Utdanning blant norske arbeidstakere - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Utdanning blant norske arbeidstakere

Hvordan måler vi utdanningsnivå – og hva slags utdanning er vanligst i Norge? Her finner du noen sentrale tall og definisjoner.

De siste 100 år har det skjedd radikale endringer i arbeidsmarkedet når det gjelder andelen nordmenn med utdanning. Dette har skjedd i en vekselvirkning med nye jobber som krever mer kunnskap.

Historisk sett har særlig effektiviseringen av landbruket bidratt til at en større del av befolkningen kan bruke tid på å utdanne seg og/eller søke andre typer arbeid.

På samme måte som høyskoler og universiteter har vært under store endringer som følge av økende antall studenter, har også håndverksfagene endret form.

Fem vanlige nivå

Akkurat hvordan man beregner utdanning kan variere. Statistisk Sentralbyrå (SSB) bruker i dag følgende nivå for alle som er 16 år eller eldre:

1. Ingen (kjent) utdanning

 Denne gruppen har enten ikke skolegangen registrert noe sted i Norge («uoppgitt»), eller ingen eller ufullstendig skolegang («ikke fullført»). I Norge skal alle borgere fullføre grunnskole, men dette kravet vil imidlertid ikke gjelde tilbake i tid for personer oppvokst før dette ble lovpålagt (1969) eller innvandrere som ankommer som voksne.

  • Anslått til å gjelde rundt 29 000 personer / 0,7 prosent av 16+-befolkningen i 2016.

2. Grunnskole

 Dagens «gulv» for hvor lite utdanning man skal kunne ha. Fullført barneskole og ungdomsskole, men ingen annen utdanning etter dette.

  • Utgjorde i 2016 1,12 millioner nordmenn / 26,5 prosent.

3. Videregående

 Fullført videregående eller enkelte typer «påbygging til videregående utdanning».

Videregående-nivået deles gjerne inn i to: fag rettet mot å oppnå generell studiekompetanse og yrkesfag. Førstnevnte er formelt krav for å gå videre til høyere utdanning. Sistnevnte er en egen yrkesrettet utdanning som oppnås på videregående skoler, eller administrert av disse. Beståtte yrkesfag resulterer i fagbrev/svennebrev. Yrkesfag kan like fullt også brukes som plattform for å få generell studiekompetanse, gjennom ulike typer påbygginger.

  • Utgjør høyeste utdanningsnivå for rundt 1,6 millioner nordmenn / 38 prosent av den voksne befolkningen.

4. Fagskole

En slags høyere utdanning for yrkesfag, selv om bestått fagbrev ikke er et absolutt krav. Varighet fra et halvår til to år. Kan i relevante fag ende i et godkjent «mesterbrev». Kan også i enkelte tilfeller kombineres med utdanning ved regulære høyskoler for å oppnå bachelor- eller mastergrad.

  • SSB har innført dette som egen kategori først fra og med 2016. Utdanningsnivået gjelder da 120 000 personer / 2,8 prosent av befolkningen over 16 år.

5. Høyere utdanning: Utdanning via høyskoler eller universiteter. Som oftest vil dette i dag være formalisert som bachelor- og mastergrader, men titler vil også kunne brukes for å antyde profesjon (lege, ingeniør, statsviter og så videre).

SSB skiller mellom utdanning av kort (opp til fire år) og lang varighet (mer enn fire år).

Lang utdanning kan også ta form som forskerutdanning, à la ph.d./doktorgrad.

  • I 2016 hadde nær 1 million nordmenn / 23,4 prosent høy utdanning av kort varighet og 400 000 personer / 9,5 prosent utdanning av lang varighet.

Les også: 1 av 4 «frafalne» fullfører videregående som voksne


1980–2015: Stup i grunnskole-gruppen

Legger man sammen disse tallene, ser man at den største gruppen i befolkningen har videregående skole som øverste nivå (40 prosent). Høyere utdanning, om man slår dem sammen, er imidlertid nest største gruppe (1 av 3).

Dette er en forholdsvis ny situasjon. Ser man lenger tilbake i tid, til 1980, var kun 1 av 9 høyt utdannet. Andelen med kun grunnskole har derimot blitt nær halvert, fra rundt halvparten av den voksne befolkningen til en fjerdedel.

Figuren under viser fordelingen mellom de fire mest sentrale kategoriene fram til og med 2015, før fagskole ble introdusert som en egen SSB-kategori.

Utdanningsnivå blant nordmenn over 16 år
Årlig 1980–2015. Prosent.
(klikk på bildet for forstørring)

Datakilde: Statistisk Sentralbyrå, tabell 08921

 

Hvor mange er på de ulike nivåene i dag?

I 2016 var nær 1,2 millioner personer i et eller annet form for skole- eller utdanningsløp i Norge, fra grunnskole, via videregående til fagskole eller høyere utdanning. I tillegg kommer de 282 000 barna som var i en barnehage på dette tidspunktet.

Fordelingen mellom de fire sekkepostene (som selvsagt påvirkes av at de har ulike lengder og valgfrihet) kan vises fram slik:

Antallet personer i skole, utdanning eller formell opplæring i 2016

(For en mer detaljert oversikt, se kildedokumentet for figuren: Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype. 2016)

For en oversikt over hvordan elever og studenter fordeler seg på ulike fagretninger på videregående og i høyere utdanning, se artikkelen «Hvilken utdanning søker dagens unge seg til?»


Pekere

 

Tall og politisk ledelse

Forskning

Fafos temasider for:

Generell studieinformasjon: