Når hjelperne selv må rope på hjelp - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Alenearbeid i fem forbund (5/5):

Når hjelperne selv må rope på hjelp

Fagforbundet representerer mange yrkesgrupper som jobber mye alene. I for eksempel hjemmetjenesten og NAV kan de ansatte da raskt komme opp i farlige eller truende situasjoner.

ALENE HJEM: Hjemmehjelpen er et eksempel på yrke hvor Fagforbundet har mange medlemmer og hvor alenearbeid er svært utbredt. I deres tilfelle kan risikoen ved å være alene både innebære fysiske og psykososiale farer.
FOTO: Colourbox ALENE HJEM: Hjemmehjelpen er et eksempel på yrke hvor Fagforbundet har mange medlemmer og hvor alenearbeid er svært utbredt. I deres tilfelle kan risikoen ved å være alene både innebære fysiske og psykososiale farer.
Dette er et utdrag fra Mona Bråthens Fafo-notat. Fem LO-forbund har deltatt. Generelle funn leser du om i artikkelen «Å jobbe alene – farligere enn du tror»

Fagforbundet har medlemmer innenfor en stor mengde yrkesgrupper og dekker mange ulike typer virksomheter.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som utfører alenearbeid, pekes det først og fremst på medlemmer som jobber i andres hjem; miljøarbeidere, brukerstyrte personlige assistenter samt hjemmehjelpere og hjemmesykepleiere.

Disse yrkesgruppene finnes i alle kommuner og over hele landet, og omfanget er derfor ganske stort.

Utagerende brukermøter

Fagforbundet etterlyser en klarere definisjon på hva som er alenearbeid, og understreker at forbundet har mange medlemmer som jobber alene i situasjoner som kan være risikofylte.

Som eksempler ble det pekt på ansatte i NAV og sosialtjeneste som av og til sitter i møter alene med klienter, og miljøarbeidere som kan være alene i situasjoner med utagerende brukere.

Det finnes flere eksempler på situasjoner som har endt med alvorlig kroppsskade og drap.
En annen gruppe er innenfor teknisk sektor, hvor man kan måtte utføre risikofylte arbeidsoppgaver uten kolleger i nærheten.

Forbundet organiserer også bussjåfører – en yrkesgruppe som stort sett utfører alenearbeid.

Både fysiske og psykososiale farer

Det potensielle skadeomfanget av alenearbeid varierer for disse gruppene. For ansatte i teknisk sektor vil det først og fremst være risiko for fysisk skade som følge av fall, kuttskader med mer.

For ansatte i hjemmetjenesten kan det også være snakk om fysiske belastninger, men for disse ansatte kan de psykiske belastningene for eksempel ved å finne en person død bli svært store hvis man er alene og ikke var forberedt på at noe sånt kunne skje.

Det samme gjelder i møtet med utagerende og potensielt farlige personer – i brukernes eget hjem eller på kontoret til den NAV-ansatte.

Ansatte i hjemmetjenesten må ofte jobbe natt, og de må ut i all slags vær og føre. For mange kan dette være bekymringer og belastninger som kommer i tillegg til en fysisk og psykisk krevende jobb.

– Forsterkningsfare av alenearbeid

Vår informant i Fagforbundet, som selv har mange års erfaring som tillitsvalgt i en mellomstor kommune, peker på at HMS-utfordringene kan være svært forskjellige for de ulike yrkesgruppene, men at de har det til felles at de forsterkes ved at man jobber alene:

Det er klart at utfordringene er veldig ulike, men fellesnevner er det at ting kan bli mer alvorlig fordi du er alene kontra det at man er flere.

Informanten understreker videre behovet for kollegastøtteordninger og debrifing av ansatte som utsettes for psykiske belastninger i situasjoner hvor de jobber alene.

Forbundet har ikke kartlagt omfanget av alenearbeid blant medlemmene, men mener at det har økt. Det pekes på flere grunner til dette. Både økonomiske hensyn knyttet til innspa-ringer ved lav bemanning og endringer i tjenestetilbudet ved økt vekt på hjemmetjeneste framfor institusjon for sårbare grupper er faktorer som bidrar til at alenearbeid øker blant flere av Fagforbundets medlemsgrupper.

Savner oppmerksomhet om problemene

Når det gjelder spørsmålet om hvor opptatt arbeidsgiverne er av HMS-utfordringene ved alenearbeid, svarer vår informant at dette nok varierer en god del mellom kommuner og virksomheter hvor Fagforbundet har sine medlemmer.

Det overordnede inntrykket hos forbundet er likevel at arbeidsgiverne har lite oppmerksomhet rettet mot risiko knyttet til alenearbeid.

Likevel finnes det eksempler på arbeidsgivere som tilrettelegger for enkeltpersoner slik at de unngår alenearbeid, og det finnes eksempler på lokale avtaler som forbyr alenearbeid i bestemte situasjoner eller på visse tider av døgnet.

GPS-skepsis

I likhet med de andre forbundene vi har intervjuet, stiller Fagforbundet seg skeptisk til bruk av GPS-baserte teknologier som sikkerhetstiltak ved alenearbeid.

Dersom disse er utstyrt med en alarmfunksjon, kan det være en trygghet ved at den som jobber alene raskt kan påkalle hjelp, men samtidig gir disse teknologiene arbeidsgiver muligheter til å overvåke ansatte i arbeidet.

Dessuten vil alarmfunksjoner ha begrenset betydning i akutte situasjoner, mener vår informant:

Hvis du ser for deg det å gå inn i andres hjem og bli utsatt for utagerende oppførsel, så er forskjellen på det å være helt alene kontra å være minimum to enormt stor, og det kan du ikke erstatte med overvåkinger og alarmer.

Forbundet har i liten grad vektlagt HMS-utfordringer og kravene om risikovurderinger ved alenearbeid i opplæringen av tillitsvalgte og verneombud. Forbundets arbeid har her først og fremst vært rettet mot krav om økt grunnbemanning og hele faste stillinger, noe som ifølge informanten også vil kunne bidra til å redusere omfanget av alenearbeid.

Vår informant framholder at adgangen til alenearbeid generelt burde vært strengere regulert i loven, men legger samtidig til at det er vanskelig å konkretisere hvordan en slik regulering bør utformes.


Mer om alenearbeid: