25. januar 2017
Å være kunstnerisk er selvsagt en kunst i seg selv. Å være kunstnerisk med en fast jobb kan være enda vanskeligere.
For svært mange på det kunstneriske feltet arbeider som frilansere, selvstendig næringsdrivende eller er på mange måter det skatteetaten definerer som «ikke-ansatte», framviser et Fafo-notat om fastsetting av lønn og honorar i denne delen av arbeidslivet.
Notatet er ført i pennen av Fafo-forskerne Kristine Nergaard og Beate Sletvold Øistad på oppdrag fra Rådet for folkemusikk og folkedans.
6 av 10 bruker mest enkeltpersonforetak
For en oversikt over de ulike tilknytningene til arbeidslivet, viser Fafo-forskerne til «kunstnerundersøkelsen» publisert i 2015 av Telemarksforskning.
Her undersøkte man lønnsbetingelser for anslagsvis 24 000 aktive norske kunstnere innen kategoriene visuelle kunstnere, skribenter, scenekunstnere, musikere/komponister og designere/interiørarkitekter.
 |
| FAFO-FORSKERNE Kristine Nergaard og Beate Sletvold Øistad har skrevet Fafo-notatet denne artikkelen bygger på. |
Blant disse arbeidet 59 prosent hovedsakelig som selvstendig næringsdrivende.
De øvrige hadde brorparten av inntektsgivende arbeid organisert på følgende måte:
- Fast ansatte: 17 prosent
- Frilansere (ikke-ansatte lønnstakere): 10 prosent
- Midlertidig ansatte: 5 prosent
- Ansatt i eget selskap (aksjeselskap e.l.): 5 prosent
At så mange er «ikke-ansatte» kan både være av dyd og nødvendighet. Enkelte arbeider svært individuelt og/eller spesialisert, og vil vanskelig kunne ha en tradisjonell arbeidsgiver. I andre tilfeller er det av økonomiske eller strukturelle årsaker få tilbud om ansettelser.
Fare for pensjon, forsikringer og trygd
Som Fafo-notatet beskriver og vi skal komme nærmere tilbake til, bidrar så mange ikke-ansatte til at framforhandling og koordinering av lønn gjennom tariffavtaler blir mer kronglete enn i mange andre bransjer.
Ifølge Telemarksforsknings gjennomgang hadde da også kunstnerne fra 2006 til 2013 en reallønnsnedgang. Ordninger for pensjon og ulike forsikringsavtaler er dessuten ofte mangelvare, ifølge gjennomgangen.
Som vi skriver mer om i en egen artikkel, har ikke-ansatte dessuten generelt færre rettigheter etter loven enn personer som er ansatt, fast eller midlertidig.
Dette gjelder i sterkest grad personlig næringsdrivende.
Blant annet innebærer det å være ikke-ansatt at man har:
- Utsatt/begrenset rett til sykepenger
- Intet krav om ordning for feriepenger
- Personlig næringsdrivende har heller intet krav til dagpenger på basis av næringsinntekt
- Mer informasjon: Frilansingens mange ansikter
Arbeidsgivere med frilanstørst
Den høye andelen ikke-ansatte speiles av at det er innen kunstnerisk virksomhet er mange arbeids- eller oppdragsgivere som i stort omfang bruker kortvarige ansettelser eller oppdrag.
Dette kan være alt fra tunge institusjoner med et relativt stort budsjett til små, ideelle organisasjoner med svært trang økonomi. Fafo-forskerne foretar følgende firedeling av disse:
- Offentlig eide kulturinstitusjoner – teatre, opera, orkestre – og enkelte ensembler organisert som stiftelser. Disse vil kunne ha en miks av faste og midlertidige stillinger, men også kunne benytte seg av frilansere eller andre ikke-ansatte oppdragstakere
- Andre offentlige oppdragsgivere, inkludert stiftelser etc. : Kulturskoler, skoler, biblioteker, museer, kirker, NRK, Rikskonsertene mm.
- Ideelle/frivillige organisasjoner uten profittmål.: korps, kors, ungdomslag, amatørteaterlag, leikarringer osv.
- Andre private aktører: f.eks. kommersielle oppsetninger, bedrifter som etterspør enkeltstående underholdningsoppdrag, privatundervisning og private skoler for dans og ballett, forlag for bøker osv.
Organisasjoner for kunstnere viser til at det er en utfordring at oppdragsgivere i en del tilfeller ikke ønsker å inngå avtaler om ansettelse, men i stedet forlanger at oppdraget skal utføres som selvstendig næringsdrivende.
Samtidig vises det til at en del personer ønsker å fakturere oppdrag som selvstendig næringsdrivende.
I utgangspunktet godt organisert
Tross så mange ikke-ansette, har man på det kunstneriske feltet likevel relativt god oppslutning om fagforeninger eller bransjeorganisasjoner. Fafo nevner blant annet Norske dansekunstnere, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk skuespillerforbund og Grafill som eksempler på organisasjoner som også representerer ikke-ansatte.
Mange oppdragsgiverne/arbeidsgiverne er også organisert på en aller annen måte. Enten i:
- Tradisjonelle arbeidsgiverorganisasjoner (KS, Spekter, Virke m.fl.)
- Eller organisasjoner som samler potensielle oppdragsgivere/arbeidsgivere, men ikke har fullmakter til å inngå forpliktende avtaler som angår ansettelser eller betaling for oppdrag (Norsk Korforbund, Norsk Musikkråd m.fl.).
Lønnssatser må avtales
Den høye andelen ikke-ansatte og kortvarige oppdrag gjør som nevnt at det kan være vanskelig å bestemme bindende lønnsbetingelser gjennom tariffavtaler.
Tidligere kunne bransjeorganisasjoner få dispensasjon til å foreslå satser som de mente «burde være standard» for ulike typer arbeid. Denne muligheten er nå fjernet, for å tilpasse lovverket til EUs konkurranselovgivning (se konkurranselovens § 10 om hindring av fri konkurranse).
Dermed kan bindende eller rådgivende satser kun avtales mellom representanter for arbeidstakere og arbeidsgivere, enten i form som tariffavtaler eller andre avtaler.
I sin gjennomgang har Fafo-forskerne funnet eksempler på en rekke ulike reguleringer av lønn også for ikke-ansatte og personer på korte kontrakter:
Avtalte og bindende lønnssatser:
- Gjennom tariffavtaler (ved midlertidig ansettelse): Teatre og orkestre, kulturskolen
- Forhandlet på annen måte: Den kulturelle skolesekken, normalkontrakt oversetterforeningen
Omforente/rådgivende satser
- Kor og orkestre, private danseskoler
Ensidige rådgivende satser fra utøverorganisasjoner
- Ulike typer frilanskalkulatorer finnes, men konkurranse-lovgivningen begrenser
Avtalene inneholder i liten grad regler for hvordan man skal ta seg betalt for realkompetanse, ansiennitet og lignende utover minstesatsene.
