Allmenngjøring av tariffavtaler
Allmenngjøring er et grep for å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Dette skjer ved at man gjør deler av de fagorganisertes tariffavtaler til standard for hele bransjen.
Utvalgte artikler
Fakta
- I praksis innebærer allmenngjøring at man innfører en (tidsbegrenset) offentlig bestemmelse om minstelønn i en bransje.
- Krav om allmenngjøring må gjelde en landsomfattende tariffavtale og framsettes av en organisasjon som er part i avtalen, og som har innstillingsrett (det vil si fagforening med minst 10 000 medlemmer).
- Allmenngjøring kan bare vedtas dersom utenlandske arbeidstakere har påviselig dårligere lønns- og arbeidsvilkår sammenliknet med norske arbeidstakere.
- Det er per i dag åtte allmenngjorte bransjer i Norge: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk og gartneri, renhold, fiskeindustrien, elektro, godstransport og persontransport med turbil og overnattings-, serverings- og cateringvirksomhet.
- Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har tilsyns- og kontrollansvar med allmenngjorte tariffavtaler.
Allmenngjøring – alle våre artikler
1–10
For å bekjempe sosial dumping, har vi i enkelte utsatte bransjer pålagt minstelønn. Her er det fremdeles mange som får mindre utbetalt enn de skal ha, viser gjennomgang.
Tariffavtaler, ikke politikere, har hatt hovedansvaret for regulering av minstelønn for norske arbeidstakere. Dermed har vi i Norge en vrimmel av ulike satser for minstelønn. Hvorfor?
Aldri mindre enn 196 kroner per time (2022).
Hva er allmenngjøring av tariffavtaler? Her er noen korte stikkord.
Tillitsvalgte i LO-forbundene mener at allmenngjøring av tariffavtaler, innsynsrett og solidaransvar er svært gode tiltak for å hindre uakseptable vilkår i arbeidslivet. Til høsten er det 10 år siden allmenngjøring ble tatt i bruk i norsk arbeidsliv for første gang.
En sterkt økt pengebruk på infrastruktur og både større og mer omfattende prosjekter: Mange utenlandske entreprenører har fått øynene opp for det norske markedet. Noen av disse undergraver rettferdig konkurranse og tapper landet for både skatteinntekter og kompetanse, ifølge bransjeorganisasjon.
Begrenset mandat og en mobil og uoversiktlig bransje: Arbeidstilsynet har en vrien jobb med å føre tilsyn blant utenlandske lastebiler og turbusser. Økt samarbeid i Norge og Europa begynner likevel å gjøre jobben noe enklere.
Renholdbransjen har vært og er problematisk. Derfor må både renholdere og kunder følge egne krav. Nå må dessuten også privat-kunder skjerpe seg.
Vil kunne gi mange av Norges lavest betalte et betydelig løft. Men kan også føre til konkurser.
I 2006 trodde mange at sosial dumping og økonomisk kriminalitet kun var en kortvarig følge av arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. – Problemene har vist seg langt mer hardnakka enn som så. Sterkere lut må nok til, ifølge Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.
11–20
EFTAs overvåkningsorgan – ESA – har åpnet sak mot Norge og allmenngjøring av dekning av utgifter til reise, kost og losji for utsendte arbeidstakere. Det dreier seg om den såkalte verftssaken.
I fire år har renholdbransjen vært underlagt et eget regime for å hindre sosial dumping og økonomisk snusk. Bedring til tross: Fremdeles er det en stor andel av kundene som ikke tar sitt lovpålagte ansvar.
270 000 norske husholdninger kjøper renholdstjenester, ifølge Fafo-undersøkelse. Få vet at renholderne skal være godkjente av Arbeidstilsynet og bære HMS-kort. Likevel: Kunnskap hjelper.
Arbeidsinnvandringen har ført til lavere lønnsvekst, lavere produktivitet og økte lønnsforskjeller i deler av norsk arbeidsliv. Allmenngjøring av tariffavtaler har til en viss grad bremset de negative virkningene, viser en ny rapport fra Senter for lønnsdannelse.
Utenlandske skip utfører en økende del av transporten av last og passasjerer i norsk farvann. Den norske flåtens markedsandel har nærmest blitt halvert i løpet av det siste tiåret. Det er bekymring for økende lavlønnskonkurranse i innenriksfarten.
I 2010 ble solidaransvar for lønn innført i områder med allmenngjorte tariffavtaler. Fafo har funnet at solidaransvar så langt kun er brukt i rundt 30 saker. For lite kunnskap om ordningen kan være én forklaring på den lave bruken.
Flere artikler
Hyppige eierskifter, svart arbeid og konkursryttere er et problem i deler av utelivsbransjen. Dette medfører også tøffe arbeidsforhold for mange ansatte. Problemene har vært store i flere tiår. Spørsmålet nå er om et nytt bransjeprogram kan rette på dette.
Tiltakene mot sosial dumping krever oppfølging ute på arbeidsplassene. Men når det gjelder renhold er det, ifølge LOs tillitsvalgte, laber aktivitet.
I fire av ti renholdsbedrifter har de ansatte fått høyere lønn som følge av at tariffavtalen har blitt allmenngjort. Drøyt 20 prosent av bedriftene mener at konkurranseforholdene har blitt verre som følge av allmenngjøringen
- september, nøyaktig ett år etter at renholdsbransjen ble allmenngjort, tar bestrebelsene for å regulere useriøsiteten i bransjen ytterligere et skritt framover.
Fagbevegelsen i Norden sier fortsatt kontant nei til lovfestet minstelønn, og på arbeidsgiversiden gis det foreløpig bare sporadisk støtte til slike løsninger. Hva er så grunnen til at idéen om lovfestet minstelønn er så fremmed i nordisk sammenheng?