Fakta: Velferdsordninger i 2018 - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Fakta: Velferdsordninger i 2018

Velferdsstatens tilbyr en rekke økonomiske støtteordninger. Her finner du en kort oversikt over de viktigste stønadene – med regler og beløp i kroner og øre.
BREDT SPEKTER: I denne artikkelen beskriver vi de mest vanlige velferdsordningene: Hvem de er rettet mot, hvilke krav som gjelder og hvilke summer det er snakk om.
Wordart.com BREDT SPEKTER: I denne artikkelen beskriver vi de mest vanlige velferdsordningene: Hvem de er rettet mot, hvilke krav som gjelder og hvilke summer det er snakk om.

Livet er omskiftelig. Derfor tilbyr den norske velferdsstaten et bredt spekter av såkalte stønader – økonomisk understøttelse.

I denne artikkelen skal vi kort gå gjennom ordningene som er mest sentrale for arbeidsmarkedet – både for de som er i og utenfor jobb.

Merk at:

  • Informasjonen og beløpene er per 30. mai 2018. Justeringer kan i enkelte tilfeller skje fortløpende.
  • Listen er ikke fullstendig – se for eksempel Nav.no for enkelte stønader og ytelser som vi ikke har med her.
  • Artikkelen er kun ment som en kortfattet oversikt. Feil og uklarhet kan forekomme. Det kan dessuten være knyttet flere regler til stønadene – krav og unntak – enn de vi omtaler her.
  • Derfor: Benytt deg av lenkene vi har lagt inn for å forsikre deg om hvilke takster og regler som til enhver tid gjelder.

Følgende stønader er omtalt

(trykk på lenken for å hoppe rett til stønaden du vil vite mer om):

Inn og ut av arbeidsmarkedet

Barn og familie

Helse

Pleie og funksjonsnedsettelse

Pensjon

 

* * * * *

1. Grunnbeløpet i Folketrygden

Grunnbeløpet brukes som faktor i beregning av mange andre stønader og ytelser, blant annet pensjon. Når grunnbeløpet oppjusteres av stortinget, slik det gjøres årlig i mai-tider, vil altså også en rekke mange andre satser og beregninger endre seg.

  • Grunnbeløpet (G) i Folketrygden er kr 96 883 (gjeldende fra 1. mai 2018).
  • Per måned: kr 8074

I mange tilfeller snakker man om et visst antall ganger G, for eksempel 1G (kr 96 883), 5G (96 883 x 5 = kr 484 415) og så videre.

Antallet kroner som utgjør dette grunnbeløpet justeres én gang årlig.

Gjeldende fra 1. mai 2018 til 1. mai 2019
Kilde: Nav.no

 

* * *


2.
Inn og ut av arbeidsmarkedet

2.1. Dagpenger ved arbeidsløshet

For å kunne søke om dagpenger kreves følgende:

  • Minst 50 prosent reduksjon i arbeidstid
  • Må ha hatt inntekt minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (1,5 G) forutgående år (minst kr 145 324) eller minst 3 G (kr 290 649) siste tre avsluttede kalenderår
  • Må være registrert og reell arbeidssøker og sende meldekort
  • Lovlig opphold i Norge

Dagpengene beregnes enten ut fra årsinntekt siste år eller gjennomsnittlig arbeidsinntekt de siste tre år. Utbetalingen vil i gjennomsnitt utgjøre 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt.

Ikke all inntekt telles med i beregningen. Dette gjelder næringsinntekt, pensjon eller engangsstønad ved fødsel. I tillegg er maks beregningsgrunnlag 6 G = kr 581 298

Du må skatte av dagpengene.

For hvert barn under 18 år som forsørges ytes kr 17 pr dag.

Maksimal varighet av ytelsen er 104 uker for de fleste, men hvis arbeidsinntekten har vært lavere enn 2 G (kr 193 766) kan du maksimum motta dagpenger i 52 uker.

Det er ellers en rekke regler for spesielle grupper, som NAV skriver om på følgende sider:

Kilde: Nav.no: Dagpenger

 

2.2. Feriepenger

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsinntekt kalenderåret før ferie tas ut. Vanlig sats er 10,2 prosent av fjorårets lønn – det såkalte feriepengegrunnlaget.

Som del av tariffoppgjøret 2000 ble arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene enige om å innføre mer ferie slik at ferie etter ferieloven (25 virkedager) og ferie etter avtalen til sammen ble fem uker i 2002. Prosentsatsen for beregning av feriepenger er forhøyet til 12,0 prosent for ansatte med tariffavtale i tråd med ferieutvidelsen.

Arbeidstakere over 60 år får en ekstra ferieuke der det er tariffavtale (inkludert tariffestet ferieuke, som burde være normen: totalt 6 uker), og satsen skal da være 2,3 prosentpoeng høyere (14,3 prosent ved seks uker).

Det utbetales feriepenger av sykepenger (inntil 16 dager fra arbeidsgiver + inntil 48 dager fra folketrygden), foreldrepenger (inntil 12 uker) og svangerskapspenger (de første 64 stønadsdagene). Det utbetales ikke feriepenger basert på utbetalinger knyttet til reise/kost/losji, nettoutbytte eller de feriepengene du fikk utbetalt året før basert på arbeid i forifjor.

Kilder: Nav: Sykepenger til arbeidstakere, Svangerskapspenger - Rundskriv, Feriepenger av foreldrepenger – rundskriv

 

2.3. Sykepenger

Sykepenger skal være en økonomisk støtte til den som mister arbeidsinntekt (blir arbeidsufør) på grunn av sykdom eller skade.

Sykepenger gir 100 prosent lønn i 52 uker, (med et øvre tak på 6 G=kr 581 298). Det utbetales sykepenger for 5 dager per uke. For å få rett til sykepenger må vedkommende ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid). Inntekten de siste fire uker legges som hovedregel til grunn for beregning av sykepenger.

Det ytes ikke sykepenger dersom inntekten pr år er mindre enn 1/2 G (kr 48 441).

De første 16 dagene dekkes av arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden).

Arbeidstakeren har rett til sykepenger for inntil 10 dager (enslige forsørgere 20 dager) fravær pr år for nødvendig tilsyn med syke barn og ved barnepassers sykdom. Arbeidstakere med mer enn to barn har rett til 15 dager (enslige forsørgere 30 dager). Det gis også omsorgs-/pleiepenger for pass av kronisk syke barn med aldersgrense 18 år for barnet.

Det er en rekke ulike regler for blant annet egenmelding eller sykmelding, hvorvidt du er arbeidstaker eller oppdragstaker, over eller under 67 år og så videre. Det er også ordninger for enkelte særskilte grupper som vernepliktige, gårdbrukere med mer. Se NAV for mer informasjon.

Kilde: Nav.no: Sykepenger (mest relevante underside:  Sykepenger til arbeidstakere)

 

II
Støtte for å komme i jobb eller oppnå kvalifisering

2.4. Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder der en på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak eller medisinsk behandling.

Arbeidsavklaringspenger kan bli en aktuell stønadsform etter at sykepengerettighetene er brukt opp.

Stønadsnivået er 66 prosent av inntektsgrunnlaget, og arbeidsavklaringspenger beskattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. Om man forsørger barn under 18 år, får man et barnetillegg på 27 kroner pr dag pr barn.

For å få arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten (50 prosent) på grunn av sykdom eller skade. En må gjennomgå en arbeidsevnevurdering. Stønaden innebærer aktivitetsplikt. Som hovedregel kan en ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn 3 år,. Forlengelse kan maksimalt innebære 2 ytterligere år.

 Kilde: Nav.no: Arbeidsavklaringspengerxx

 

2.5. Tiltakspenger

Hvis du deltar på et arbeidsrettet tiltak har du rett til enkelte økonomiske ytelser. Per dag:

  • Høy sats (over 19 år): kr 375
  • Lav sats (18 år): kr 271
  • Barnetillegg: kr 45
 Kilde: Nav.no: Tiltakspenger 

 

2.6. Økonomisk sosialhjelp
+ kvalifiseringsstønad

Økonomisk sosialhjelp er ingen fast ytelse, men er en behovsprøvd støtte som kommunene har ansvar for. Intensjonen er at det kun er i en midlertidig nødsituasjon, grunnet manglende inntekt, at sosialhjelp skal vurderes.  Det finnes veiledende statlige satser som kommunene kan, men ikke må, forholde seg til.

Kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønad: Dette er et program rettet inn mot personer som har mottatt sosialhjelp i lang tid og andre. Programmet innebærer arbeidstrening og tett oppfølging av den enkelte, og skal vare ett år, med mulighet for forlengelse ett år.

  • Til programmet er det knyttet en skattepliktig ytelse, kvalifiseringsstønaden, årlig på 2 G  = kr 193 766 i 2018.
  • For de under 25 år er stønaden på 2/3 av dette beløp, dvs. kr 129 177.
  • Du kan i tillegg ha rett til tilleggsstønader, barnetillegg og bostøtte.
 Kilde: Nav: Økonomisk sosialhjelp, Kvalifiseringsprogrammet (KVP)

 

2.7. Introduksjonsprogrammet  og introduksjonsstønad

Introduksjonsprogrammet skal gi flyktninger mellom 18 og 55 år grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet.

Til programmet hører en introduksjonsstønad på samme nivå som kvalifiseringsstønaden, altså 2 G  = kr 193 766 i 2018.

 Kilde: Regjeringen.no: Introduksjonsprogram

 

2.8. Overgangsstønad

Se punkt under «Familie»

2.9. Uføretrygd (uførepensjon)

Se punkt under «Pensjon».

 

* * *

 
3. Familie og barn

3.1. Fødsel og adopsjon

  • Engangsstønad ved fødsel og adopsjon for kvinner som ikke har opptjent rett til eller velger bort foreldrepenger: Kr 63 140 per barn
  • Fødselsstønad ved hjemmefødsel: kr 2750

Gjeldende henholdsvis kalenderåret 2018 og på ubestemt tid.
Kilde: Nav.no: Engangsstønad ved fødsel eller adopsjon & Helsenorge.no: Engangsstønad ved hjemmefødsel

 

3.2. Barnetrygd

  • Satser per måned for hvert enkelt barn: kr 970 (skattefritt) 
  • Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn ekstra (+ kr 970).
  • Enslige forsørgere (med barn 0–3 år) som mottar full overgangsstønad får også et småbarnstillegg (det utbetales ett småbarnstillegg pr. enslig forsørger uavhengig av hvor mange barn mellom 0 og 3 år vedkommende har).
  • Satsen er: 660 pr. mnd. / 7 920 pr. år
Gjelder på ubestemt tid. 
Kilde:
Nav.no: Barnetrygd

 

3.3. Foreldrepenger

For å ha rett til foreldrepenger må stønadsmottaker ha vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 månedene før egen stønadsperiode begynner, og ha hatt en årsinntekt som svarer til minst 0,5 G (kr 48 441,50 i 2018). Foreldrepenger kan etter søknad tas ut fleksibelt i kombinasjon med deltidsarbeid eller perioder med heltidsarbeid. Uttaket må være fullført innen barnet fyller 3 år.

Stønadsperioden ved fødsler er 49 uker med full lønn og 59 uker med 80 prosent lønn og 46/56 uker ved adopsjon (av barn under 15 år). I tillegg kommer 5/7 ekstra uker ved flerbarnsfødsler (tvillinger, trillinger og så videre) eller adopsjon av flere barn samtidig.

Det gis ikke foreldrepenger for inntekt som overstiger 6 G, det vil si mer enn kr 581 298.

Når begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger, har hver av foreldrene rett til en kvote på ti uker (mødre- og fedrekvoten / mamma- og pappaperm). Tre uker av stønadstiden før termin/fødsel og de første seks uker etter termindatoen (ved forsinket fødsel trekkes disse fra kvotetiden) må tas av moren. Disse seks ukene inngår i mødrekvoten.

Den resterende delen av stønadsperioden (26/36 uker, avhengig av dekningsgrad), kan etter nærmere vilkår fordeles mellom foreldrene.

For at far skal få foreldrepenger utover fedrekvoten, basert på egen opptjening, må mor etter fødselen oppfølge ett av følgende kriterier:

  • gå ut i arbeid
  • ta offentlig godkjent utdanning på heltid
  • ta offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid
  • på grunn av sykdom eller skade være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet
  • være innlagt på helseinstitusjon
  • delta på heltid i introduksjonsprogram
  • delta i kvalifiseringsprogram

Om mor er ufør, kan far imidlertid ta ut et antall uker tilsvarende fedrekvoten uten at det stilles krav til mors aktivitet.

Se ellers lenke for fullstendig regelverk.

Gjelder per 30. mai 2018, regler kan endres. Satser vil bli justert ved endring av grunnbeløpet i folketrygden i mai 2019.
Kilde: Nav.no: Foreldrepenger

 

3.4. Kontantstøtte

For barn mellom 1 og 2 år (fra måneden barnet fyller 13 måneder til måneden det fyller 23 måneder) som ikke går i barnhage, kan man motta kontantstøtte. For adopterte barn er det egne regler, og den øvre grensen er ved skolestart.

Hvis barnet ikke har avtalt oppholdstid i barnehage er kontantstøtten kr 7500 per mnd. For barn som har avtalt deltidsplass (19 timer eller mindre) gis det kontantstøtte etter halv sats (kr 3750). Det gis ikke kontantstøtte til barn som har avtalt oppholdstid i barnehage 20 timer eller mer i uka.

Mottaker/begge foreldrene ved felles bosted skal ha vært medlem i folketrygden minst 5 år og skal som hovedregel bo i Norge. Egne regler gjelder for EØS-borgere.

Kontantstøtten er skattefri og blir utbetalt en gang per måned.

Sist endret juli–august 2017, årlig vurdering av justeringer.
Kilde: Nav.no: Kontantstøtte og Kontantstøtte-satser

 

3.5. Overgangsstønad + stønad til barnetilsyn + tilleggsstønad

a) Overgangsstønad

Gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid.

Overgangsstønad kan normalt gis i opptil tre år, eller fram til det yngste barnet fyller åtte år. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen. Man kan likevel, under visse forutsetninger, utvide perioden med 2 og ytterligere 3 år. Ved spesielt omfattende krav til tilsyn av barnet, kan stønaden forlenges helt til barnet fyller 18.

Årlig overgangsstønad utgjør 2,25 G = kr 217 986 i 2018. Overgangsstønaden reguleres altså med grunnbeløpet og skattelegges som arbeidsinntekt.

b) Stønad til barnetilsyn for de som er i arbeid.

Gis til enslige forsørgere. Gjelder til 4. skoleår for barnet. Maks beløp for ett barn per år er kr 46 656, for 2 barn kr 60 888 og for 3 barn kr 68 988. Som regel dekkes 64 prosent av dokumenterte utgifter opp til maks beløp (utgifter til dagmamma, barnehage, osv.).

For både a) og b) kan NAV gjøre unntak fra vilkårene som ellers kreves oppfylt.

c) Tilleggsstønader 

Enslige som gjennomfører arbeidsrettet utredning eller aktivitet kan ha rett på en tilleggsstønad beregnet ut fra en rekke satser for utgifter til reise, flytting, barnetilsyn, boutgifter og læremidler

Satser gjeldende per 30. mai 2018.
Kilde: Nav: Overgangsstønad, Stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far i arbeid

 

* * *


4. Helse

4.1. Egenandeler lege

Allmennpraktiker/legevakt
(konsultasjon)

Dagtid: kr 152 / kr 201 ved spesialist i allmennmedisin
Kveldstid: kr 257 / kr 305

Spesialist
(konsultasjon/hjemmebesøk)

kr 345

Allmennpraktiker hjemmebesøk dagtid

kr 205
kr 240 ved spesialist i allmennmedisin

Allmennpraktiker hjemmebesøk kveld/natt

Kr 328
kr 363 ved spesialist i allmennmedisin

Forespørsel, rådgivning ved frammøte eller bud kr 54

Røntgenundersøkelse

kr 245

Laboratorieprøver kr 54

Psykolog 0,5/1 time, voksen
(barn/unge slipper egenandel)

Kr 345
Det er  egne satser for lengre sesjoner/gruppeterapi

Refusjon av reisekostnader (hver vei)
(«pasientreiser»)

Inntil 149 kroner per reise (kr 400 hver vei ved fritt sykehusvalg)

Fysioterapeut

kr 170 (30 min)
(gratis for barn under 16 år, yrkesskade-godkjente, soldater i førstegangstjeneste)
Kilde: Helsenorge.no: Egenandeler hos lege, Engenandeler hos psykolog, Egenandel hos fysioterapeut og manuellterapeut

4.2. Grense frikort

  • Godkjente egenandeler på mer enn kr 2258 i løpet av et kalenderår gir rett til frikort for egenandelstak 1 (lege, psykolog m.m.).
  • For fysioterapi, rehabilitering, enkelte former for tannbehandling m.m. gjelder egenandelstak 2 på kr. 2025
  • De to ordningene er upåvirket av hverandre

Gjeldende for kalenderåret 2018
Kilde: Helsenorge.no: Frikort for helsetjenester

 

* * *

 
5. Pleie og funksjonsnedsettelse

5.1. Grunnstønad

Ytes til medlemmer av Folketrygden som på grunn av sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter. Eksempelvis gis grunnstønad til drift av tekniske hjelpemidler, drift av bil, hold av førerhund og til proteser. Mange funksjonshemmede har rett til grunnstønad.

Satser pr år:

Sats 1 kr     8136   
Sats 2 kr 12 420
Sats 3 kr 16 284
Sats 4 kr 23 988
Sats 5 kr 32 508
Sats 6 kr 40 596

 

Gjelder fra 1. januar 2018
Kilde: Nav.no: Grunnstønad

 

5.2. Hjelpestønad + forhøyet hjelpestønad

Hjelpestønad ytes ved varig sykdom, skade eller lyte for kompensasjon for hjelp til tilsyn og pleie. Gjelder bare ved private pleieforhold. Den allmenne satsen (sats 1) er kr 14 580 per år / kr 1215 per måned.

Satsene 2–4 viser til ordningen med forhøyet hjelpestønad til familier som har barn og unge under 18 år med vesentlige behov utover vanlig hjelpestønad. Satsene her er henholdsvis en 2-, 4- og 6-multiplisering av sats 1.

Satser pr år: 

Sats 1: kr 14 580
Sats 2: kr 29 160
Sats 3: kr 58 320
Sats 4: kr 87 480
 Nav.no: Hjelpestønad og Forhøyet hjelpestønad

 

* * *

 
6. Pensjon

6.1. Alderspensjon fra Folketrygden

Det norske pensjonssystemet består av mange elementer. Endringer har dessuten gjerne vært preget av innfasing. Eldre årsklasser kan være på gamle ordninger, mellomsjiktet ha egne overgangsordninger og yngre årsklasser utelukkende være i nye ordninger. For å få en oversikt over det hele, hvor også tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP) og individuell pensjonssparing tas med, se artikkelen: Pensjon – en oversikt

Alderspensjon fra folketrygden
(garantipensjon og inntektspensjon)

Fra 1. januar 2011 ble det

  • innført ny alderspensjon i folketrygden. I det nye pensjonssystemet vil alle år med lønnsinntekt telle med ved beregning av pensjonen. Pensjon og arbeidsinntekt skal kunne kombineres, og det skal være mulig å ta ut pensjon fra 62 år om opptjeningen er høy nok.
  • innført såkalt levealdersjustering, det vil si at alderspensjonen justeres etter forventet levealder i befolkningen.

Den nye alderspensjonen innfases ved at de som er født før 1954 får pensjonen beregnet etter gamle regler, de som er født mellom 1954 til og med 1962 får den beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler, og de som er født i 1963 eller senere får pensjonen beregnet etter nye regler.

Garantipensjon er i ferd med å overta som det vi tidligere kalte minstepensjon (minste pensjonsnivå). Dette er det man minst har rett på, uansett opptjening av pensjonsbeholdning i løpet av arbeidskarrieren. Ved full trygdetid (40 år eller mer) har enslige fra 1. mai 2018 rett på kr 185 939 i året. For gifte/samboende er satsen, med enkelte forbehold, noe lavere: kr. 172 002.

Personer med kortere botid (trygdetid) enn 40 år kan du ved behovsprøving ha rett på en årlig supplerende stønad.

Folketrygden utbetaler også inntektspensjon, men denne krever oppsparing gjennom arbeidsdeltakelse, etter egne utregningsregler. Inntektspensjon fører til avkorting av garantipensjonen.

 Kilde: Nav.no: Alderspensjon

 

6.2. Uføretrygd (uførepensjon)

Økonomisk støtte til personer som har for dårlig helse til å delta i arbeidslivet. Kan være gradert (40 %, 60 % osv.). Kan i alle tilfeller fritt kombineres med arbeid, men tjener man over bestemte nivå kan det lede til delvis avkortning av ytelsen.

Også uføretrygd (tidligere kalt uførepensjon) er blitt tilpasset ny alderspensjon. Ytelsen vil på samme måte som arbeidsavklaringspenger utgjøre 66 prosent av inntekten opp til 6 G (kr 581 298 i 2018), basert på de beste tre av de siste fem årene før uførheten oppsto. Uføretrygd skal skattlegges som lønn og gir opptjening av alderspensjon.

Trygdeutbetalingene stopper når du når 67 års alder – da vil regulær pensjon ta over.

 Kilde: Nav.no: Uføretrygd

 

6.3. Slitertillegg (sluttvederlag) & tidligpensjonstillegg

Den gamle sluttvederlagsordningen og det nye såkalte slitertillegget er egne ordninger i privat sektor (ikke offentlig sektor) framforhandlet av LO (+YS i 2018) og NHO, som også flere hovedsammenslutninger har blitt del av. Under hovedoppgjøret 2018 ble sluttvederlagsordningen avtalt avviklet, og slitertillegget kommer i stedet for. Slitertillegget innføres fra 1. januar 2019.

I skrivende stund er alle detaljene og overgangen ved nyttår ikke offentliggjort i detalj. Om du er usikker, bør du derfor kontakte dem som administrerer ordningene.

De to ordningene er helt forskjellige. Sluttvederlag er en éngangsutbetaling til personer mellom 50 og 66 år, enten ved oppsigelse som ikke «skyldes eget forhold» eller at arbeidsforholdet opphører som følge av sykdom eller svekket helse. Du får ikke utbetalt dette om du på samme tid har rett til AFP-utbetalinger. Bedriften må være medlem av ordningen, noe som gjerne tariffavtalene krever.

Sluttvederlag-satser (vil avvikles)

50 til 51 år

kr

   20 000   

      

       59 år      

kr

    70 000    

52 år

kr

25 000

 

60 år

kr

75 000

53 år

kr

30 000

 

61 år

kr

80 000

54 år

kr

40 000

 

62 år

kr

80 000

55 år

kr

50 000

 

63 år

kr

65 000

56 år

kr

55 000

 

64 år

kr

50 000

57 år

kr

60 000

 

65 år

kr

35 000

58 år

kr

65 000

 

66 år

kr

20 000

Slitertillegget er derimot et eget tillegg til AFP-utbetalingene for folk som ikke vil eller kan kombinere utbetalingene med arbeid, og som de siste tre årene før avgang i snitt hadde lavere lønn enn kr 655 000. Årstrinn og hvilket år du går av (født mellom 1957 og 1963 eller etterpå og avgang når du er 62, 63 eller 64 år) har innvirkning på hvor mye du får utbetalt. Tillegget utbetales fram til fylte 80 år og vil på det meste utgjøre nær kr 25 000 i året.

Samme vår ble partene i offentlig sektor enige om at AFP i denne sektoren ikke lenger skal være en ren tidligpensjonsordning. Som kompensasjon for personer som har fødselsår mellom 1963 og 1970 og ikke rekker å tilpasse seg det nye systemet, innførte man et «tidligpensjonstillegg», som gjerne kalles denne sektorens «slitertillegg».

 Kilde: Sluttvederlag.no, LOs løpeseddel, Frifagbevegelse: Sliterne i privat sektor får et nytt tillegg, for å gjøre det lettere å gå av tidlig,

 

Alt om: Velferdsordninger

Denne artikkelen ble opprinnelig forfattet for Arbeidslivet.no av LO (2015), i 2018 revidert og oppdatert av Fafo.

2.2. Feriepenger

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsinntekt kalenderåret før ferie tas ut. Vanlig sats er 10,2 prosent av fjorårets lønn – det såkalte feriepengegrunnlaget.

Som del av tariffoppgjøret 2000 ble arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene enige om å innføre mer ferie slik at ferie etter ferieloven (25 dager) og ferie etter avtalen til sammen ble fem uker i 2002. Prosentsatsen for beregning av feriepenger er forhøyet til 12,0 prosent for ansatte med tariffavtale i tråd med ferieutvidelsen.

Arbeidstakere over 60 år får en ekstra ferieuke (totalt 6 uker) der det er tariffavtale, og satsen skal da være 2,3 prosentpoeng høyere (12,5–14,3 prosent).

Det utbetales feriepenger av sykepenger (inntil 16 dager fra arbeidsgiver + inntil 48 dager fra folketrygden), foreldrepenger (inntil 12 uker) og svangerskapspenger (de første 64 stønadsdagene). Det utbetales ikke feriepenger basert på utbetalinger knyttet til reise/kost/losji, nettoutbytte eller de feriepengene du fikk utbetalt året før basert på arbeid i forifjor.

Kilder: Nav: Sykepenger til arbeidstakere, Svangerskapspenger - Rundskriv, Feriepenger av foreldrepenger – rundskriv

 

2.3. Sykepenger

Sykepenger skal være en økonomisk støtte til den som mister arbeidsinntekt (blir arbeidsufør) på grunn av sykdom eller skade.

Sykepenger gir 100 prosent lønn i 52 uker, (med et øvre tak på 6 G=kr 581 298). Det utbetales sykepenger for 5 dager per uke. For å få rett til sykepenger må vedkommende ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid). Inntekten de siste fire uker legges som hovedregel til grunn for beregning av sykepenger.

Det ytes ikke sykepenger dersom inntekten pr år er mindre enn 1/2 G (kr 48 441).

De første 16 dagene dekkes av arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden).

Arbeidstakeren har rett til sykepenger for inntil 10 dager (enslige forsørgere 20 dager) fravær pr år for nødvendig tilsyn med syke barn og ved barnepassers sykdom. Arbeidstakere med mer enn to barn har rett til 15 dager (enslige forsørgere 30 dager). Det gis også omsorgs-/pleiepenger for pass av kronisk syke barn med aldersgrense 18 år for barnet.

Det er en rekke ulike regler for blant annet egenmelding eller sykmelding, hvorvidt du er arbeidstaker eller oppdragstaker, over eller under 67 år og så videre. Det er også ordninger for enkelte særskilte grupper som vernepliktige, gårdbrukere med mer. Se NAV for mer informasjon.

Regler per mai 2018
Kilde: Nav.no: Sykepenger (mest relevante underside:  Sykepenger til arbeidstakere)

 

II
Støtte for å komme i jobb eller oppnå kvalifisering

Økonomisk støtte under lengre avbrekk fra arbeidslivet grunnet vedvarende helseproblemer, manglende kvalifikasjoner eller andre forhold

2.4. Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder der en på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak eller medisinsk behandling.

Arbeidsavklaringspenger kan bli en aktuell stønadsform etter at sykepengerettighetene er brukt opp.

Stønadsnivået er 66 prosent av inntektsgrunnlaget, og arbeidsavklaringspenger beskattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. Om man forsørger barn under 18 år, får man et barnetillegg på 27 kroner pr dag pr barn.

For å få arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten (50 prosent) på grunn av sykdom eller skade. En må gjennomgå en arbeidsevnevurdering. Stønaden innebærer aktivitetsplikt. Som hovedregel kan en ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn 3 år,. Forlengelse kan maksimalt innebære 2 ytterligere år.

 Kilde: Nav.no: Arbeidsavklaringspengerxx

 

2.5. Tiltakspenger

Hvis du deltar på et arbeidsrettet tiltak har du rett til enkelte økonomiske ytelser. Per dag:

  • Høy sats (over 19 år): kr 375
  • Lav sats (18 år): kr 271
  • Barnetillegg: kr 45
 Kilde: Nav.no: Tiltakspenger 

 

2.6. Økonomisk sosialhjelp + kvalifiseringsstønad

Økonomisk sosialhjelp er ingen fast ytelse, men er en behovsprøvd støtte som kommunene har ansvar for. Intensjonen er at det kun er i en midlertidig nødsituasjon, grunnet manglende inntekt, at sosialhjelp skal vurderes.  Det finnes veiledende statlige satser som kommunene kan, men ikke må, forholde seg til.

Kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønad: Dette er et program rettet inn mot personer som har mottatt sosialhjelp i lang tid og andre. Programmet innebærer arbeidstrening og tett oppfølging av den enkelte, og skal vare ett år, med mulighet for forlengelse ett år.

  • Til programmet er det knyttet en skattepliktig ytelse, kvalifiseringsstønaden, årlig på 2 G  = kr 193 766 i 2018.
  • For de under 25 år er stønaden på 2/3 av dette beløp, dvs. kr 129 177.
  • Du kan i tillegg ha rett til tilleggsstønader, barnetillegg og bostøtte.
 Kilde: Nav: Økonomisk sosialhjelp, Kvalifiseringsprogrammet (KVP)

 

2.7. Introduksjonsprogrammet  og introduksjonsstønad

Introduksjonsprogrammet skal gi flyktninger mellom 18 og 55 år grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet.

Til programmet hører en introduksjonsstønad på samme nivå som kvalifiseringsstønaden, altså 2 G  = kr 193 766 i 2018.

 Kilde: Regjeringen.no: Introduksjonsprogram

 

2.8. Overgangsstønad

Se punkt under «Familie»

2.9. Uføretrygd (uførepensjon)

Se punkt under «Pensjon».

 

3. Familie og barn

3.1. Fødsel og adopsjon

  • Engangsstønad ved fødsel og adopsjon for kvinner som ikke har opptjent rett til eller velger bort foreldrepenger: Kr 63 140 per barn
  • Fødselsstønad ved hjemmefødsel: kr 2750

Gjeldende henholdsvis kalenderåret 2018 og på ubestemt tid.
Kilde: Nav.no: Engangsstønad ved fødsel eller adopsjon & Helsenorge.no: Engangsstønad ved hjemmefødsel

 

3.2. Barnetrygd

  • Satser per måned for hvert enkelt barn: kr 970 (skattefritt) 
  • Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn ekstra (+ kr 970).
  • Enslige forsørgere (med barn 0–3 år) som mottar full overgangsstønad får også et småbarnstillegg (det utbetales ett småbarnstillegg pr. enslig forsørger uavhengig av hvor mange barn mellom 0 og 3 år vedkommende har).
  • Satsen er: 660 pr. mnd. / 7 920 pr. år
Gjelder på ubestemt tid. 
Kilde:
Nav.no: Barnetrygd

 

3.3. Foreldrepenger

For å ha rett til foreldrepenger må stønadsmottaker ha vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 månedene før egen stønadsperiode begynner, og ha hatt en årsinntekt som svarer til minst 0,5 G (kr 48 440). Foreldrepenger kan etter søknad tas ut fleksibelt i kombinasjon med deltidsarbeid eller perioder med heltidsarbeid. Uttaket må være fullført innen barnet fyller 3 år.

Stønadsperioden ved fødsler er 49 uker med full lønn og 59 uker med 80 prosent lønn og 46/56 uker ved adopsjon (av barn under 15 år). I tillegg kommer 5/7 ekstra uker ved flerbarnsfødsler (tvillinger, trillinger og så videre) eller adopsjon av flere barn samtidig.

Det gis ikke foreldrepenger for inntekt som overstiger 6 G, det vil si mer enn kr 581 298.

Når begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger, har hver av foreldrene rett til en kvote på ti uker (mødre- og fedrekvoten / mamma- og pappaperm). Tre uker av stønadstiden før termin/fødsel og de første seks uker etter termindatoen (ved forsinket fødsel trekkes disse fra kvotetiden) må tas av moren. Disse seks ukene inngår i mødrekvoten.

Den resterende delen av stønadsperioden (26/36 uker, avhengig av dekningsgrad), kan etter nærmere vilkår fordeles mellom foreldrene.

For at far skal få foreldrepenger utover fedrekvoten, basert på egen opptjening, må mor etter fødselen oppfølge ett av følgende kriterier:

  • gå ut i arbeid
  • ta offentlig godkjent utdanning på heltid
  • ta offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid
  • på grunn av sykdom eller skade være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet
  • være innlagt på helseinstitusjon
  • delta på heltid i introduksjonsprogram
  • delta i kvalifiseringsprogram

Om mor er ufør, kan far imidlertid ta ut et antall uker tilsvarende fedrekvoten uten at det stilles krav til mors aktivitet.

Se ellers lenke for fullstendig regelverk.

Gjelder per 30. mai 2018, regler kan endres. Satser vil bli justert ved endring av grunnbeløpet i folketrygden i mai 2019.
Kilde: Nav.no: Foreldrepenger

 

3.4. Kontantstøtte

For barn mellom 1 og 2 år (fra måneden barnet fyller 13 måneder til måneden det fyller 23 måneder) som ikke går i barnhage, kan man motta kontantstøtte. For adopterte barn er det egne regler, og den øvre grensen er ved skolestart.

Hvis barnet ikke har avtalt oppholdstid i barnehage er kontantstøtten kr 7500 per mnd. For barn som har avtalt deltidsplass (19 timer eller mindre) gis det kontantstøtte etter halv sats (kr 3750). Det gis ikke kontantstøtte til barn som har avtalt oppholdstid i barnehage 20 timer eller mer i uka.

Mottaker/begge foreldrene ved felles bosted skal ha vært medlem i folketrygden minst 5 år og skal som hovedregel bo i Norge. Egne regler gjelder for EØS-borgere.

Kontantstøtten er skattefri og blir utbetalt en gang per måned.

Sist endret juli–august 2017, årlig vurdering av justeringer.
Kilde: Nav.no: Kontantstøtte og Kontantstøtte-satser

 

3.5. Overgangsstønad + stønad til barnetilsyn + tilleggsstønad

a) Overgangsstønad

Gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid.

Overgangsstønad kan normalt gis i opptil tre år, eller fram til det yngste barnet fyller åtte år. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen. Man kan likevel, under visse forutsetninger, utvide perioden med 2 og ytterligere 3 år. Ved spesielt omfattende krav til tilsyn av barnet, kan stønaden forlenges helt til barnet fyller 18.

Årlig overgangsstønad utgjør 2,25 G = kr 217 986 i 2018. Overgangsstønaden reguleres altså med grunnbeløpet og skattelegges som arbeidsinntekt.

b) Stønad til barnetilsyn for de som er i arbeid.

Gis til enslige forsørgere. Gjelder til 4. skoleår for barnet. Maks beløp for ett barn per år er kr 46 656, for 2 barn kr 60 888 og for 3 barn kr 68 988. Som regel dekkes 64 prosent av dokumenterte utgifter opp til maks beløp (utgifter til dagmamma, barnehage, osv.).

For både a) og b) kan NAV gjøre unntak fra vilkårene som ellers kreves oppfylt.

c) Tilleggsstønader 

Enslige som gjennomfører arbeidsrettet utredning eller aktivitet kan ha rett på en tilleggsstønad beregnet ut fra en rekke satser for utgifter til reise, flytting, barnetilsyn, boutgifter og læremidler

Satser gjeldende per 30. mai 2018.
Kilde: Nav: Overgangsstønad, Stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far i arbeid

 

4. Helse

4.1. Egenandeler lege

Allmennpraktiker/legevakt
(konsultasjon)

  • Dagtid: kr 152 / kr 201 ved spesialist i allmennmedisin
  • Kveldstid: kr 257 / kr 305

Spesialist
(konsultasjon/hjemmebesøk)

kr 345

Allmennpraktiker hjemmebesøk dagtid

kr 205
kr 240 ved spesialist i allmennmedisin

Allmennpraktiker hjemmebesøk kveld/natt

Kr 328
kr 363 ved spesialist i allmennmedisin

Forespørsel, rådgivning ved frammøte eller bud kr 54

Røntgenundersøkelse

kr 245

Laboratorieprøver kr 54

Psykolog 0,5/1 time, voksen
(barn/unge slipper egenandel)

Kr 345
Det er  egne satser for lengre sesjoner/gruppeterapi

Refusjon av reisekostnader (hver vei)
(«pasientreiser»)

Inntil 149 kroner per reise (kr 400 hver vei ved fritt sykehusvalg)

Fysioterapeut

kr 170 (30 min)
(gratis for barn < 16 år, yrkesskade-godkjente, soldater i førstegangstjeneste)
Kilde: Helsenorge.no: Egenandeler hos lege, Engenandeler hos psykolog, Egenandel hos fysioterapeut og manuellterapeut

4.2. Grense frikort

  • Godkjente egenandeler på mer enn kr 2258 i løpet av et kalenderår gir rett til frikort for egenandelstak 1 (lege, psykolog m.m.).
  • For fysioterapi, rehabilitering, enkelte former for tannbehandling m.m. gjelder egenandelstak 2 på kr. 2025
  • De to ordningene er upåvirket av hverandre

Gjeldende for kalenderåret 2018
Kilde: Helsenorge.no: Frikort for helsetjenester

 

5. Pleie og funksjonsnedsettelse

5.1. Grunnstønad

Ytes til medlemmer av Folketrygden som på grunn av sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter. Eksempelvis gis grunnstønad til drift av tekniske hjelpemidler, drift av bil, hold av førerhund og til proteser. Mange funksjonshemmede har rett til grunnstønad.

Satser pr år:

    Sats 1   

kr

    8136   

Sats 2

kr

12 420

Sats 3

kr

16 284

Sats 4

kr

23 988

Sats 5

kr

32 508

Sats 6

kr

40 596

 

Gjelder fra 1. januar 2018
Kilde: Nav.no: Grunnstønad

 

5.2. Hjelpestønad + forhøyet hjelpestønad

Hjelpestønad ytes ved varig sykdom, skade eller lyte for kompensasjon for hjelp til tilsyn og pleie. Gjelder bare ved private pleieforhold. Den allmenne satsen (sats 1) er kr 14 580 per år / kr 1215 per måned.

Satsene 2–4 viser til ordningen med forhøyet hjelpestønad til familier som har barn og unge under 18 år med vesentlige behov utover vanlig hjelpestønad. Satsene her er henholdsvis en 2-, 4- og 6-multiplisering av sats 1.

Satser pr år: 

    Sats 1    

kr

    14 580    

Sats 2

kr

29 160

Sats 3

kr

58 320

Sats 4

kr

87 480

 Nav.no: Hjelpestønad og Forhøyet hjelpestønad

6. Pensjon

6.1. Alderspensjon fra Folketrygden

Det norske pensjonssystemet består av mange elementer. Endringer har dessuten gjerne vært preget av innfasing. Eldre årsklasser kan være på gamle ordninger, mellomsjiktet ha egne overgangsordninger og yngre årsklasser utelukkende være i nye ordninger. For å få en oversikt over det hele, hvor også tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP) og individuell pensjonssparing tas med, se artikkelen: Pensjon – en oversikt

Alderspensjon fra folketrygden
(garantipensjon og inntektspensjon)

Fra 1. januar 2011 ble det

  • innført ny alderspensjon i folketrygden. I det nye pensjonssystemet vil alle år med lønnsinntekt telle med ved beregning av pensjonen. Pensjon og arbeidsinntekt skal kunne kombineres, og det skal være mulig å ta ut pensjon fra 62 år om opptjeningen er høy nok.
  • innført såkalt levealdersjustering, det vil si at alderspensjonen justeres etter forventet levealder i befolkningen.

Den nye alderspensjonen innfases ved at de som er født før 1954 får pensjonen beregnet etter gamle regler, de som er født mellom 1954 til og med 1962 får den beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler, og de som er født i 1963 eller senere får pensjonen beregnet etter nye regler.

Garantipensjon er i ferd med å overta som det vi tidligere kalte minstepensjon (minste pensjonsnivå). Dette er det man minst har rett på, uansett opptjening av pensjonsbeholdning i løpet av arbeidskarrieren. Ved full trygdetid (40 år eller mer) har enslige fra 1. mai 2018 rett på kr 185 939 i året. For gifte/samboende er satsen, med enkelte forbehold, noe lavere: kr. 172 002.

Personer med kortere botid (trygdetid) enn 40 år kan du ved behovsprøving ha rett på en årlig supplerende stønad.

Folketrygden utbetaler også inntektspensjon, men denne krever oppsparing gjennom arbeidsdeltakelse, etter egne utregningsregler. Inntektspensjon fører til avkorting av garantipensjonen.

 Kilde: Nav.no: Alderspensjon

 

6.2. Uføretrygd (uførepensjon)

Økonomisk støtte til personer som har for dårlig helse til å delta i arbeidslivet. Kan være gradert (40 %, 60 % osv.). Kan i alle tilfeller fritt kombineres med arbeid, men tjener man over bestemte nivå kan det lede til delvis avkortning av ytelsen.

Også uføretrygd (tidligere kalt uførepensjon) er blitt tilpasset ny alderspensjon. Ytelsen vil på samme måte som arbeidsavklaringspenger utgjøre 66 prosent av inntekten opp til 6 G (kr 581 298 i 2018), basert på de beste tre av de siste fem årene før uførheten oppsto. Uføretrygd skal skattlegges som lønn og gir opptjening av alderspensjon.

Trygdeutbetalingene stopper når du når 67 års alder – da vil regulær pensjon ta over.

 Kilde: Nav.no: Uføretrygd

 

6.3. Slitertillegg (sluttvederlag) & tidligpensjonstillegg

Den gamle sluttvederlagsordningen og det nye såkalte slitertillegget er egne ordninger i privat sektor (ikke offentlig sektor) framforhandlet av LO (+YS i 2018) og NHO, som også flere hovedsammenslutninger har blitt del av. Under hovedoppgjøret 2018 ble sluttvederlagsordningen avtalt avviklet, og slitertillegget kommer i stedet for. Slitertillegget innføres fra 1. januar 2019.

I skrivende stund er alle detaljene og overgangen ved nyttår ikke offentliggjort i detalj. Om du er usikker, bør du derfor kontakte dem som administrerer ordningene.

De to ordningene er helt forskjellige. Sluttvederlag er en éngangsutbetaling til personer mellom 50 og 66 år, enten ved oppsigelse som ikke «skyldes eget forhold» eller at arbeidsforholdet opphører som følge av sykdom eller svekket helse. Du får ikke utbetalt dette om du på samme tid har rett til AFP-utbetalinger. Bedriften må være medlem av ordningen, noe som gjerne tariffavtalene krever.

Sluttvederlag-satser (vil avvikles)

50 til 51 år

kr

   20 000   

      

       59 år      

kr

    70 000    

52 år

kr

25 000

 

60 år

kr

75 000

53 år

kr

30 000

 

61 år

kr

80 000

54 år

kr

40 000

 

62 år

kr

80 000

55 år

kr

50 000

 

63 år

kr

65 000

56 år

kr

55 000

 

64 år

kr

50 000

57 år

kr

60 000

 

65 år

kr

35 000

58 år

kr

65 000

 

66 år

kr

20 000

Slitertillegget er derimot et eget tillegg til AFP-utbetalingene for folk som ikke vil eller kan kombinere utbetalingene med arbeid, og som de siste tre årene før avgang i snitt hadde lavere lønn enn kr 655 000. Årstrinn og hvilket år du går av (født mellom 1957 og 1963 eller etterpå og avgang når du er 62, 63 eller 64 år) har innvirkning på hvor mye du får utbetalt. Tillegget utbetales fram til fylte 80 år og vil på det meste utgjøre nær kr 25 000 i året.

Samme vår ble partene i offentlig sektor enige om at AFP i denne sektoren ikke lenger skal være en ren tidligpensjonsordning. Som kompensasjon for personer som har fødselsår mellom 1963 og 1970 og ikke rekker å tilpasse seg det nye systemet, innførte man et «tidligpensjonstillegg», som gjerne kalles denne sektorens «slitertillegg».

 Kilde: Sluttvederlag.no, LOs løpeseddel, Frifagbevegelse: Sliterne i privat sektor får et nytt tillegg, for å gjøre det lettere å gå av tidlig,

 

Alt om: Velferdsordninger

2. Inn og ut av arbeidsmarkedet

I
Stønader og ordninger for nylig arbeidsløshet, ferie eller sykdom

2.1. Dagpenger ved arbeidsløshet

For å kunne søke om dagpenger kreves følgende:

  • Minst 50 prosent reduksjon i arbeidstid
  • Må ha hatt inntekt minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (1,5 G) forutgående år (minst kr 145 324) eller minst 3 G (kr 290 649) siste tre avsluttede kalenderår
  • Må være registrert og reell arbeidssøker og sende meldekort
  • Lovlig opphold i Norge

Dagpengene beregnes enten ut fra årsinntekt siste år eller gjennomsnittlig arbeidsinntekt de siste tre år. Utbetalingen vil i gjennomsnitt utgjøre 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt.

Ikke all inntekt telles med i beregningen. Dette gjelder næringsinntekt, pensjon eller engangsstønad ved fødsel. I tillegg er maks beregningsgrunnlag 6 G = kr 581 298

Du må skatte av dagpengene.

For hvert barn under 18 år som forsørges ytes kr 17 pr dag.

Maksimal varighet av ytelsen er 104 uker for de fleste, men hvis arbeidsinntekten har vært lavere enn 2 G (kr 193 766) kan du maksimum motta dagpenger i 52 uker.

Det er ellers en rekke regler for spesielle grupper, som NAV skriver om på følgende sider:

Kilde: Nav.no: Dagpenger