Skryting uten yting: Nordisk velferd under press - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Skryting uten yting: Nordisk velferd under press

Den nordiske modellen feires av nesten alle. Likevel er det ikke gitt at støtten følges opp med handling, advarer ny rapport fra svensk tenketank.
I DE NORDISKE landene har en langt større andel av befolkningen gode liv etter de aller fleste målestokker. Hvorfor er det slik – og hva kan eventuelt lede oss mot nedoverbakke?
Foto: Colourbox I DE NORDISKE landene har en langt større andel av befolkningen gode liv etter de aller fleste målestokker. Hvorfor er det slik – og hva kan eventuelt lede oss mot nedoverbakke?

Den «nordiske modellen» feires av nær sagt alle samfunnstopper i Norden. Betegnelsen viser til en politisk kultur som særpreger Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.

Sterk også under press

Modellen gis æren for å ha har gitt et stort flertall av befolkningen en stor økonomisk velstand, velferd og trygghet. Vi er kort sagt rike, like og glade.

Stikkord for å ha klart dette er tillit, ansvarlig økonomisk politikk, innovasjonskraft, velferd og sterke parter i arbeidslivet. Modellen har dessuten vist seg tilpasningsdyktig under kriser – inkludert under den kraftige globaliseringen og teknologiutviklingen vi har sett de siste tiårene, oppsummerer rapporten Den nordiske modellen – Hva kreves?.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Samak (se nederst i artikkelen) og avsluttet i januar 2018 den andre prosjekt-etappen etter Fafos første sluttrapport i 2015.

Ros uten kos

Å hylle modellen er likevel ikke det samme som å støtte den aktivt, understreker den ferske rapporten.

Her viser det til blant annet politiske beslutninger som har svekket blant annet skatteinngang og organiseringsgrad, her sitert fra rapporten:

– [Modellen utfordres] ofte av konkrete politiske forslag som kan undergrave den, selv om de som legger fram forslagene, hevder at de stiller seg bak modellen. Den nordiske modellen har imidlertid som premiss at det er bred støtte for modellens ulike deler. Støtten må være til stede både i befolkningen og blant partier og organisasjoner i det sivile samfunnet.

I bakgrunnen truer svekket sysselsetting, økte sosiale forskjeller, lavere tillit mellom borgere og offentlige institusjoner. På lengre sikt kan påfølgende uro føre til at landene opplever økonomisk tilbakegang.

Økt migrasjon og automatisering vil dessuten kunne legge et ytterligere press på svakhetene i fundamentet.

Vil kaste ut tre redningsbøyer

Dersom man er enig i at vi bør bevare «et samfunn med sosialt og økonomisk fellesskap», må det tiltak til, ifølge sluttrapporten.

De tre viktigste de selv trekker fram er som følger:

  1. Et kraftig og kontinuerlig kompetanseløft: «Folk må hele tiden ha mulighet til å omskolere seg og lære nye ting. Dette for å møte den stadig raskere utviklingen innenfor teknologi og digitalisering og tendensen til at flere er i utrygge jobber med midlertidige engasjementer, deltidsarbeid og usikre stillinger.» Bør utvikles innen et trepartssamarbeid.
  2. Omfattende handlingsplaner mot sosial dumping: «Dette for å hindre at lønninger og arbeidsvilkår blir presset nedover. Trusselen fra sosial dumping risikerer å sabotere hele ideen om et organisert arbeidsmarked der fagforeninger og arbeidsgivere sammen arbeider for økt produktivitet og for å konkurrere på kvalitet i stedet for dårligere vilkår.»
  3. Øke organisasjonsgraden: «Flere må gå med i en fagforening, noe som krever en storsatsing på medlemsrekruttering. Men flere bedrifter må også melde seg inn i arbeidsgiver-organisasjonene, og samarbeidet mellom partene må være basert på tillit for at den nordiske modellen skal kunne overleve.

Les også: Seks nøtter for nordisk fagbevegelse

Denne artikkelen er basert på sluttrapporten i SAMAK-prosjektet «NordMod 2.0 Fremtidens arbeidsliv», utført av svenske Tankesmedjan Tiden. Rapporten er skrevet av forfatter og journalist Jesper Bengtsson og ble presentert i Helsingfors 24. januar 2018.

Prosjektet er en forlengelse av NordMod 2030, avsluttet i 2015. Fafo skrev her sluttrapporten. Denne og andre prosjektrapporter omtaler i en rekke Arbeidslivet.no-artikler under temaet Den nordiske modellen.

SAMAK er en samarbeidskomité for de nordiske sosialdemokratiske partiene og landsorganisasjonene.