Sju streiker og strid om lokale forhandlinger og pensjon. Dette var noen av ingrediensene i årets lønnsoppgjør. Hovedoppgjøret for 2016 bød på flere overraskelser. Ikke minst gjaldt det «revolusjonen» i staten, som endte opp med en splittelse av hovedtariffavtalen. Fafo-forsker Åsmund Arup Seip oppsummerer her tariffåret 2016.

Fra 2000 til 2015 har lønnsforskjellene i Norge økt kraftigere enn i mange andre land. Særlig har de til enhver tid 10 prosent lavest lønnede hatt lavere lønnsvekst enn resten av arbeidstakerne i privat sektor.

Det franske systemet for minstelønn står fjernt fra den nordiske modellen. Like fullt er Frankrike en av de sterkeste pådriverne for å innføre en lovpålagt minstelønn i hele EU – og dermed i Norge. Motstandere frykter for svekkelse av tariffavtalt minstelønn.

Hvordan har grunnforholdene til fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og kollektive forhandlinger forandret seg i de ulike EU-landene og Norge? To tabeller viser en tidvis dramatisk omveltning i mange land mellom 2000 og 2014.

Både indre og ytre forhold tvinger fram nye og innovative løsninger for fagforeninger og arbeidsgiverforeninger i EU. Tyngst har press likevel vært på fagbevegelsen.

I norsk arbeidsliv forhandles det vanligvis både på sentralt og lokalt nivå. Men det finnes tariffavtaler som ikke har lokale forhandlinger. Og det er tariffavtaler som kun har lokal lønnsdannelse, det vil si kun lokale lønnsforhandlinger eller individuell lønn. Det sistnevnte er vanlig blant funksjonærer i privat sektor.

Mer enn halvparten av all tvungen voldgift fra 1990 til 2012 skjedde innenfor de to sektorene. Enkelte fagforeninger har oftere enn andre måttet bøye seg for statens diktat.

I bare fem av 28 medlemsland i EU har partene i arbeidslivet stor innflytelse på de nasjonale programmene som er en del av EUs 2020-program. I seks land betegnes innflytelsen fra partene betegnet som ikke-eksisterende, viser en ny rapport for Eurofound.

Takket være en særnordisk oppskrift har den norske lønnsutviklingen blitt holdt i tømme – mens kjøpekraft har økt og ledigheten holdt seg nede. Usårbar er modellen imidlertid ikke, framholder professor Ragnar Nymoen.

Forbundsvise oppgjør? Samordnet oppgjør – eller kombinert? Her kan du lese om hvilke ulike måter tariffoppgjørene kan gjennomføres.

Tariffavtaler bidrar til å skape perioder av ro i arbeidslivet. Når avtalene skal reforhandles kan imidlertid kampviljen blusse voldsomt opp på ny.

Strid om pensjon i kultursektoren og streik i luftfarten var to av de mest dramatiske hendelsene i fjorårets lønnsoppgjør. Ellers var oppgjøret i 2015 et mellomoppgjør preget av oljeprisfall og ventende arbeidsledighet. Nedturen i den norske økonomien startet for alvor for et drøyt år siden.

Det var sterke klassemotsetninger og hete diskusjoner som til slutt førte til opprettelsen av en offentlig meklingsinstitusjon i 1915 – i dag kjent som Riksmekleren. Streik og lockout ble for 100 år siden oppfattet som en trussel mot samfunnsordenen og staten ønsket å legge til rette for at partene skulle komme til enighet uten arbeidskamp.

Hva skjer når man er uenige om forståelsen av en tariffavtale? Jo, da er det Arbeidsretten som rydder opp. I år feirer Arbeidsretten 100 år. Den ble etablert for å dømme i tvister mellom partene i arbeidslivet.

Presset mot de norske tariff-systemet kommer fra flere hold. Men mulige mottrekk finnes, forteller Fafo-forsker.

En vrimmel av fagforeninger og konservative avtale-forhold kan gjøre forhandlingene om tariffavtalene unødvendig kronglete og vanskelig, mener prosjektdirektør Lars Haukaas i Spekter.

Tariffavtaler er et forsvar for verdige og ærlige forhold i arbeidsmarkedet, vektlegger LO-nestleder Tor-Arne Solbakken. At arbeidstid vil forbli den sentrale måleenheten for lønn er imidlertid noe enkelte bransjer vil kunne bevege seg bort fra, tror han.

Tariffavtaler kan fort framstå som dyre for bedriftene, advarer arbeidslivsdirektør Svein Oppegaard i NHO. Han ser behov for mindre politiserte og mer desentraliserte tariff-forhandlinger.

Mange søker uten hell etter svar på hvilken minstelønn man har rett på. Dette er ikke alltid så enkelt å finne, men her er en oppskrift.

Men kun i Finland ble oppjusteringen av tarifflønn forbigått av prisstigningen i 2014.

I 2014 antok en gnist og skapte splittelse mellom ledelse og lærerne i Utdanningsforbundet. En Fafo-rapport har sett på hvilke lærdommer man kan trekke fra stridighetene.

I løpet av femten år har kollektive forhandlinger mistet grep om lønnsutvikling i en rekke EU-land. – Mange mener vi nærmer oss en korsvei, skriver EUs eget forskningsbyrå.

Norge har fått kritikk for utidig bruk av tvungen lønnsnemnd. Staten har nå blitt langt mer forsiktig med å tvinge partene til å legge ned streik- og lockoutvåpnene.

Igjen stiger antallet permitterte. Under finanskrisa var ordningene som styrer dette viktig både for sysselsetting og lands konkurransekraft, ifølge doktorgrad.

Regjeringen har på ny rettet et kritisk blikk mot tjenestemannsloven. Statsansatte kan ende opp med å miste en rekke særegne rettigheter og unntak.

Fra 1. juli trådte endringene i arbeidsmiljøloven i kraft. Det dreier seg om adgangen til midlertidige ansettelser, arbeidstid, aldersgrenser, straff og kollektiv søksmålsrett.

Lønn fastsatt av kollektive forhandlinger fungerer som en forsikring for arbeidstakere i urolige tider, ifølge en rapport fra EU-organet Eurofound.

Årets lønnsoppgjør startet 16. mars og er et såkalt mellomoppgjør. Det vil si at det kommer midtveis i en toårig avtaleperiode. I slike mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Lavere vekst i økonomien og en forventning om høyere arbeidsledighet danner bakteppet for årets oppgjør.

Såkalt «sosial dialog» er blitt satt på dagsordenen i EU-systemet. En rekke land er nå – på ulikt vis – i ferd med å gjennomføre reformer for å styrke partene i arbeidslivet.

Arbeidskamp som streik og lockout kommer i mange former. Her forklares noen av de mindre vanlige fenomenene.

Læreropprør og en historisk streik blant LO-ansatte er noen av overskriftene fra tariffoppgjøret i 2014. Spørsmålet om avtalefestet pensjon skal utredes. På det økonomiske området viste partene en sjelden disiplin i begrensningens kunst. Alle de store tariffområdene har endt opp rundt 3,3 prosent.

Høsten 2013 fikk Norge en ny borgerlig regjering, og mange så nok med spenning på om dette kom til å føre til endringer i norsk arbeidsliv. NHO presenterte i desember 2013 sin ønskeliste: et moderat lønnsoppgjør der «oppgjørene i offentlig sektor følger frontfaget». Pensjonsreform i offentlig sektor sto også på den ønskelisten.

I 1998 var det 36 arbeidskonflikter i Norge. I 2005 var det to. Dette viser hvor stor variasjon det kan være fra år til år. Sammenliknet med andre europeiske land, ligger Norge «midt på treet» når det gjelder omfanget av arbeidskonflikter målt ved tapte arbeidsdager per 1000 arbeidstakere. Men antall arbeidskonflikter per år er lavt i Norge sammenlignet med for eksempel. Danmark og Finland.

De LO-tillitsvalgte er opptatt av pensjon og engasjerer seg i de endringene som pågår på arbeidsplassene i privat sektor. Svært mange har en minimumsordning, og flertallet ønsker å få på plass brede, tariffestede ordninger. Samtidig er usikkerheten om pensjon svært stor.

Moderasjon preget mellomoppgjøret i 2013. Tariffoppgjøret inneholdt også streiker i luftfarten. Det var dessuten det første lønnsoppgjøret til Kristin Skogen Lund, den nye administrerende direktøren i NHO. Dette er noen av punktene i oppsummeringen av oppgjøret i 2013.

Før lønnsoppgjøret starter er både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden opptatt av å få et så godt og riktig bilde av norsk økonomi som mulig. Det er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene som hjelper partene med dette. I et mellomoppgjør er det bare forhandlinger om lønn som skal gjennomføres. Andre bestemmelser i tariffavtalene skal ikke reforhandles med mindre begge parter ønsker det.