Yrkesutdanningens historie i Norge - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Yrkesfagenes historie i Norge

Fra tradisjonen med laug til dagens modell har norske lærlinger opplevd en rekke liberaliseringer og innstramninger – før staten til sist tok et større ansvar.

I 2014 lanserte Fafo-forskerne Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder boka Yrkesfagene under press (se hovedartikkelen Hvordan styrke yrkesfagene).

Her delte de yrkesutdanningens siste 200 års historie inn i fem ulike perioder:

1. Liberalisering av håndverket: Fjernet beskyttelsen av håndverkstitler som laugsvesenet hadde sikret. Et eksempel på hvordan man etter liberaliseringen kunne drive håndverksvirksomhet uten formell kunnskap er en person ved navn Hans Hansen: Han kunne i 1877 skaffe seg hele 11 håndverksbrev uten videre yrkesopplæring.

  • Håndverkslov av 1839: Håndverkere fra bygdene kunne fritt slå seg ned for å arbeide i byene
  • 1866 og 1871: Nye lover som opphevet laugsvesenet
  • Ingen krav til dyktighetsattest eller mesterprøve
NY BOK Fafo-duoens bok Yrkesfagene under press er utgitt og kan bestilles av Universitetsforlaget.

2. Ny lovregulering av håndverksfag: Håndverkere organiserte seg for å kreve regulering. Slo seg sammen med industriinteresser, og fikk til slutt politisk gehør:

  • 1886: Etablering av Den norske Fællesforeningen for Haandværk og Industri
  • Felles krav om tiltak for å styrke fagopplæringen
  • 1894: Ny lov med krav til svenneprøve

3. Avtaleregulering i industrien: Industrialiseringen skapte behov for en rekke ulike yrkestyper. Blant annet. verkstedoverenskomsten styrket insentivene for å ansette fagarbeidere framfor ufaglærte.

  • 1899: Stiftelse av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO)
  • 1900: Stiftelse av Norsk Arbeidsgiverforening
  • 1907: Verkstedsoverenskomsten
    • Minstelønn for læregutter: Fra 15 til 30 øre per time
    • Minstelønn for fagarbeidere: 38 øre per time
    • Minstelønn for hjelpearbeidere: 28-34 øre per time

4. Sterkere statlig regulering: Staten fikk en langt sterkere rolle etter krigen. Forsøk på å standardisere opplæringen. Sterkere lovregulering. Skapte nye spenninger som har vedvart.

  • 1940: Den første yrkesskoleloven
  • 1950: Den første lærlingloven
  • 1981: Lov om fagopplæring

5. Reform 94 – trepartssamarbeid: Konjunkturnedgang rammet unge uten utdanning hardt. Utdanningssystemet var lenge ikke i stand til å ta hånd om alle. Dessuten lav gjennomstrømning i skolen og mangel på lærlingplasser. Utvalg satt ned for å evaluere videregående opplæring. Partene fremdeles sentrale i utformingen av den nye modellen.

  • Blegen-utvalget (NOU 1991:4)
  • Felleserklæringen fra LO og NHO
  • St.meld. nr. 33 (1991-92) Kunnskap og kyndighet
  • 2+2-modellen som kompromissløsning

Alt om: Utdanning