Sju streiker i 2016 – oppsummering av lønnsoppgjøret - Arbeidsliv...

hovednavigasjon

Emner 

Sju streiker i 2016

Tariffoppgjøret i år endte med sju streiker. I flere av disse arbeidskonfliktene var to eller flere forbund i streik over den samme eller parallelle avtaler.
Foto: Alf Tore Bergsli/Fafo

Den 24. april gikk 3 450 medlemmer av Fellesforbundet i hotell- og restaurantbransjen til streik mot NHO Reiseliv. 363 hoteller og restauranter over store deler av landet ble rammet.

Etter flere opptrappinger var 7 263 medlemmer i streik, og over 700 virksomheter rammet. Partene kom til enighet under mekling den 21. mai. Streiken handlet først og fremst om retten til lokale lønnsforhandlinger i virksomheter som omfattes av Riksavtalen.

Ikke godt nok tillitsvalgtapparat

NHO Reiseliv avviste det de oppfattet som for høye lønnskrav og krav om lokale lønnsforhandlinger: «[Næringen] preges av lav organisasjonsgrad, lav tariffavtaledekning og høy turnover. I tillegg er en stor andel ansatte på deltid eller midlertidige kontrakter», påpekte forhandlingsleder i NHO Reiseliv, Jostein Hansen.

Han viste til at det mange steder ikke er et godt tillitsvalgtapparat til å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger (NHOreiseliv.no 25.4.216).

Parat brøt også

Under streikens gang brøt også arbeidstakerorganisasjonen Parat sine forhandlinger med NHO Reiseliv. Den 20. mai gikk 192 Parat-medlemmer streik.

Dette rammet blant annet virksomheter som leverte mat til flyene på Gardermoen og Flesland.

Kjedeforhandlinger

Da Fellesforbundet og NHO Reiseliv kom til enighet fikk medlemmene et lavlønnstillegg som samlet ga litt mer enn rammen fra frontfaget skulle tilsi. Fellesforbundet vant også fram med kravet om lokale lønnsforhandlinger.

Men de store kjedene, som hadde vært negative til lokale forhandlinger på bedriftsnivå, fikk selv rett til å avgjøre om de lokale lønnsforhandlingene skulle skje i hver enkelt bedrift eller samlet og sentralt for hele kjeden (Aftenposten 22.5.2016).

NHOs Kristin Skogen Lund påpekte også at arbeidsgiversiden vant frem med kravet om å avvikle ordningen med prosentlønn for servitører, som har vært dyr for enkelte av medlemmene (NHO 21.5.2016).

KIarte å holde åpent

Organisasjonsgraden er lav i hotell- og restaurantbransjen. På det meste var det bare rundt 7,5 prosent av de 95 000 ansatte som var i streik. Derfor klarte mange hoteller og restauranter å holde åpent under streiken.

Ansatte som ikke er i streik har plikt til å utføre sitt vanlige arbeid dersom virksomheten velger å holde åpent. I tillegg kan ledere utføre arbeid som er nødvendig for å holde virksomheten i gang.

Dette kan skape uklare situasjoner og føre til påstander om streikebryteri.

Det ble fremmet mange slike påstander under hotell- og restaurantstreiken (NHOreiseliv.no 25.4.216), og arbeidsgiversiden beskyldte streikevakter for ulovlig å blokkere inn- og utkjøringer til hoteller.

Saksøkte tillitsvalgte

Det er vanlig praksis at partene etter en konflikt legger slik uenighet bak seg. I protokollen som ble undertegnet etter at partene var kommet til enighet, står det at partene «er enige om å bilegge alle tvister som har oppstått som følge av streiken, herunder rettslige tvister og uenighet knyttet til påstander om boikott/blokade, streikebryteri mm.» (Riksmeklerens møtebok 2016-005).

I ettertid saksøkte imidlertid tre hoteller tillitsvalgte som hadde deltatt i hotellstreiken, med krav om at de skulle bøtelegges for ulovlig boikott (FriFagbevegelse 8.9.2016).

Søksmålet ble trukket tilbake i november da partene kom fram til et forlik der Fellesforbundet sa seg enige i at det hadde forekommet boikott som var rettsstridig, blant annet på grunn av manglende varsling (fellesforbundet.no 17.11.2016).

Streik og lønnsnemnd i ambulansefly

En liten og kort streik ble gjennomført av LO-forbundet Norsk Cockpitforbund i selskapet Lufttransport FW AS, et privat selskap som blant annet driver med ambulanseflygning.

Flygerne opplevde at arbeidsgiverne var lite villige til å forhandle, og havnet i en streik de neppe ønsket. Forbundet tok ut to medlemmer i streik den 16. juni og varslet opptrapping med 100 nye medlemmer fra midnatt lørdag 18. juni.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie slo fast at regjeringen ville foreslå å løse tvisten ved tvungen lønnsnemnd fordi en opptrapping ville føre til at både Svalbard og Finnmark mistet sin ambulanseflydekning (NTB).

Lørdag kveld ble det sendt ut en pressemelding fra departementet og informert om tvungen lønnsnemnd. Hauglie var åpenbart misfornøyd med at partene ikke hadde gjort mer for å komme til enighet i meklingen.

Parat og Norsk Transportarbeiderforbund streiket i oljetransport

Natt til 25. juni brøt meklingen om oljetransportavtalen sammen. Norsk Industri hadde forhandlet med Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) og Parat om nye avtaler for oljetransporten. Da arbeidsgiverne ikke ville heve minstelønnssatsene brøt arbeidstakerorganisasjonene meklingen og tok ut henholdsvis 21 (Parat) og 6 (NTF) medlemmer i streik.

Streiken ble trappet opp 29. juni med ytterligere 6 (Parat) og 9 (NTF) medlemmer i streik.

Streiken rammet transport av olje og bensin til flyplasser. Problemene for flytrafikken var imidlertid ikke større enn at det meste av trafikken gikk som normalt.

«På de fleste av våre innenriksflygninger, fyller vi bare dobbelt opp med drivstoff. Dermed skal vi klare å komme oss av gårde ved å ta i bruk flyplasser hvor det ikke er streik», uttalte Catharina Solli, informasjonssjef i Widerøe, til Bergens Tidende (29.6.2016).

Norsk Transportarbeiderforbund mente det foregikk streikebryteri ved Tromsø Lufthavn, og truet med å blokkere flyplassen.

Etter initiativ fra arbeidsgiverne og Norsk Industri ble meklingen tatt opp igjen, og 1. juli ble partene enige (norskindustri.no 1.7.2016). Minstelønnssatsene ble hevet med 2,4 prosent med etterbetaling av lønnstilleggene fra 1. april. Norsk Industri hadde opprinnelig tilbudt 1,6 prosent (Bergens Tidende 1.7.201).

«Legestreiken»

Partene var uenige om hvordan arbeidstiden til legene skulle planlegges. Legeforeningen ønsket en «rullerende» arbeidsplan, og hevdet dette ville sikre «kollektive arbeidsavtaler» (Akademikerne.no 15.9.2016).

7. september gikk 194 medlemmer i Legeforeningen og andre akademikerforeninger til streik. Den ble trappet opp tre ganger i løpet av september og tre ganger i oktober før myndighetene grep inn med tvungen lønnsnemnd den 11. oktober, etter fem ukers streik.

Spekter ga før streiken ble iverksatt uttrykk for at arbeidsgiversiden ikke ville søke om dispensasjoner under streiken (DN 5.9.2016). Akademikerne og Legeforeningen var derfor svært forsiktig med streikeuttaket.

Flere timer i beredskap førte til streik

Fredag 23. september gikk 14 medlemmer i Fagforbundet og 214 medlemmer i EL & IT-forbundet i streik mot KS Bedrift og de kommunale energibedriftene. YS-forbundet Delta var også med på bruddet, og tok ut to medlemmer i streik. I første omgang ble 16 energibedrifter rammet (NRK 23.9.2016). Tekna, NITO og Maskinistforbundet i Unio valgte å inngå avtale med KS Bedrift (FriFagbevegelse 23.9.2016).

Bakgrunnen for streiken var en endring av arbeidsmiljøloven som gjorde at montører nå måtte ha sju timer beredskapsvakt for å få én time avspasering, mot tidligere fem timer beredskap.

Administrerende direktør i KS Bedrift, Bjørg Ravlo Rydsaa, mente dette var rimelig fordi mer moderne energinett hadde færre feil, og det var dermed mindre belastende å ha beredskapsvakt. EL & IT-forbundet på sin side viste til at forbundet i tariffavtalen med NHO hadde fått beholde den gamle ordningen med én times avspasering for fem timer vakt.

Begge parter i konflikten var innstilt på å bruke dispensasjonsordningen for å hindre at manglende strømforsyning skulle sette liv og helse i fare, og sikre beredskap ved eventuelt strømbrudd.

Etter fire uker med streik trappet EL&IT-forbundet opp. Resultatet var at over 1000 medlemmer i 73 energiselskaper var i streik fra 24. oktober (Numedalsnett 22.10.2016). Avisene varslet om mørklegging dersom det skulle bli strømbrudd (Telemarksavisa 24.10.2016). Men EL&IT-forbundet ga dispensasjoner, og retting av skadene etter uværet ble igangsatt (NTB 7.11.2016).

Den 8. november var streiken over. Partene kom til enighet om å gjøre beredskapsvakt frivillig, og overlate til partene i hver enkelt bedrift å inngå avtale om eventuell kompensasjon for beredskapsvakt (Nordlys Pluss 8.11.2016).

Industri Energi ville forhandle først i oljeservice

LO-forbundet Industri Energi havnet i september i konflikt med Norsk olje og gass etter at arbeidsgiverne hadde inngått tariffavtale med YS-forbundet SAFE for den samme type personale, og ikke ville tilby Industri Energi en bedre avtale.

I oljeserviceavtalen mellom Norsk olje og gass og Industri Energi er det en bestemmelse som sier at «ingen av partene [kan] inngå nye overenskomster… innen avtalens virkeområde… som avviker fra bestemmelsene i denne avtale» (Arbeidsrettens dom sak 20/2016).

Norsk olje og gass havnet i mekling med SAFE før Industri Energi. Arbeidsgiverne følte seg da tvunget til å inngå avtale med SAFE. Industri Energi mente dette var tariffbrudd og brakte saken inn for Arbeidsretten. Meklingen ble utsatt i påvente av Arbeidsrettens dom.

Arbeidsretten ga Norsk olje og gass medhold i at avtaleinngåelsen med SAFE, i den aktuelle situasjonen og under lovpålagt mekling, ikke var tariffbrudd. Retten kunne ikke se at Industri Energi hadde benyttet muligheten til å komme før SAFE i mekling, og forbundet måtte dermed selv bære ansvaret for at tariffavtalens bestemmelse ikke kunne oppfylles (Arbeidsrettens dom sak 20/2016).

Partene kom ikke til enighet i meklingen etter at dommen var avsagt, og Industri Energi tok ut 335 medlemmer i streik. Steiken varte til 11. oktober. Da kom partene til enighet gjennom forhandlinger.

Forhandlingsleder i Industri Energi, Ommund Stokka, mente resultatet ga en «formidabel økning» for fagarbeiderne, og ga indirekte SAFE skylden for at avtalen ikke ble bedre (Industri Energi 11.10.2016). Arbeidsgivernes forhandlingsleder, Jan Hodneland, var glad streiken var over, og sa at forhandlingsløsningen innebar en «omdisponering av lønnsmidler» (Offshore 11.10.2016).

Togførere i streik i NSB

Morgenen den 29. september var det mange som ble stående og vente på togperrongen. Norsk Lokomotivmannsforbund var gått til streik mot NSB og CargoNet.

Det første streikeuttaket var på 71 lokførere. Dette førte til at nærtrafikken på Østfoldbanen inn til Oslo stoppet opp. Arbeidsgiver ville ikke søke dispensasjoner. De påfølgende opptrappingene av streiken ble derfor beskjedne. Totalt ble 124 lokomotivførere tatt ut i streik.

I februar varslet regjeringen at en rekke jernbanestrekninger skulle legges ut på anbud. Da ble det klart at nasjonale og utenlandske selskaper med egne sertifiseringsregler for togførere kunne komme inn på norske spor.

Norsk Lokomotivmannsforbund streiket for å få arbeidsgiverne i NSB og CargoNet til å forplikte seg til å opprettholde en felles nasjonal standard for lokomotivførerutdanningen.

Lokomotivmannsforbundet mente EU-reguleringen var for svak og at det var behov for en klar norsk kompetansestandard. Forbundet ville ha dette inn i sine tariffavtaler.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og NSB og CargoNet mente bestemmelser om kompetansekrav ikke hørte hjemme i en tariffavtale, men burde reguleres av myndighetene.

Streiken ble langvarig. Da togene på Østfoldbanen hadde stått i nesten fire uker kom partene sammen til mekling etter at Norsk Lokomotivmannsforbund hadde lagt fram et forslag til løsning. Verken den frivillige eller tvungne meklingen førte fram.

28. oktober valgte Norsk Jernbaneforbund å gå ut med aktiv støtte til lokførerne. Jernbaneforbundet truet med å bryte samarbeidet med NSB om omstilling av virksomheten (FriFagbevegelse/NTB 28.10.2016).

Også på svensk side ble det snakket om støtteaksjoner. Norsk Lokomotivmannsforbund vurderte å be det svenske forbundet Seko om å gjennomføre sympatiaksjon til støtte for de norske kollegene. Dette kunne komme til å ramme det NSB-eide togselskapet Tågkompaniet i Sverige (Sekotidningen 28.10.2016).

Partene sendte, med riksmeklerens hjelp, en felles henvendelse til samferdselsministeren. Det kom da en løsning som partene var fornøyde med.

Streiken var over noen dager senere, og ingen av sympatiaksjonene ble iverksatt.

Det var mange som pekte på samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, og mente han satt på løsningen av konflikten. En regulering av kompetansekrav burde utformes i lovverket, ikke i tariffavtalene mente mange.

Ministeren avviste å blande seg inn i forholdet mellom partene helt til henvendelsen kom. Staten har nå forpliktet seg til å etablere en nasjonal standard for lokførerkompetansen, basert på læremålene ved Norsk jernbaneskole.


Les eventuelt også Arup Seips gjennomgang av tidligere tariffoppgjør:

2016: Bakgrunn for lønnsoppgjøret 2016

2015: Lønnsoppgjør i nedgangstid

2014: Læreropprør og historisk LO-streik

2013: Moderasjon og turbulens i luftfarten

2012: Forbundsvist oppgjør med håp om moderasjon


ALT OM: Tariffpolitikk