Innlegget er tidligere publisert i Dagsavisen.
En professor som deltok på NRKs Debatten for en tid tilbake var svært opptatt av at politikere skulle diskutere innføring av karensdag. Og stilte seg undrende til at folk skal ha full lønn under sykdom. Argumenter som at ”folk må tvinges opp om morran” understreker mistenksomheten om at folk egentlig bare er late, ikke syke.
Unna dette hylekoret har partene i arbeidslivet funnet en metode som vi har tro på. Nemlig avtalen om Inkluderende Arbeidsliv, IA-avtalen.
IA-Avtalen består av en sentral og en lokal del. Den sentrale delen setter tre mål nemlig å redusere sykefraværet, øke andelen med redusert funksjonsevne i arbeidslivet og å øke yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere. Den lokale delen – samarbeidsavtalen - inngås mellom virksomhetene og NAV Arbeidslivssentrene og gir virksomheten rett til å kalle seg IA-virksomhet. En slik virksomhet får ekstra ressurser fra NAV til å arbeide med å nå de tre delmålene.
I over et tiår har partene samarbeidet om IA-avtalen, og som Stein Lier Hansen fra Norsk Industri sa i nevnte debatt; det er ingen quick fix for få ned sykefraværet, bare langsiktig, målrettet arbeid.
IA-avtalen har helt klart bidratt til et større fokus i hele samfunnet om inkludering og sykefravær. Det egenmeldte fraværet ligger på ca 1% og har ligget stabilt i mange år. Det er ikke kortidsfraværet i Norge som er den store utfordringen. Langtidsfravær med økt fare for overgang til trygd er hovedutfordringen.
I løpet av 2. kvartal i år gikk sykefraværet ned med 2,6 prosent. Sykefraværet er nå på 6 prosent og IA-avtalens mål om å ikke overstige 5,6 prosent er nådd for privat sektor.
For fjerde gang på rad synker sykefraværet, og dette er det laveste sykefraværet vi har sett i 2. kvartal siden statistikken ble utarbeidet i 2001.