Umotiverte og usikre elever skaper søl på kjøkkenet - Arbeidslive...

hovednavigasjon

Emner 

Umotiverte og usikre elever skaper søl på kjøkkenet

Restaurant- og matfag skårer dårlig på interesse blant søkere og gjennomføringsevne. Hva mener lærere og elever selv er problemet?
Svekket matlyst: Færre unge søker seg mot yrkesfag på videregående skoler som skal mette oss via butikker og restaurantkjøkken. Mange av elevene er dessuten utmotiverte, ifølge kvalitative intervjuer utført av to Fafo-forskere.
Foto/grafikk: Colourbox/Fafo Svekket matlyst: Færre unge søker seg mot yrkesfag på videregående skoler som skal mette oss via butikker og restaurantkjøkken. Mange av elevene er dessuten utmotiverte, ifølge kvalitative intervjuer utført av to Fafo-forskere.

Som vi gjør nærmere rede for i en egen artikkel preges utdanningsprogrammet restaurant- og matfag av enkelte problematiske sider.

Slik det kommer fram i Fafo-forskerne Rolf K. Andersen og Silje Andresens rapport om dette faget består utfordringene blant annet av:

  • Sviktende søkertall (minus 31 og 43 prosent på de to Vg2-linjene fra 2008 til 2015)
  • Mange som faller fra eller bytter utdanningsprogram (74 prosent fullfører ikke i løpet av fem år)
  • Få lærlinger i matfag (halvparten tar fagbrev på andre vis)

Umotivert oppskrift

Gjennom en rekke kvalitative intervjuer med lærere, elever og representanter for opplæringskontor og arbeidsliv har Fafo-forskerne nøstet i de erfaringer og opplevelser som skjuler seg bak den nevnte statistikken.

Fafo-forskerne Rolf K. Andersen og Silje Andresen har skrevet rapporten Rekruttering, frafall og overgang til læreplass på restaurant- og matfag
FAFO-FORSKERNE Rolf K. Andersen og Silje Andresen har skrevet rapporten Rekruttering, frafall og overgang til læreplass på restaurant- og matfag.

Noe som flere av disse informantene peker på at det er en overvekt av umotiverte elever som havner på restaurant- og matfag, sett i forhold til de fleste andre utdanningsprogrammene.

Dette kan skyldes både skoletrøtthet, at de ikke vet hva de ønsker å bli, eller at de ikke kom inn på utdanningsprogrammet de egentlig ønsket.

En del faglig svake elever beskrives dessuten også som «elever med ‘bokstaver’» – preget av tøffe hjemmeforhold, rusproblemer, psykiske problemer eller forskjellige diagnoser. Siden restaurant- og matfagene gjerne har ledige plasser, beskriver lærerne det som mange av disse nærmest ble plassert der for å ha et tilbud om noe.

Særlig for disse kan veien videre bli kort. Mange av disse elevene vil falle fra eller bli silt ut før fordypnings- og lærlingtiden.

Innslaget av faglig umotiverte elever vil likevel kunne skape frustrasjon blant lærere og ungdom som har et klart mål med fagopplæringen. En servitørelev uttrykte seg slikt overfor Fafo-forskerne:

Restaurant- og matfag er den linja hvor de som ikke kommer inn på andre linjer, begynner. På en måte er det bra, for da har de en plass. De har søkt to linjer her på skolen, og så kom de ikke inn. Da kan de begynne på restaurant- og matfag, og så kan de søke på nytt igjen neste år.

Men det dumme med det er at de ødelegger for oss som vil gå her. Lærerne bruker så mye tid og energi på at de ikke dukker opp, eller så skulker de, eller så gjør de ikke det de skal. Det ødelegger en del. Vi startet med 17 i fjor og endte med sju på Vg1. 

Anger, tvil og forvirring

Samtidig er det ikke slik at elever som «bare havnet» i disse yrkesfagene ikke vil kunne bli interesserte og engasjerte elever. Flere intervjuede elever hadde funnet seg vel til rette med det som i utgangspunktet var en mer eller mindre tilfeldig ankringsplass i et ungt søkende liv.

Men at utdanningsprogrammet framstår riktig betyr ikke at man vet hvilket av de mange yrkene man skal sikte seg mot. Mens enkelte av elevene alltid hadde visst hva de skulle bli – en kokkeelev mener han visste dette allerede fra toårsalderen, da han hadde vært med kokke-farfaren på jobb – stiller valgmulighetene seg langt mer forvirrende for de mer søkende og tvilende.

Usikkerheten de kan ha hatt allerede på ungdomsskolen kan dermed forplante seg langt inn i fagprogrammene, lenger enn de frister som er satt. Dette er svært utbredt, skal man dømme fra intervjuene. Selv om for eksempel Vg1-året skal fungere som en innføring i alle potensielle yrker, forblir manges tanker om eget valg kaotisk.

En servitørelev fortalte følgende om Vg1-året:

De fleste som gikk her, byttet jo hva vi ville bli hver uke. Den ene uka skulle man bli kokk, så kjøttskjærer, så var det institusjonskokk, så var det bakeriet, men nå har jeg bestemt meg for å bli servitør.

Denne usikkerheten kan vedvare. Skoler tilbyr derfor gjerne en angrefrist om Vg2-valget, når elevene har valgt enten «matfag» eller «kokk og servitør», et godt stykke inn i dette året. Særlig blant matfag-elevene syntes en slik vedvarende tvil om dette veivalget å være utbredt.

– Behandles som «sekkepost»

I likhet med kollegene innen design og håndverk, retter faglærere og representanter fra arbeidslivet pekefingeren gjerne mot rådgiver-tjenesten i ungdomsskolen når skyld for at andelen umotiverte og/eller usikre elever framstår som høy skal fordeles.

Blant disse rådgiverne skal nemlig kjennskapen til restaurant- og matfag være lav, ifølge kritikerne. Råd om å velge disse linjene kan bære mer preg av sosiale overveielser framfor hva fagene kan tilby av spennende lærings- og yrkesmuligheter, hevdes det (NB: Fafo-forskerne har ikke intervjuet representanter for rådgivningstjenesten).

Uoppfordret uttrykte en produksjonsansvarlig ved en bakerbedrift følgende frustrasjon:

Elendigheten begynner med rådgiveren på ungdomskolen, det har jeg erfaring med i flere tilfeller. Hovedproblemet er at restaurant- og matfag for rådgiveren på ungdomskolen er en sekkepost der de dytter inn alle som ikke vet hva de skal, som ikke har evner.

Bakgrunnen er at selv om de går på restaurant- og matfag og finner ut at «dette ikke var noe for meg», så sier rådgiveren at du har ikke kastet bort tiden din, for det å lage mat det skal du gjøre resten av livet. Da har du lært deg mye.

At restaurant- og matfagene allerede har en høy andel av elever med ulike sosiale og helsemessige utfordringer kan dessuten bidra til en selvforsterkende effekt på dette området, bemerker enkelte av Fafo-forskernes informanter.

Faglinjene ved to videregående skoler som forskerne besøkte hadde ifølge seg selv en god elevtjeneste og et godt ry for å ta vare på elever med behov for ekstra hjelp og tilrettelegging. Rådgiverne på ungdomsskolen skal ha vært vel klar over dette. Da det ikke var nok elever til å fylle opp alle plassene på restaurant- og matfag, skal de derfor ha anbefalt en del av elevene med slike behov å søke seg hit.

Denne «om ikke noe annet»-holdningen ble av en servitørelev beskrevet slik:

Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle velge siden det var nesten ingenting som interesserte meg […] Jeg snakket med skolens rådgiver, først ville jeg egentlig gå studiespesialisering, men så sa jeg at jeg ikke var så veldig skoleflink, og da foreslo han restaurant- og matfag.

Andre elever hadde søkt rådgivning i ungdomskolen, men syntes ikke de hadde fått så mye ut av denne tjenesten når det gjaldt konkret informasjon om det viktige veivalget. Slik ble dette uttrykt av en matfagelev (IMP står for Industriell matproduksjon):

Jeg visste ikke at vi kunne bli så mye ved å gå på restaurant- og matfag, det er vel tolv linjer eller noe sånt noe. Jeg visste for eksempel ikke hva IMP var for noe før jeg fikk vite litt på Vg1.

Foreldre-ønske om studieforberedende fag

Elevenes foreldre har naturlig nok også en sterk påvirkning på valget av utdanningsprogram. Blant de intervjuede gruppene pekte mange på at foreldrene i utgangspunktet ønsket at barnet skulle velge studiespesialisering.

Halvparten av norske videregåendeelever velger da også dette. Men å sikte mot høyere utdanning kan imidlertid være kontraproduktivt, siden dette ikke passer for alle, påpeker enkelte av de intervjuede.

En kokkelærer sa det slik:

Jeg hadde en gjeng her i går fra 9. klasse, de skal på studiespesialisering, men de vet ikke hva de skal bli. Og så ramler de av, og så må de ta omvalg, og det er som å høre sørgemusikk. Det er mor og far som bestemmer.

Mens en elev kom med følgende hjertesukk:

De (foreldrene) synes nok jeg skulle gått studieforberedende. Men jeg er så lei skolen at det går ikke.»

Matnyttig studieforbereding

Fra foreldrene kan også dette lede mot et ønske om at barna skal velge påbygging etter de to innledende årene med restaurant- og matfag. Dette kan også være enkelte elevers eget ønske.

To intervjuede lærere mente faget derfor burde legge til rette for et dobbeltløp der elevene både kan oppnå fagbrev og studiekompetanse i løpet av fire år.


Fakta: Restaurant- og matfaget

  • Reform 94 og Kunnskapsløftet i 2006 har endret og forenklet strukturen i videregående skole. Flere fag har blitt slått sammen til totalt ni ulike utdanningsprogram innen yrkesfag.
  • Utdanningsprogrammet vi her har tatt for oss – «restaurant- og matfag» – het forut for Kunnskapsløftet «hotell- og næringsmiddelfag». Før kunne elevene velge mellom syv Vg2-kurs («programområder»), dette er nå redusert til to.
  • Alle elevene har i dag samme undervisning det første året (Vg1). Deretter kan de velge mellom Vg2 kokk og servitør og Vg2 matfag. Til sist kan de gå Vg3 i skole eller gjennomgå opplæring i bedrift som lærling.
  • Elever ved Vg2 kokk og servitør kan velge mellom lærefagene kokk, industrikokk og servitør.
  • Elevene ved matfag kan velge mellom butikkslakter, baker, industriell matproduksjon, kjøttskjærer, konditor, pølsemaker, sjømathandler, sjømatproduksjon og slakter.

Alt om: Utdanning