Skip to main content

 

Temaside:

Seniorpolitikk

Å ha en seniorpolitikk vil si at virksomheten har som mål å beholde og utvikle ansatte som nærmer seg – eller er i – pensjonsalderen. Den nedre grensen settes som regel ved 50 år.

Dette skjer gjennom konkrete tiltak. Eksempelvis: skjerming fra fysiske påkjenninger, tilbud om påfyll av kompetanse, eller lokkemidler som høyere lønn og/eller ekstra fridager for dem som binder seg til å stå lenger i jobben. Målet er å få flere til å stå lenger i jobb, slik at samfunnet ikke mister kompetanse og/eller skatteinntekter i en tid da «eldrebølgen» truer.

Avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) står sentralt i bestrebelsene.

Utvalgte artikler

 

Seniorpolitikk – alle våre artikler

1–10

Ingredienser for god seniorpolitikk

Effektivitetskrav, mangel på autonomi, dårlig ledelse og tøffe arbeidsforhold er faktorer som kan hindre at seniorer – ansatte over 50 år – blir værende på arbeidsplassen. Å beholde deres kompetanse og erfaring kan likevel være både lønnsomt og nyttig i det lange løp. Her følger noen gode råd.

Hvordan har arbeidslivet tilpasset seg nye aldersgrenser for stillingsvern?

Aldersgrensene bestemmer hvor gammel du kan være før du mister beskyttelsen mot usaklig oppsigelse. I 2015 ble grensene hevet med to eller tre år. En Fafo-rapport har sett på hvordan arbeidstakere og arbeidsgivere har tilpasset seg lovendringen.

Varehandelens veteraner – et trumfkort mot nettbutikkene?

Veksten innen netthandel har snudd opp-ned på store deler av den tradisjonelle varehandelen. Garvede seniorer – ansatte som er 50 år og eldre – kan spille en rolle i å holde liv også i de fysiske butikkene.

Lite interesse for seniorpolitikk i varehandelen

Seniorene utgjør en fjerdedel av arbeidsstyrken i varehandelen. En ny Fafo-rapport finner få spor etter målrettet innsats rettet mot denne gruppen ansatte.

Eldrebølgen kommer! Framtidas norske befolkning
Arbeidsmarkedet drives rundt av mennesker. Og mennesker blir gamle. I en rekke land i den vestlige verden byr dette enkle faktum på nye utfordringer de neste tiårene. Dette blir populært kalt «eldrebølgen».
Trygghet, risiko eller bare fornøyd? Jobb-bytte for 5 ulike «typer» seniorer

Arbeidstakere som er 50 år eller eldre bytter sjeldnere jobb enn andre. Ved å dele seniorene i fem ulike kategorier kan vi bedre forstå de mange grunnene til hvorfor det er slik.

Barna først, pensjonen sist

For mange er deltidsarbeid en livsstil som fort blir en vane, ifølge en Fafo-rapport basert på 44 dybdeintervjuer med deltidsansatte. De økonomiske følgene innser mange først sent i karrieren.

Bedriftsinterne aldersgrenser: Populært, tross risiko for å miste verdifulle ansatte

Om man følger enkelte krav, kan man senke aldersgrensen for når man fritt kan si opp ansatte til 70 år. Hele 2 av 5 private bedrifter gjør da også dette.

Seniorgoder har lite betydning for rekruttering og nedbemanning

Gjør krav om tilrettelegging, kortere arbeidstid og ekstra ferieuke at seniorer nektes ansettelse – eller må være den første til å gå? I svært liten grad, viser Fafo-undersøkelse.

Særordninger for seniorer virker – iallfall for de eldre som bruker dem

Ekstra ferieuke, redusert arbeidstid og tilrettelegging av arbeidet skal få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb. En stor andel av seniorene oppgir da også at de lar seg lokke.

11–20

Fakta: Hva er en «bedriftsintern aldersgrense»?

Vernet mot grunnløs oppsigelse varer ikke evig. Likevel åpner Arbeidsmiljøloven for at ikke alle må følge dens hovedregel om 72 år. Da følger også enkelte krav.

Seniorkompetanse – floskel eller realitet?

Er en person på 35 år med 10 års erfaring den ideelle arbeidstaker? Ja, ifølge en spørreundersøkelse blant ledere og ansatt. Hva er så merverdien av 30 og 40 års erfaring? St. Olavs Hospital i Trondheim gir innhold til honnørordet «seniorkompetanse».

Lavere interesser for seniorer?

Høyere aldersgrenser kan føre til lavere interesse for å ansette seniorer og eldre arbeidstakere, tyder tall fra LOs tillitsvalgtpanel på.

God seniorpolitikk ved St. Olavs

St. Olavs Hospital i Trondheim klarer å beholde eldre arbeidstakere. Mer enn 20 prosent av staben er over 55 år, og avgangsalderen er høyere enn landsgjennomsnittet.

Jobbe til 72 år – og snart 75?

Regjeringen foreslår å øke arbeidsmiljølovens aldersgrense fra 70 til 72 år, slik at eldre kan stå lenger i arbeid. Bakgrunnen er at levealderen øker og at grensen for pensjonsopptjening i folketrygden allerede er hevet til 75 år. Dette er derfor bare første skritt på veien.

Stadig flere arbeider for å holde på seniorene

Virksomhetenes engasjement for seniorer er likevel ustabilt, ifølge en Fafo-analyse av norske virksomheters seniorpolitikk over tid.

Pensjonsalder på stedet hvil i kommunene

Alt i alt holder bruken av tidligpensjonering seg på samme nivå som i 2002 blant ansatte i kommuner og fylkeskommuner.

Vil tette hullene i mislykket seniorpolitikk

Rundt halvparten av norske virksomheter har etablert seniorpolitiske tiltak. Virkningen har vært svak. To Fafo-forskere forslår derfor en ny oppskrift for å holde ansatte lenger i jobb.

Kommuner endrer senior-kurs

Seniortiltak har ikke bidratt til å få kommunalt ansatte til å stå lenger i arbeid, ifølge en Fafo-gjennomgang i seks kommuner. Dårlig kommuneøkonomi og tvil om virkninger har lagt en demper på engasjementet.

Nordiske skiller i seniorpolitikken

De nordiske landene deler målet om å øke seniorers yrkesdeltakelse. I den praktiske politikken har de likevel valgt ulike reiseruter

Yrkesdeltakelse blant seniorer: Hva kan vi lære av våre naboland?

De nordiske landene arbeider alle for å øke yrkesdeltakelsen blant seniorer. Norge kan imidlertid ha godt av å se nærmere på enkelte av nabolandenes tiltak – både for inspirasjon og advarsler, ifølge en Fafo-rapport.