Det hevdes at det er for lenge for elevene å gå to år i skole før de får begynne som lærlinger i arbeidslivet. Færre og bredere programområder i skolen betyr dessuten at det blir større avstand mellom fagene som det undervises i og lærefagene eller yrkene i arbeidslivet.
I den sammenhengen er det foreslått å innføre hyppigere veksling mellom skole og bedrift. Gjennom et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan mulighetene utnyttes langt bedre enn i dag.
Nytt fag – nye muligheter
«Prosjekt til fordypning» var et nytt fag som ble innført i forbindelse med Kunnskapsløftet. Formålet er å la elevene prøve ut aktuelle yrker tidlig i opplæringen.
Fafo fulgte innføringen av faget i perioden 2006-2012. Resultatet av denne evalueringen viste at «prosjekt til fordypning» gir elevene et bedre grunnlag for valg av yrke. I tillegg kom det fram at:
- Faget var viktig for elevenes motivasjon for å fullføre
- Faget var viktig for å skaffe seg læreplass
- Faget kan styrke sammenhengen mellom opplæring i skole og i arbeidslivet
|
Hva innebærer Kunnskapsløftet for fag- og yrkesopplæringen?
Med Reform 94 ble lærlingordningen i arbeidslivet gjort til en integrert del av videregående opplæring, som ble et delt ansvar for utdanningssystemet og arbeidslivet. Hovedmodellen i fag- og yrkesopplæringen ble den såkalte 2+2-modellen, med to år i skole og to år i lære.
Kunnskapsløftet beholdt 2+2-modellen og videreførte strukturendringene fra Reform 94, med færre og bredere innganger til yrkesfagene. Tolv yrkesfaglige studieretninger i Reform 94 ble redusert til ni yrkesfaglige utdanningsprogram i Kunnskapsløftet. Antall videregående kurs, eller programområder på Vg2 ble kraftig redusert, fra om lag 90 til snaut 60. Denne strukturen skal rekruttere til om lag 180 ulike lærefag.
Les mer om Kunnskapsløftet hos Kunnskapsdepartementet
|
Vi kan ta ett eksempel som viser hvordan fagene og timene er fordelt:
En elev som har tenkt å bli møbelsnekker begynner i dag på Vg1 (første klasse i videregående) Design og håndverk. I den samme klassen går elever som vil bli frisører eller blomsterdekoratører. Kanskje er det også en del elever i klassen som er mer usikre, men som vil bli «noe med design».
På Vg1 får elevene undervisning i fellesfagene engelsk, matematikk, norsk, naturfag og kroppsøving, som utgjør om lag 34 prosent av undervisningstiden. I programfagene skal elevene få kjennskap til alle de ulike yrkene i utdanningsprogrammet, men det er begrensede muligheter for faglig fordypning. Hva man får prøvd ut, avhenger blant annet av lærernes fagkompetanse og utstyr på skolen.
Den viktigste muligheten for faglig spesialisering ligger i «prosjekt til fordypning». Dette faget utgjør 17 prosent av undervisningstiden på Vg1 og om lag 26 prosent av undervisningstiden på Vg2. Det er først og fremst her elevene har mulighet til å prøve ut ulike yrker eller fordype seg i det yrket de har bestemt seg for.
Lokal frihet – på skolens premisser
«Prosjekt til fordypning» gjennomføres i skoledelen av opplæringen og er derfor skolens ansvar. Det er stor lokal frihet når det gjelder gjennomføringen av faget.
I de sentrale retningslinjene oppfordres skolene til å involvere arbeidslivet i planleggingen og gjennomføringen av faget. I praksis viser det seg at ansvaret for organiseringen av «prosjekt til fordypning» ofte er lagt til avdelingsnivå eller til den enkelte lærer. Det er vanlig at elevene er ute i en eller flere bedrifter, særlig på Vg2.
Men arbeidslivet er i liten grad involvert i planleggingen, og praksisperiodene foregår derfor i stor grad på skolenes premisser. Det er skolene som bestemmer om elevene skal ut og når på året de skal ut. Det er også skolene som bestemmer hvor lange praksisperiodene i arbeidslivet skal være.
Elever og lærlinger er positive
Mange elever er usikre på yrkesvalget når de begynner i første klasse (Vg1). Fafos evaluering viser at bare én av tre er «svært sikre» på hva de skal bli. For mange av elevene får erfaringene fra «prosjekt til fordypning» stor betydning for hva de velger:
- Noen elever forteller at de først ville jobbe med barn, men oppdaget at de trivdes bedre i eldreomsorgen.
- Én elev ville bli restaurantkokk, men fant ut at arbeidstidene i bransjen ble for tøffe, med mye kveldsarbeid. Derfor valgte han heller å bli institusjonskokk.
Spørreundersøkelsen blant lærlinger viste at hele 90 prosent av lærlingene mente at «prosjekt til fordypning» ga dem et bedre grunnlag for valg av utdanning og yrke. 83 prosent mente at faget gjorde dem mer motivert for å fullføre videregående opplæring.
Et stort flertall av lærlingene – 63 prosent – mente også at faget hadde gjort det lettere for dem å skaffe seg læreplass. De positive effektene var størst i de tilfellene der faget var lagt til arbeidslivet.
Krever tett samarbeid
Dagens hovedmodell, med to år i skole og to år i lære, er i utgangspunktet en vekslingsmodell. Den viktigste vekslingen skjer halvveis i løpet, men det er også muligheter for tidligere vekslinger gjennom faget «prosjekt til fordypning».
En hovedutfordring i enhver vekslingsmodell er å skape en god sammenheng mellom det elevene lærer på skolen og det de gjør når de er ute i arbeidslivet. En annen utfordring er å sikre at elevene får varierte oppgaver og god oppfølging i praksisperiodene.
Om disse utfordringene skal bli håndtert på en god måte, må skolen og arbeidslivet samarbeide tettere om planleggingen og gjennomføringen av hele det fireårige opplæringsløpet.
