Norske fagbrev snakker nå fem språk - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Norske fagbrev snakker nå fem språk

Et knippe polske og tyske fagbrev har kunnet oversettes til norsk i vel et år. Nå har også arbeidstakere fra de baltiske landene fått muligheten – og en rekke nye fagutdanninger blitt lagt til på lista.
NYE FAG-STRØK: November 2017 ble ytterligere tre land og ti fagutdanninger gjort åpne for søknader om å få fagbrev-status på det norske arbeidsmarkedet. Dette innebærer at også estiske, latviske eller litauiske utdannede malere kan benytte seg av ordningen.
Foto: Colourbox NYE FAG-STRØK: November 2017 ble ytterligere tre land og ti fagutdanninger gjort åpne for søknader om å få fagbrev-status på det norske arbeidsmarkedet. Dette innebærer at også estiske, latviske eller litauiske utdannede malere kan benytte seg av ordningen.

Etter EUs østutvidelse har det norske arbeidsmarkedet hatt rik tilgang på arbeidskraft fra land med svakere økonomi.

Særlig når disse skulle ha fått beregnet lønn, har mange blitt regnet som «ufaglærte». Dette til tross for at de for eksempel kunne ha polsk eller latvisk yrkesutdanning. Denne formelle kompetansen har rett og slett ikke latt seg «oversette» til å tilsvare et norsk fagbrev – samtidig som at høyere utdanning har kunnet gi uttelling på tvers av landegrensene.

seksjonsleder Joachim Gümüs Kallevig ved NOKUT
NOKUTs Joachim Gümüş Kallevig leder arbeidet med å sidestille utenlandsk yrkesutdanning.

Fagbrev med oversetting

På initiativ fra partene i arbeidslivet og med regjeringen som ivrig pådriver, har NOKUT bygget opp en tjeneste for å få på plass en ordning som kan godkjenne fagkompetansen mange utenlandske arbeidstakere har.

Ordningen skal «… bidra til at personer med utenlandsk utdanning effektivt kan benytte kompetansen sin i Norge, og at arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner har god informasjon om hva utenlandsk kompetanse tilsvarer i Norge».

Et godkjentstempel vil medføre at yrkesutdanning fra for eksempel Polen blir sidestilt med et norsk fagbrev. Det vil gi rett til høyere lønn, men også kunne brukes av bedriften som en ressurs og for å oppfylle krav om visse andeler fagutdannede i staben – for eksempel under offentlige anbud som krever dette.

Ordningen har vært nybrottsarbeid, ifølge seksjonsleder Joachim Gümüş Kallevig ved NOKUT.

– Australia og Tyskland har lignende systemer, men ellers er det ingen andre land som har gått så langt i å forsøke å sammenligne både innholdet og det formelle i fagkompetansen mellom land, fortalte han under et møte i Fafo Østforum om temaet i vår (se video nederst i artikkelen).

Forsiktig start – nå kraftig utvidet

I november 2016 åpnet man altså for de første søknadene. Grunnet frykt for altfor stor pågang fra det store antallet arbeidsinnvandrere i Norge, så de seg imidlertid nødt til å ha en begrenset oppstart. Først kunne kun personer med utdanning fra to land – Polen og Tyskland – søke om godkjenning innen fem fag.

27. november 2017 ble imidlertid både flere land og fag blitt lagt til på lista (merket med fet skrift).

Utvidet liste 27. november 2017

Gyldige land:  

  • Polen, Tyskland, Estland, Latvia og Litauen.

Gyldige fag:

  • Betongfagarbeider – Butikkslakter Frisør Glassfagarbeider Industrimekaniker Kjøttskjærer Maler Murer MøbelsnekkerMøbeltapetserer Pølsemaker Rørlegger Slakter Trevaresnekker Tømrer

Fremdeles vil flere land og fagretninger bli lagt til, ifølge NOKUTs nettsider. Men NOKUT vil nok konsentrere seg om EU-området, ifølge seksjonslederen innlegg.

– Dette kan ikke bli en godkjenningsordning som inkluderer alle verdens land, med de kulturelle, politiske og klimatiske forskjellene vi har i dag. I første omgang vil dette derfor omfatte EU-området, fortalte han.

Hvordan godkjennes søknadene?

Ordningen er tredelt.

  1. NOKUT tar imot søknaden og henter inn den informasjonen om søkeren og lærestedet/fagutdanningen som er nødvendig. De tar ikke stilling til det faglige innholdet.
  2. Dette videresendes til en gruppe sakkyndige. Disse personene er valgt ut med basis i forslag fra partene i arbeidslivet.
  3. Sakkyndiges vurdering sendes NOKUT som så gir denne en «presedens». Nærmere bestemt registreres detaljene i et eget arkiv. En person med tilsvarende fagutdanning vil da få samme avgjørelse, uten krav om ny behandling.

Les eventuelt mer på NOKUTs temaside.

Video fra seminaret

Innlegg, avrundet med paneldebatt, ble i kronologisk rekkefølge holdt av:

Anna Hagen Tønder og Johannes Oldervoll (Fafo), Joachim Gümüş Kallevig (NOKUT), Jørgen Leegaard (Byggenæringens Landsforening) og Knut Øygard (Fellesforbundet). Møtet ble ledet av Fafos Anne Mette Ødegård.

Video: Godkjenning av utenlandske fagarbeidere


Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.