hovednavigasjon

Emner 

Stadig flere polske og norske fagbrev snakker sammen

Og en utvidelse av den ferske ordningen med godkjenning av utenlandsk yrkesutdanning er rett rundt hjørnet.
STAKER UT NY KURS: Polske statsborgere som har tatt yrkesutdanning som rørleggere i Polen kan nå søke om å få kompetansen godkjent som tilsvarende norsk fagbrev. En rekke yrker vil snart legges til listen.
2xfoto: Colourbox STAKER UT NY KURS: Polske statsborgere som har tatt yrkesutdanning som rørleggere i Polen kan nå søke om å få kompetansen godkjent som tilsvarende norsk fagbrev. En rekke yrker vil snart legges til listen.

Etter EUs østutvidelse har det norske arbeidsmarkedet hatt rik tilgang på arbeidskraft fra land med svakere økonomi.

Særlig når disse skulle ha fått beregnet lønn, har mange blitt regnet som «ufaglærte». Dette til tross for at de for eksempel kunne ha polsk eller latvisk yrkesutdanning. Denne formelle kompetansen har rett og slett ikke latt seg «oversette» til å tilsvare et norsk fagbrev, slik høyere utdanning har kunnet gi uttelling på tvers av landegrensene.

På initiativ fra partene i arbeidslivet og med regjeringen som ivrig pådriver, har NOKUT bygget opp en tjeneste for å få på plass en ordning som kan godkjenne fagkompetansen mange utenlandske arbeidstakere har.

seksjonsleder Joachim Gümüs Kallevig ved NOKUT
NOKUTs Joachim Gümüş Kallevig leder arbeidet med å sidestille utenlandsk yrkesutdanning.

Ordningen har vært nybrottsarbeid, ifølge seksjonsleder Joachim Gümüş Kallevig ved NOKUT.

– Australia og Tyskland har lignende systemer, men ellers er det ingen andre land som har gått så langt i å forsøke å sammenligne både innholdet og det formelle i fagkompetansen mellom land, fortalte han under et møte i Fafo Østforum 3. april om temaet.

Se nederst i artikkelen for videoopptak fra seminaret.


Fagbrev.pl

Ordningen skal:

… bidra til at personer med utenlandsk utdanning effektivt kan benytte kompetansen sin i Norge, og at arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner har god informasjon om hva utenlandsk kompetanse tilsvarer i Norge.

Et godkjentstempel vil medføre at yrkesutdanning fra Polen blir sidestilt med et norsk fagbrev. Det vil gi rett til høyere lønn, men også kunne brukes av bedriften som en ressurs og for å oppfylle krav om visse andeler fagutdannede i staben – for eksempel under offentlige anbud som krever dette.

Forsiktig start

I november åpnet man altså for de første søknadene. Grunnet frykt for altfor stor pågang fra det store antallet arbeidsinnvandrere i Norge, så de seg imidlertid nødt til å ha en begrenset oppstart.

– Vi har valgt å gå forsiktig fram. Sannsynlig er det et stort oppdemmet behov for dette etter EUs østutvidelse. Trolig vil også vårt arbeid føre til økt press på fylkeskommunale tilbydere av fag og yrkesopplæring, fortalte NOKUT-seksjonslederen.

Så langt har derfor kun tyske og polske statsborgere med fag- eller svennebrev få søke om å bli godkjent som:

  • Kjøttskjærer
  • Rørlegger
  • Betongfagarbeider
  • Tømrer
  • Frisør

Siden den gang har de mottatt 261 søknader. Dette har i skrivende stund ført til 32 avslag og 31 positive vedtak, med de øvrige søknader under behandling. Gjennomsnittlig behandlingstid ligger på rundt én måned.

Forsøk på juks har blitt avdekket og politianmeldt.

Trolig flere fag i mai

Gode erfaringer så langt har ledet til at de kommer til å føye flere kvalifikasjoner på lista over søknadsmuligheter.

  • Murer
  • Maler
  • Slakter
  • Trevaresnekker
  • Glassfagarbeider
  • Møbelsnekker
  • Møbeltapetserer
  • Butikkslakter
  • Pølsemaker
  • Industrimekaniker

Baltiske land – Latvia, Litauen og Estland – vil trolig være de neste landene som legges til.

Tross nye utvidelser på trappene, tror seksjonslederen at ordningen vil holde seg innenfor Europas grenser.

– Dette kan ikke bli en godkjenningsordning som inkluderer alle verdens land, med de kulturelle, politiske og klimatiske forskjellene vi har i dag. I første omgang vil dette derfor omfatte EU-området, fortalte han.

Hvordan godkjennes søknadene?

Ordningen er tredelt.

  1. NOKUT tar imot søknaden og henter inn den informasjonen om søkeren og lærestedet/fagutdanningen som er nødvendig. De tar ikke stilling til det faglige innholdet.
  2. Dette videresendes til en gruppe sakkyndige. Disse personene er valgt ut med basis i forslag fra partene i arbeidslivet.
  3. Sakkyndiges vurdering sendes NOKUT som så gir denne en «presedens». Nærmere bestemt registreres detaljene i et eget arkiv. En person med tilsvarende fagutdanning vil da få samme avgjørelse, uten krav om ny behandling.

Det er også planer om å etablere en mer permanent løsning for klager på vedtakene. Per nå behandler Kunnskapsdepartementet slike klager.

Video fra seminaret

Innlegg, avrundet med paneldebatt, ble i kronologisk rekkefølge holdt av:

Anna Hagen Tønder og Johannes Oldervoll (Fafo), Joachim Gümüş Kallevig (NOKUT), Jørgen Leegaard (Byggenæringens Landsforening) og Knut Øygard (Fellesforbundet). Møtet ble ledet av Fafos Anne Mette Ødegård-

Video: Godkjenning av utenlandske fagarbeidere


Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.