Hva skjedde i lønnsoppgjøret 2017? - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Hva skjedde i lønnsoppgjøret 2017?

Bakteppet for fjorårets mellomoppgjør var at mange hadde fått en reallønnsnedgang i 2016 fordi prisene steg raskere enn lønningene. Likevel manet både NHO og LO til moderasjon. Norsk Sykepleierforbund gjennomførte sin lengste streik i historien for å beholde tariffrettigheter for de ansatte i Kreftforeningen.
«Et modernisert og forenklet lønns- og forhandlingssystem i staten»: Under fjorårets tariffoppgjør, var det blant annet knyttet spenning til hvordan partene i staten ville løse situasjonen med to tariffavtaler. (Arkivfoto)
Magne Svendsen «Et modernisert og forenklet lønns- og forhandlingssystem i staten»: Under fjorårets tariffoppgjør, var det blant annet knyttet spenning til hvordan partene i staten ville løse situasjonen med to tariffavtaler. (Arkivfoto)

2017-oppgjøret var et mellomoppgjør, hvor det vanligvis bare forhandles om lønn. LOs hovedkrav var å «sikre medlemmenes kjøpekraft». Det ble vedtatt å gjennomføre et moderat og samordnet oppgjør. Pensjon ble ikke tema i fjorårets oppgjør.

Oppgjøret i privat sektor, som omfattet 170 000 LO-medlemmer og 16 500 medlemmer av YS, ga et generelt tillegg på 50 øre timen, mens lavlønnsgruppene, altså de som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, skulle få 2 kroner timen.

Samtidig ble partene enige om en ramme for hele lønnsoppgjøret på 2,4 prosent (NHO.no 14.3.2017).

Lengste sykepleierstreik i historien

2017 ble ikke et stort streikeår, men Norsk Sykepleierforbund gjennomførte sin lengste streik noensinne. Da Kreftforeningen meldte seg ut av Virke og inn i Abelia (som er en landsforening i NHO), måtte det fastsettes nye tariffavtaler. Sykepleierforbundet ønsket å videreføre avtalen de hadde. Abelia mente at denne avtalen ikke passet.

Streiken startet 22 mai og varte i 133 dager. Den involverte 31 medlemmer. Løsningen kom i oktober, og Norsk Sykepleierforbund var fornøyd med den nye avtalen. Leder Gunhild By mente at den sendte at den sendte et tydelig signal til arbeidsgivere som vurderer å svekke de ansattes vilkår gjennom å skifte arbeidsgiverorganisasjon.

Det var også streik blant private barnehageansatte i bedrifter som ble «overtatt» av Akasia. Her dreide striden seg om pensjon. Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, mente det var både «urimelig og urettferdig» at barnehagelærere i Akasias barnehager skulle få en dårligere pensjon enn kolleger i andre private og kommunale barnehager.

Streiken varte i over en måned. Partene kom til enighet ved at de ansatte fikk velge mellom en ytelsespensjon tilsvarende den ordningen de hadde, eller bli stående i den nye innskuddsordningen.

Trøbbel i staten

Mens oppgjøret i kommunene var ferdig i løpet av halvannen time, ble det større utfordringer i staten. Rammen for kommunesektoren ble 2,4 prosent – altså det samme som LO og NHO hadde blitt enige om som ramme.

Utfordringer i staten var i hovedsak knyttet til at det fra 2016 har vært to hovedtariffavtaler.

LO Stats leder, Egil André Aas, betegnet det som «et tøft oppgjør». Arbeidsgiversiden hadde fremmet krav om å fjerne lønnstabellene, og gå over til fordeling av lønn lokalt i de enkelte statlige virksomhetene. Dette ble avvist av organisasjonene.

I hovedtariffavtalen som LO Stat, Unio og YS Stat inngikk med staten, ble det gitt et generelt tillegg på lønnstabellen med 0,33 prosent fra 1. mai. I tillegg ble det lagt ut en pott på 0,8 prosent (fra 1. juli) til lokale forhandlinger.

Mange meklinger i Spekter-området

Mange av oppgjørene i Spekter-området havnet hos Riksmekleren.

Uenighetene dreide seg blant annet om hvordan lønnsøkningene skulle fastsettes.

Legens arbeidstid avklart

I 2016 streiket legene fordi de var uenige i hvordan arbeidstidsordningene ble praktisert. Tvisten ble behandlet i Rikslønnsnemnda i februar i fjor.

Akademikerne Helse (hvor Legeforeningen er medlem) var uenig i Rikslønnsnemdas håndtering av tvisten, og valgte å reise sak for Arbeidsretten. Flertallet i Arbeidsretten fant at myndighetene ikke hadde gitt Rikslønnsnemnda tilstrekkelig kompetanse til å fatte vedtak om å videreføre en arbeidstidsordning som fravek arbeidsmiljøloven.

Saken ble sendt tilbake til Rikslønnsnemnda.  Men i slutten av januar, to dager før saken på nytt skulle opp i Rikslønnsnemnda, kom partene til enighet i forhandlinger. Legene vant fram med kravet om rullerende vaktordning, men avtalen fastsatte også en mulighet for å sette opp en egen vaktordning i sommerferien.


Mer om tidligere års tariffoppgjør

2016: Sju streiker i 2016

2015: Lønnsoppgjør i nedgangstid

2014: Læreropprør og historisk LO-streik

2013: Moderasjon og turbulens i luftfarten

2012: Forbundsvist oppgjør med håp om moderasjon