Hva kan man lære av «brannen i lærernes leir»? - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Hva kan man lære av «brannen i lærernes leir»?

I 2014 antok en gnist og skapte splittelse mellom ledelse og lærerne i Utdanningsforbundet. En Fafo-rapport har sett på hvilke lærdommer man kan trekke fra stridighetene.
NY PLATTFORM: Særlig i sosiale medier ble medlemmenes motstand mot forslaget til ny arbeidstidsavtale svært synlig.
FOTO: Colourbox NY PLATTFORM: Særlig i sosiale medier ble medlemmenes motstand mot forslaget til ny arbeidstidsavtale svært synlig.

Engasjerte og aktive er ord som godt beskriver medlemmene i utdanningsforbundet, ifølge tidligere undersøkelser.

Forbundet organiserer rundt 150 000 ansatte innen barnehage, grunnskole, videregående opplæring, universiteter og høyskoler, samt faglig-administrativt støtteapparat.

I 2014 skulle imidlertid engasjementet til to av forbundets fem grupper vende seg mot forbundets egen ledelse.

Ut fra forbundets ønske om å evaluere og lære av hendelsene har fire Fafo-forskere gransket splittelsen som oppsto og de generelle forholdene for deltakelse og kommunikasjon innad i forbundet. Funnene er samlet i rapporten Se og bli sett.

Fra gnist til brann

Kjernen i lærerkonflikten var arbeidstid. Nærmere bestemt ønsket arbeidsgiverforeningen KS å redusere deler av den arbeidstiden som lærerne i dette tariffområdet (grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæringen) fritt disponerer.

Antallet timer en lærer var pålagt å tilbringe på skolen skulle med andre ord økes.

Etter forhandlinger ble et forslag til ny avtale sendt ut til en såkalt uravstemning for godkjenning av medlemmene.

FAFO-FORSKERNE Kristin Jesnes (ø.t.v.), Kristine Nergaard, Johan Røed Steen og Sissel C. Trygstad har skrevet Fafo-rapporten Se og bli sett – en undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer
FAFO-FORSKERNE Kristin Jesnes (ø.t.v.), Kristine Nergaard, Johan Røed Steen og Sissel C. Trygstad har skrevet rapporten Se og bli sett – en undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer (gratis elektronisk versjon).

Som regel er dette en formalitet, siden medlemmene og deres øverste representanter vil være på samme linje. Så ikke i dette tilfellet.

Her viste nemlig medlemmene seg som sterke motstandere til tanken om å godta riksmeklerens forslag til ny arbeidstidsavtale som deres egne representanter i forbundsledelsen hadde gått inn for.

Etter en massiv mobilisering, særlig i sosiale medier og utenfor forbundets egne kanaler, endte nesten tre fjerdedeler av medlemmene – 73 prosent – med å avvise forslaget.

– Medlemmer framviste en enorm frustrasjon over ledelsen, blant annet på sosiale medier, oppsummerer Fafo-forsker Kristin Jesnes

Også andre forbunds uravstemninger har endt med et flertall for «nei». Men dette er like fullt en sjeldenhet.

– Det lå nok en viss historikk bak som bidro til fjorårets voldsomme engasjement. Utdanningsforbund har vært i streik i de fire siste hovedoppgjørene. Likevel mener medlemmene at de har tapt gang på gang i forhandlinger om arbeidstid. De mener derfor forbundet ikke har vært harde nok i forhandlingene, sier Jesnes.

Å spre og å fange

Det hele skulle resultere i et «krevende oppgjør med et unikt hendelsesforløp i Utdanningsforbundets historie» slik forbundet selv beskriver det.

Utviklingen reiste spørsmål om hvorvidt dialogen mellom medlemmene og sentralleddet fungerer som den skal, forteller Jesnes:

– Utdanningsforbundet er gode på å få informasjon ut til medlemmene. Samtidig er det viktig å fange opp meninger fra grasrota. I dette tilfellet kan det se ut som om at ledelsen ikke forsto at så mange ville stemme nei i uravstemningen.

1 av 3 ser ingen grunn til å delta

I tidligere undersøkelser har medlemmene i hovedsak ytret tilfredshet med Utdanningsforbundet.

Også i denne spørreundersøkelsen oppgir 60 prosent av respondentene at de helt eller delvis mener de overliggende organene i forbundet generelt er lydhøre overfor de sakene de løfter opp.

Samtidig oppgir nær to tredjedeler at ledelsen må lytte mer til de tillitsvalgte på nedre nivå.

MEDLEMMENES vurdering av påstanden «Det er ikke noe poeng i å delta i debatter, for noen få på toppen bestemmer uansett».
MEDLEMMENES vurdering av påstanden «Det er ikke noe poeng i å delta i debatter, for noen på toppen bestemmer uansett».
(Klikk for full størrelse)

Rundt én av tre opplever at det ikke er noe poeng i å delta i debatter, fordi «noen få på toppen bestemmer uansett» (se figur).

– Noe som ble diskutert i de kvalitative intervjuene var at budskapet lett blir borte når det har passert «sila»: at det man uttrykker sterkt på et klubbmøte blir mildere når det bringes inn på et lokallagsmøte, enda mildere på fylkesnivå og når det når helt opp har brodden forsvunnet helt, eksemplifiserer Jesnes.

Derfor er det viktig å sikre gode kanaler fra medlemmer til ledelsen, råder hun.

– Undersøkelsen viser at det kan være for mange ledd mellom grasrot til ledelse. Tiltak for å sikre at informasjonen når opp kan derfor være lurt.

– Forstår ikke arbeidshverdagen vår

Mange medlemmer viser også til at arbeidshverdagen har endret seg mye de siste årene. De mener avstanden fra «gølvet» til ledelsen er for stor og at de derfor ikke forstår hvor skoa trykker.

– De øverste tillitsvalgte i Utdanningsforbundet kan ha vært frikjøpt fra arbeidet lenge. Det er dermed lenge siden de arbeidet som lærere. Ifølge undersøkelsen opplever medlemmene at de tar andre vurderinger enn det medlemmene opplever er riktig for deres hverdag, forteller Jesnes.

Et konkret tiltak som medlemmene gir støtte til i kvalitative intervjuer er dessuten at forbundsledelsen bør bedrive mer oppsøkende virksomhet – at de reiser mer rundt og besøker medlemmene lokalt.

Ledelsen bør også klargjøre og forklare sine standpunkt og avveininger bedre overfor medlemmene, vektlegger Fafo-forskerne bak rapporten.

En alternativ kanal for deltakelse

Som nevnt markerte sosiale medier seg sterkt som en alternativ kanal i opptakten til lærerstreiken. Sosiale medier har altså endret dynamikken for forbundets meningsutveksling og informasjonsflyt.

FAFO-FORSKER Kristine Nergaard har også skrevet et eget diskusjonsnotat om ulike utfordringer Utdanningsforbundet står overfor
MER LESESTOFF: Fafo-forsker Kristine Nergaard har også skrevet et diskusjonsnotat om ulike utfordringer forbundet står overfor:
En organisasjon for framtida
(gratis digital versjon).

Av alle forbundets medlemmer (som da ikke kun består av lærerne i den aktuelle forhandlingen) er 79 prosent aktive på sosiale medier.

I debatten om arbeidstidsforhandlingene svarer en femtedel – 19 prosent – at de deltok, mens nær halvparten (48 prosent) fulgte med uten selv å delta i ordskiftet.

Engasjementet ble delvis løsrevet fra forbundets offisielle kanaler. For eksempel lanserte medlemmer sin egen side på Facebook («Arbeidstidsforhandlingene») som raskt ble en sentral plattform for debatt og aktivisme. Per i dag har siden fremdeles over 27 000 medlemmer.

Enkelte av Fafos informanter mener debatten på sosiale medier var svært polarisert og at noen få personer hadde store fotavtrykk. Andre trekker fram at sosiale medier virket demokratiserende ved å gi enkeltmedlemmer en stemme.

Det er likevel ikke bare i slike unntakstilfeller at sosiale medier spiller en rolle for Utdanningsforbundets medlemmer. Også i det daglige står sosiale medier sentralt i jobben og faglig debatt og utvikling for medlemmene. Fafo-forskerne konkluderer derfor med at sosiale medier virker meningsdannende.

– Sosiale medier har blitt en alternativ arena for å diskutere fag og fagforeningstema. Om en person har uttalt seg andre steder, for eksempel i klubben, og ikke føler seg hørt, vil et innlegg på Facebook være et enkelt alternativ til deltakelse, forteller Jesnes.

Hevet temperaturen

Som følge av debatten i sosiale medier steg da også det generelle engasjementet for forhandlingene. Dette påvirket igjen den allmenne interessen for hva som foregikk. Tradisjonelle medier og publikum for øvrig ble dratt sterkere inn som publikum.

Fragmenteringen gjorde det likevel vanskelig for alle å følge med på den omfangsrike debatten, både for den koordinerende ledelsen så vel som Hvermansen.

Brorparten av meningsutvekslingen foregikk dessuten utenfor Utdanningsforbundets egne fora.

– Forbundet bør derfor se om sosiale medier kan være et supplement – en ytterligere plattform der medlemmene kan delta aktivt – også under Utdanningsforbundets logo. Hovedpoenget er at Utdanningsforbundet bør skape gode arenaer for diskusjon hvor medlemmene opplever at de blir hørt, dette kan være klubbmøter, lokallagsmøter eller alternativt sosiale medier, forteller Jesnes.

Klubbmøtet fortsatt viktigst

«HVOR ENIG eller uenig er du i disse påstandene om klubbmøtene?» (Tillitsvalgte og medlemmer uten verv)
«HVOR ENIG eller uenig er du i disse påstandene om klubbmøtene?» (Tillitsvalgte og medlemmer uten verv).
(Klikk for full størrelse)

Veksten i bruken av sosiale medier til tross: Fafos undersøkelse viser at tradisjonelle kanaler – massemedia, e-post og klubbmøter – fremdeles er den viktigste kanalen for medlemmenes deltakelse.

Særlig diskusjonen på klubbmøter framstår som viktig for medlemmene.

Klubbmøter avholdes jevnlig på de fleste arbeidsplassene. Nesten ni av ti innkalles til møter noen ganger i halvåret eller oftere. Det store flertallet av medlemmene får med seg de fleste møtene i klubben, og rundt én av fire deltar også på møter i lokallaget

Tidspresset og få frikjøpte timer for de tillitsvalgte gjør imidlertid at møter i arbeidstiden kan være vanskelig å få til jevnlig.

For andre av forbundets grupper, som for eksempel barnehageansatte, er møter i arbeidstiden spesielt vanskelig.

Møter etter arbeidstid er et alternativ, men oppgis å ramme oppmøtet kraftig.

Fafo-rapporten har blant annet også tatt fatt i den særskilte gruppen ledermedlemmer – det vil si rektorer, viserektorer, barnehagebestyrere med mer. Se nederst i påfølgende punktliste for mer informasjon.


Oppsummering og råd

Hensikten med forskningsprosjektet har vært å frambringe kunnskap om hvordan Utdanningsforbundet i framtiden kan skape gode betingelser for deltakelse, blant samtlige medlemsgrupper, i eget forbund.

Fafo-forskerne har derfor samlet sine følgende punkt (direkte kopiert fra rapporten):

Meningsutveksling og lydhørhet

  • Rundt én av tre opplever at det ikke er noe poeng i å delta i debatter, fordi noen få på toppen bestemmer. Dette tyder på at Utdanningsforbundet bør være tydeligere på hvilke vurderinger som ligger til grunn for avgjørelsen som blir tatt. Dette kan bidra til at medlemmene opplever at det er meningsfullt å delta i debatter.
  • I undersøkelsen signaliserer en relativt stor andel av medlemmene at ledelsen vet for lite om hvordan deres arbeidshverdag er. Dette tyder på at ledelsen bør bli bedre til å kjenne hvor skoen trykker i arbeidshverdagen til medlemmene. Våre funn viser at det å drive oppsøkende virksomhet og å prioritere reisevirksomhet ut til medlemmene oppfattes av de fleste medlemmene og de tillitsvalgte vi snakket med, som en konstruktiv måte for å imøtekomme den mistilliten som har oppstått mellom medlemmene og sentralt nivå.

Sosiale medier

  • Noen deler av organisasjonen hadde en strategi for bruk av sosiale medier under arbeidstidsforhandlingene, både for å mobilisere medlemmer og for å informere medlemmer om forbundets politikk, mens andre ikke hadde det. Undersøkelsen tyder dermed på at forbundet bør ha en tydeligere og mer helhetlig strategi for bruk av sosiale medier i fagforeningssammenheng, uten at dette betyr at disse mediene skal erstatte de vanlige informasjons- og kommunikasjonskanalene.
  • Undersøkelsen viser at medlemmene allerede diskuterer fag og fagforening på nett, men de er mer aktive på sider som ikke er drevet av Utdanningsforbundet, enn på Utdanningsforbundets egne sider. Her har Utdanningsforbundet et potensial til å skape gode arenaer for debatt og diskusjon også under Utdanningsforbundets logo.
  • Våre funn viser også at medlemmene ser positivt på mulighetene som ligger i sosiale medier som kommunikasjonsredskap, både for kontakt mellom tillitsvalgte og medlemmer på arbeidsplassen og fra medlemmene og inn mot forbundsledelsen. Dette potensialet bør i større grad utnyttes.

Tillitsvalgte

  • Vår undersøkelse tyder på at nettverk for tillitsvalgte bidrar til å styrke de tillitsvalgte. I dag er nettverkene en lite formalisert del av Utdanningsforbundets organisasjonsstruktur. Dette er ikke til hinder for å styrke ambisjonene om å nå flere grupper tillitsvalgte med en slik ordning. De tillitsvalgte på arbeidsplassnivå er første kontaktpunkt for medlemmer og arbeidsgiver i saker som angår medlemskapet, ansettelsesforholdet og arbeidsplassen. Tillitsvalgte på arbeidsplassene skal også sørge for at klubbene er aktive. Ved å styrke de tillitsvalgte på arbeidsplassnivå, styrker Utdanningsforbundets samtidig sin posisjon på arbeidsplassene og overfor medlemmene.  Nettverkene gir ikke bare arbeidsplasstillitsvalgte en kanal til hovedtillitsvalgt, de gir også den hovedtillitsvalgte og Utdanningsforbundet innsikt i hva som skjer på arbeidsplassene.
  • Undersøkelsen tyder også på at det varierer hvor godt nettverksmøtene fungerer for de ulike medlemsgruppene. For at nettverkene skal fylle sin funksjon, må de derfor tilpasses de ulike medlemsgruppene. For en del medlemsgrupper vil nettverk måtte strekke seg utover kommunegrensene – og utover grensene for lokallaget – for å gi mening.

Ledermedlemmene

Halvparten av ledermedlemmene mener at den gruppen medlemmer de representerer, ikke blir godt nok ivaretatt i organisasjonen. Ledernes situasjon må tas opp av Utdanningsforbundet, men hvordan møte utfordringen? Ledermedlemmer påpeker blant annet følgende:

  • Fire av ti ledermedlemmer har ingen klar vurdering av de tilbudene eller ordningene som forbundet har etablert for ledere. Det gjenstår derfor fortsatt en jobb for å gjøre de ulike tilbudene for ledere synlige og kjente.
  • Majoriteten av ledermedlemmene synes den faglige debatten i forbundet handler for lite om lederrollen og dens utfordringer. Flere av ledermedlemmene understreker betydningen av rollekompetanse og aksept for at ledermedlemmer har en annen rolle i kraft av å være leder. Dersom Utdanningsforbundet ønsker å ha ledermedlemmer, må de finne fora hvor lederne kan føle seg hjemme i forbundet.
  • Våre funn tyder også på at ledermedlemmer ønsker seg egne arenaer for å diskutere lønns- og arbeidsvilkår samt fag og profesjon. Det er lett å tenke at dette er noe lederne ivaretar selv, og da særlig ledere på toppnivå. Men i intervjuene ble det understreket at lønna ikke står i forhold til arbeidsbyrden, kravene om tilgjengelighet er langt utover normal arbeidsdag, og det er dårlige muligheter for avspasering