Fagbrev for voksne demper sosiale forskjeller - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Fagbrev for voksne demper sosiale forskjeller

Mange barn av kvinner uten utdanning ender opp i samme bås. Muligheten til å ta fagbrev som voksen er et mottiltak som fungerer. Det demper sosial ulikhet.
NY SJANSE: Voksne som står uten videregående utdanning kan også ta fagbrev som voksenlærling eller gjennom praktikantordningen. Personer som aldri begynte på eller fullførte videregående får dermed en mulighet til å sikre seg formell kompetanse – noe som kan øke lønnsnivå så vel som livskvalitet.
FOTO: Colourbox NY SJANSE: Voksne som står uten videregående utdanning kan også ta fagbrev som voksenlærling eller gjennom praktikantordningen. Personer som aldri begynte på eller fullførte videregående får dermed en mulighet til å sikre seg formell kompetanse – noe som kan øke lønnsnivå så vel som livskvalitet.

Mye er relativt jevnstilt i Norge. Utdanning preges likevel av sosiale forskjeller. Dette viser seg gjennom hvem som velger hvilke fagretninger, hvem som klarer å fullføre og – hvem som faller fra.

Vil det si at videregående skole kun forsterker sosiale forskjeller? Ikke om man ser på de alternative måtene å få vitnemål på, konkluderer Fafo-notatet Voksne som tar fagbrev, ført i pennen av forskere fra Fafo og Frischsenteret.

Fra venstre: Bernt Bratsberg (Frischsenteret), Torgeir Nyen (Fafo) og Oddbjørn Raaum (Frischsenteret)
FORSKERNE (f.v.) Bernt Bratsberg, Torgeir Nyen og Oddbjørn Raaum står bak Fafo-notatet.

Sosiale forskjeller svekkes nemlig kraftig i tilbudene om å oppnå et vitnemål etter at man har fylt 25 år, konkluderer de.

Slekter følger slekters gang

Men for å begynne med skjevhetene: Her bekrefter Fafo-notatet tidligere forskning – at det er et klart sosialt sprik mellom hvem som velger allmennfag (studieforberedende) og yrkesfag.

Nærmere bestemt har forskerne gransket en hel årgangs utdanningsløp, fra fødsel i 1973 til 2013, da de rundet 40 år.

Her kommer det fram at de som hadde mødre som ikke hadde fullført videregående, hadde bare halvparten så stor sjanse for å velge allmennfag målt mot dem som hadde mødre med høyere utdanning.

Mor bestemmer mangt

Dersom vi foreløpig utelater dem som først fikk vitnemål i årene mellom fylte 25 og 40, finner vi følgende (se også figur til høyre):

FIGUR: Effekt av mors utdanningsnivå på når døtre og sønner evt. fullfører første videregående?1973-kohorten fram til fylte 40 år.
MORS UTDANNINGSNIVÅ påvirker sterkt sannsynligheten for barnas vei mot et eventuelt vitnemål. (Klikk for full størrelse)

Mor uten videregående:

  • Noe under halvparten valgte og fullførte allmennfag (46 prosent)
  • En fjerdedel fullførte yrkesfag (26 prosent)
  • Noe under en fjerdedel fylte 40 år uten å ha fullført videregående (23 prosent)

Mor med videregående:

  • To tredjedeler valgte og fullførte allmennfag (68 prosent)
  • To av ti tok yrkesfag (19 prosent)
  • Én av ti fylte førti uten noe videregående-vitnemål (11 prosent)

Mor med høyere utdanning:

  • Åtte av ti valgte og fullførte allmennfag (80 prosent)
  • Litt over én av ti fullførte yrkesfag (12 prosent)
  • 6 prosent hadde ingen videregående-utdanning ved fylte førti år

Fars utdanningshistorie gir lignende utslag i statistikken, men i svakere grad enn med mor.

Uførhet og sosialstønad skaper enda større forskjeller

Innslag av uførhetstrygd og sosialstønad blant enten mor eller far skaper ytterligere sprik i forskernes tabell. Som utgangspunkt valgte forskerne seg her året 1992, da barna var 19 år.

Målt mot barn av foreldre som ikke var henholdsvis uføre eller mottok sosialstønad fant forskerne at:

  • Uførhet hos en forelder da barnet var 19 år bidro til nær å doble risikoen for at avkommet ikke fullførte videregående før 40 års alder. Dette ble realitet for noe under en tredjedel av disse sønnene og døtrene.
  • Sterkest utslag finner man likevel der (minst) én forelder mottok sosialstønad. Risikoen her var omtrent 2,5 ganger større og ble gjeldende for nærmere halvparten av disse 1973-modellene.

Utjevnende fagbrev

Så langt har vi utelatt hovedpoenget: Hva med dem som ikke fullførte videregående før 25 år, men som førtiåring likevel hadde et vitnemål i bagasjen?

Av alle nordmenn født i 1973 hadde en fjerdedel ikke fullført videregående før de fylte 25 år. Blant disse igjen klarte 1 av 4 (26 prosent) å få et vitnemål som voksen.

Og det er altså her man faktisk klarer å snu hvordan familiebakgrunn påvirker utdanningen.

Blant dem som tar allmennfag som voksne har foreldrene gjerne et visst utdanningsnivå. Yrkesfag-ordningene som tilbys voksne – å ta fagbrev som praksiskandidat eller voksenlærling – er derimot i sterk grad benyttet av personer med lavt utdanningsnivå i familien.

Og når forskerne bryter tallene ned ytterligere, finner de at «negative» effekter av særlig foreldrenes mangel på utdanning har mindre påvirkning for disse ordningene enn for skoleløpet før man fylte 25 år. Med andre ord: Selv om de ifølge statistikken ikke «burde» fullføre videregående, gjør altså en anselig andel dette som voksne.

For å sitere forskerne:

Også andre foreldrekjennetegn viser at de som tar fagbrev som voksne har en særegen sosial profil, sammenlignet med dem som fullfører videregående yrkesfaglig opplæring på andre måter. Når foreldrene er ugifte/skilte eller mor mottar uføretrygd eller økonomisk sosialhjelp øker sjansen for å ta fagbrev som voksen. På alle disse områdene ligner gruppen som tar fagbrev som voksne som første utdanning mer på de som ikke har videregående utdanning enn på de som tar yrkesfag som unge.

Løft gjennom praksis

Ordningen som praksiskandidat er den aller beste til å utjevne sosiale forskjeller. Bedømt ut fra foreldrenes bakgrunn, har nemlig voksenlærlinger langt større likheter med dem som fullførte fagbrev som unge.

Så hva er det med praksiskandidat-ordningen som gjør at den fungerer såpass godt for denne gruppen?

Forskerne viser til at ordningen støtter seg på kompetansen man har opparbeidet seg gjennom læring i arbeidslivet – ikke på skolebenken: «Grupper med lite utdanning har i mange tilfeller negative erfaringer med tradisjonell skoleopplæring og lærer gjerne lettere og er mer motivert for læring hvis den skjer i forbindelse med arbeidet», skriver de.

Samtidig påpeker de at ordningen bygger på at man har jobbet i flere år som ufaglært i faget, noe som gir et annet grunnlag for rekruttering enn det man ser for de andre veiene til et vitnemål.


Flere artikler basert på notatet:

Flere artikler om yrkesfag: