hovednavigasjon

Emner 

Hva var bakgrunnen for lønnsoppgjøret 2016?

Lønnsoppgjøret bød på flere overraskelser. Innen midten av november var det gjennomført sju streiker. Pensjon og lokal lønnsdannelse var blant oppgjørets viktige temaer. Her får du litt bakgrunn for oppgjøret.

For mer enn ett år siden, høsten 2015, ble det klart at pensjonsspørsmål kunne bli en sentral del av tariffoppgjøret i 2016. I januar kom en overraskende nyhet om at Fellesforbundet og Norsk Industri hadde blitt enige om en innskuddspensjonsordning med individuelle pensjonskonti som ville være lette å flytte fra arbeidsgiver til arbeidsgiver.

Handel og Kontor ville reise krav om tariffesting av tjenestepensjonene, og ønsket en samordning av forhandlingene (HK-nytt 2.11.2015). Også i Spekter-området lå det mange uløste pensjonsspørsmål og ventet.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner signaliserte at statlige ledere skulle få større innflytelse. Dette ble tolket som et varsel om økt desentralisering av lønnsdannelsen i staten (NITO 9.11.2016, Aftenposten 9.11.2016). Akademikerne var positive, men LO stat stilte seg negativ til Sanners utspill. Det lå dermed vanskelige konflikttema i oppgjøret både i privat og offentlig sektor.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom med sin foreløpige rapport om grunnlaget for lønnsoppgjøret i midten av februar. TBU anslo at årslønnsveksten for lønnstakere fra 2014 til 2015 samlet hadde vært på 2,8 prosent. Lønnsoverhenget i industrien var beregnet til 1 prosent, mens overhenget i staten og Spekter-området var på 0,5 prosent og i kommunene 0,7 prosent.

TBUs beskrivelse av norsk økonomi bar preg av det kraftige fallet i oljeprisen. Arbeidsledigheten hadde økt gjennom 2015, med til dels store regionale forskjeller. Utvalget mente konjunkturnedgangen i norsk økonomi ville fortsette i første halvdel av 2016, med mulighet for en moderat oppgang i andre halvår (TBU 22.2.2016).

I forbindelse med oppgjøret i frontfaget skal NHO, i forståelse med LO, anslå årslønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO-NHO-området. Dette anslaget blir ansett som rammen i frontfaget, og normgivende for de etterfølgende lønnsoppgjørene. NHO anslo årslønnsveksten i 2016 til 2,4 prosent (NTB Info 3.4.2016).

LOs krav og pensjonsfloker

Etter flere år med reallønnsvekst var det fare for at lønnsdannelsen «måtte håndtere stagnerende lønnsevne og forsterket press i retning av økonomisk og sosial ulikhet» uttalte LOs representantskap, 23. februar. LO var videre opptatt av rettferdig fordeling og økonomisk helhetsansvar. Representantskapet vedtok at LOs lønnskrav i oppgjøret skulle være å opprettholde kjøpekraft, fremme særskilte lavlønnskrav og prioritere kvinnedominerte grupper i offentlig sektor:

«Vårt hovedkrav til lønn er å sikre medlemmenes kjøpekraft. For å fremme seriøsitet og likelønn og motvirke lavlønn

  • heves overenskomstenes lønnssatser
  • fremmes det særskilte økonomiske krav for lavlønte som tradisjonelt får lite ut av eller ikke har lokale forhandlinger
  • prioriteres kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor»

Til tross for at representantskapet understreket behovet for samordning, ble det vedtatt å gjennomføre et forbundsvist oppgjør (Tariffpolitisk uttalelse, LOs representantskap 23.2.2016).

Den største uenigheten på LOs representantskapsmøte gjaldt imidlertid ikke lønn, men pensjon. Fellesforbundet hadde i begynnelsen av januar blitt enig med Norsk Industri om en innskuddspensjonsordning med individuelle pensjonskonti som ville være lette å flytte fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Flere LO-forbund mente at Fellesforbundets pensjonsenighet med Norsk Industri brøt med LOs handlingsprogram, og ønsket en hybridpensjon i stedet.

LOs ledelse hadde før representantskapsmøtet forsøkt å finne en gylden middelvei som ga forbundene frihet til å forhandle pensjon på ulike premisser. Noen forbund reiste imidlertid et benkeforslag og krevde at pensjonsordningene skulle bygges som «brede kollektive ordninger» som blant annet kunne sikre at kvinner ikke kom dårligere ut enn menn. Dette forslaget fikk flertall, og LO-lederen måtte innrømme at benkeforslaget spente bein under Fellesforbundets løsning (VG Nett 23.2.2016).

LOs representantskap vedtok dermed å kreve tariffesting av tjenestepensjon gjennom ordninger som skulle gjøre det lettere å skifte jobb uten tap av pensjon. LO ville ha «et system for bedre samling av opptjente rettigheter og pensjonskapital gjennom brede kollektive ordninger» (Tariffpolitisk uttalelse, LOs representantskap 23.2.2016). Vedtaket gjorde det ikke lettere for Fellesforbundet å gå inn i frontfagsforhandlinger med arbeidsgivere som ga uttrykk for at de over hodet ikke ville diskutere pensjon: «NHO er krystallklare, vi vil ikke ha pensjon inn i tariffavtalene», uttalte NHO-direktør Svein Oppegård til Aftenposten (Aftenposten 23.2.2016).

Ønsket total omlegging av forhandlingssystemet i offentlig sektor

Det var ingen uenighet blant partene i staten om at frontfagets rammer skulle følges. Aftenpostens kommentator Gunnar Kagge spådde at oppgjøret kom til å bringe mer ord enn penger (Aftenposten 26.11.2015). Akademikerne så ikke dette som det største problemet. Det var de sentraliserte oppgjørene i staten Akademikerne ville til livs. De førte til lønnsutjevning og ga ikke nok til akademikergruppene, mente leder i Akademikerne, Knut Aarbakke. Han ville ha en total omlegging av lønnsforhandlingssystemet og forhandle lønn lokalt (Aftenposten 4.4.2016).

I statlig sektor forhandler de fire hovedsammenslutningene, LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne med statens personaldirektør og arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. LO Stat har rundt 33 prosent av de organiserte i staten, mens YS Stat har 19 prosent, og Unio 23 prosent. Akademikerne har 21 prosent av de organiserte i staten, og har et forhandlingssamarbeid med NITO som organiserer rundt 4 prosent. Det statlige tariffområdet omfatter rundt 154 000 arbeidstakere.

De sentrale partene i staten vurderer resultatet i frontfagsforhandlingene og fastsetter en ramme for oppgjøret. Deretter bestemmer de om lønnstilleggene skal fordeles sentralt eller om det skal settes av en pott til fordeling lokalt. Lokale lønnsforhandlinger foregår etter at den sentrale avtalen er underskrevet og dermed uten streikerett. I 2014 ble 1/3 av den økonomiske rammen avsatt til lokale forhandlinger. Akademikerne ville nå ha mer.

I kommunal sektor forhandler KS på vegne av 428 kommuner og 18 fylkeskommuner. Oslo kommune er et eget forhandlingsområde med egen tariffavtale. KS-området er et stort forhandlingsområde med rundt 422.000 ansatte, der de fleste jobber i helse- og sosialsektoren (38 prosent), i skolen (30 prosent) og i barnehagene (10 prosent). En stor andel av de ansatte er derfor universitet- og høyskoleutdannet.

De ansatte er organisert i 41 forbund som representeres av fire forhandlingssammenslutninger: LO Kommune, som er den største med 45 prosent av de organiserte, Unio Kommune har 41 prosent, YS Kommune 8 prosent, og Akademikerne kommune har litt over 5 prosent av de organiserte i KS-sektoren (Kommunal Rapport 12.4.2016).

Kommunene fikk i 2015 både større overføringer og økte skatteinntekter, og dermed samlet sett to milliarder kroner mer enn opprinnelig budsjettert (Aftenposten 17.4.2016). Verken overhenget eller glidningen var like stor i kommunesektoren som i privat sektor. Dermed var det «penger å forhandle om» lovet Hege Mygland, direktør i KS' forhandlingsavdeling (Kommunal Rapport 12.4.2016). Alle parter var imidlertid enige om at rammene fra frontfaget skulle være styrende.

Pensjonsfloker i Spekter

Arbeidsgiverforeningen Spekters direktør Anne-Kari Bratten understreket i januar alvoret i den økonomiske situasjonen, og at dette også ville få konsekvenser for virksomheter som ble finansiert over statsbudsjettet. Det ville bli stilt krav til bruken av fellesskapets midler, mente Bratten, som varslet omstillinger og magre lønnstillegg: «Rammen for lønnsoppgjøret i 2016 bør ikke over 2 prosent» (Spekter 20.1.2016).

Mange av Spekters virksomheter sto foran forhandlinger om pensjon. Spekters sjefsøkonom, Stein Gjerding, ga uttrykk for at Spekter ønsket et system med innskuddspensjon etter samme modell som Fellesforbundet og Norsk Industri hadde kommet fram til (Ukeavisen Ledelse 22.1.2016). Pensjonspørsmålet var imidlertid svært betent i mange Spekter-virksomheter. Forhandlingene mellom Spekter og LO Stat om tariffavtale for orkestre, teatre og Operaen, som skulle vært sluttført i 2015, var ennå ikke avsluttet, og det var dermed fare for at striden om pensjon skulle bli hovedtema i tariffoppgjøret som sto for døren.


Mer om tariffoppgjørene i år og tidligere år


2016: Sju streiker i 2016

2015: Lønnsoppgjør i nedgangstid

2014: Læreropprør og historisk LO-streik

2013: Moderasjon og turbulens i luftfarten

2012: Forbundsvist oppgjør med håp om moderasjon


ALT OM: Tariffpolitikk