, nasjonal ordning.

Et sentralt spørsmål er da hvorvidt de unge skal kunne søke seg rett inn på en slik vei allerede fra ungdomsskolen, framfor å måtte søke plass fordi man «mislykkes» underveis mot fagbrevet. Representanter for NHO så vel som LO klarla under Fafo-frokosten at de sa nei til dette – ordningene må forbli unntak, «en redningsplanke», ikke et åpent alternativ til fagbrev/svenneprøver.

Enigheten om at man ikke bør gi opp målet om fullt fagbrev synes å være bred.

– Et «fagbrev light» kan fort bli en hvilepute, ikke bare for elevene, men også for skoler og bedrifter. Man må derfor finne nye løsninger innenfor dagens modell, der man samtidig har et tilbud til elever med lav motivasjon og svakt læringsutbytte fra grunnskolen. Det er også bred enighet om at man da må se mer på innholdet i skolen og åpne for tidligere praksis for enkelte elever. Samarbeidet mellom skole og bedrift kan utvikles videre, også innenfor dagens modell, sier Hagen Tønder.

Spesielt utprøvingen av «vekslingsmodeller» som alternativer til 2+2-modellen ble diskutert på frokostmøtet. Dette innebærer at man veksler mellom skole og arbeidsliv gjennom hele opplæringsløpet i stedet for å gå to år i skole og så to år i lære.

– En mulig utfordring kan være at mange bedrifter vil være betenkte med å forplikte seg over flere år og å tegne lærekontrakter med enda yngre ungdom enn de gjør i dag. Også innenfor dagens modell er det mulig for elevene å komme tidlig ut i praksis gjennom faget Prosjekt til fordypning, påpeker hun.

Alternative ruter hjelper

Bakgrunnen for debatten er det store frafallet i veien mot fagbrev. Dermed «mister» Norge mange sårt tiltrengte fagarbeidere innen en rekke sektorer.

NIFU-forsker Eifred Markussen har gransket gruppen som går andre veier enn fagbrevet, det vil si lære- og praksisbrevkandidater. Undersøkelsen, samlet i NIFU-rapporten Jobb å få, kartla historikken til nær 350 ungdommer i Akershus-skolen som valgte en slik alternativ retning. Markussens analyser tyder på at det å fullføre som lære- eller praksisbrevkandidat er positivt for overgangen til arbeidslivet.

Eifred Markussens foilsett fra Fafo-frokosten
PRESENTASJONEN: Eifred Markussens foilsett fra Fafo-frokosten. NB: PDF-FORMAT

Ifølge hans forskning, har lære- og praksisbrevkandidater omtrent like stor suksess i arbeidsmarkedet seg i mellom, men kommer naturlig nok dårligere ut enn dem oppnådde fag- eller svennebrev. Dårligst gikk det med dem som hadde avbrutt utdanningen som lære- eller praksisbrevkandidat eller hatt spesialundervisning i større grupper.

Svært få lære- og praksisbrevkandidater med oppnådd grunnkompetanse fortsetter og oppnår fag-/svennebrev. Dermed fremstår lærekandidat- og praksisbrevordningen først og fremst som utdanninger for unge som ikke sikter mot full yrkeskompetanse, vektla han i sin presentasjon.

Frafall og karakterhull

Basert på tall mellom 2004 og 2007, går rundt 11 prosent av elevene ut av ungdomsskolen med «ikke bestått» i minst ett fag. Med andre ord «stryker» minst hver tiende elev i grunnskolen. Dette setter en helt grunnleggende føring for elevene videre, ifølge NIFU-forskeren.

Han viste til bred forsker-enighet om at kunnskapsnivået ved avslutningen av grunnskolen er det som har sterkest betydning for utfallet av videregående opplæring. Elever med lave karakterer har svært lav sannsynlighet for å fullføre og bestå videregående opplæring.

Ifølge stortingsmeldingen På rett vei fra 2013 har en femtedel av elevene svært lav sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse.

Markussen konkluderte med at alternativer for de som kommer fra grunnskolen med svakt grunnlag er tiltrengt, noe ordningene for lære- og praksisbrevkandidater er et svar på. Her opplever også elevene en sterkere grad av mestring. Med henvisning til det store omfanget av unge som kommer fra ungdomsskolen med et svakt faglig grunnlag, mente han at man burde øke bruken av løp mot planlagt grunnkompetanse.


Pekere:

Regjeringen.no: På rett vei - Stortingsmelding nr. 20 (2012-2013)

Utdanningsdirektoratet: Praksisbrev i videregående opplæring (med evaluering)

Fafo.no: Prosjekt: Vekslingsmodeller som alternativ til 2+2-modellen