Tall og fakta om

Den nordiske modellen

Norden framheves som et forbilde når det gjelder arbeidsliv og velferd. Kort sagt består den nordiske modellen av sterke organisasjoner i arbeidslivet, utbygde velferdsstater og en god økonomisk utvikling. Vi er altså både rike og like. 

Tross suksessen er det skyer i horisontenten, eksempelvis stagnert sysselsettingsgrad, økt ulikhet og en svekket fagbevegelse. 

 

Hva menes med «den nordiske modellen»?

Kjernen av «den nordiske arbeidslivsmodellen» regnes som regel for å være det sterke partssamarbeidet mellom organisasjonene til arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Tross motstridende økonomiske interesser, er dette «konfliktpartnerskapet» basert på klare spilleregler og et tett samarbeid, både sentralt og lokalt, med staten som en støttende, men relativt nøytral tredjepart.

Arbeidet blir konkretisert gjennom koordinerte forhandlinger av tariffavtaler og trepartssamarbeid med staten. Politisk utforming av lovverk og tvisteløsninger spiller en viktig rolle.

Ved å sikre internasjonal konkurransekraft og en stabil fordeling av verdiskapingen mellom arbeid og kapital har man sikret jevn vekst og høy sysselsetting i lange perioder – til gode for både arbeidstakere, arbeidsgivere og staten.

 

Alle våre artikler om temaet

1–10

Host og hark i våre nordiske samfunn

De nordiske landene har kommet seg velberget gjennom kriser tidligere. Årsaken man gjerne viser til er at den nordiske modellen gir oss virkemidler til å takle hendelser som økonomiske nedgangstider. Kornonakrisa rammer imidlertid Norden hardt. Følgene for arbeidsliv og partssamarbeid – og dermed hele samfunnsmodellen vår – er derfor et åpent spørsmål.

Den norske modellen temmer digitalt løsarbeid

Vår måte å organisere arbeidsmarkedet på ser ut til å stoppe digitale plattformers forsøk på å løsrive seg helt fra arbeidsgiveransvar og tariffavtaler. Like fullt: Lav inntekt og små kontrakter er normen.

EØS-avtalen har bred støtte i befolkningen

Ingen hadde fantasi til å spå at vi for 15 år siden stod foran den største innvandringsbølgen til Norge noensinne. Arbeidsinnvandringen fra øst er det som i størst grad har preget debatten om norsk arbeidsliv i disse årene. EUs åpne arbeidsmarked skaper også strid om EØS-avtalens eksistens. Likevel er oppslutningen om avtalen i befolkningen bunnsolid, på tvers av partipreferanser.

Framtidas arbeidsliv: dommedagen som uteble
Profetier om at vi skulle fortrenges av roboter og annen teknologi har så langt ikke holdt vann, ifølge en nordisk forskergruppes innledende funn. Spørsmålet er om vi ennå bare er i startgropa for alle de store endringene som kan komme, ifølge Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.
Manglende medbestemmelse på jobben: et demokratisk problem

Ansattes rett til medbestemmelse er en grunnstein i det norske arbeidslivet. Flere hull i grunnplanet kan bety at byggverket står mer ustødig enn vi tror.

Skryting uten yting: Nordisk velferd under press
Den nordiske modellen feires av nesten alle. Likevel er det ikke gitt at støtten følges opp med handling, advarer ny rapport fra svensk tenketank.
Trygghet og rettferdighet står ennå sterkt blant unge

At unge søker fleksibilitet og selvrealisering er en myte, ifølge ny undersøkelse. 95 prosent av de unge mener muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke.

EU: Lite framgang i å gi partene en hånd på rattet

Sterke målsettinger til tross: Få av EUs medlemsland har klart å gi et løft til trepartssamarbeidet.

Rystende vår for den svenske modellen

Harde konflikter om frontfaget internt i svensk LO. Samtidig raser debatten om lavt betalte «flyktningjobber».

Hvordan sikre tariffavtalene en lysende framtid?

Presset mot de norske tariff-systemet kommer fra flere hold. Men mulige mottrekk finnes, forteller Fafo-forsker.

11–20

Finnes ennå klassesamfunnet?
I Danmark? Ja, visst, ifølge statistikk-direktør Niels Ploug.
Tøffere tider for den nordiske modellen

Stagnert sysselsettingsgrad, økt ulikhet og en svekket fagbevegelse: Nye mottiltak kreves for å holde den såkalte nordiske modellen på stø kurs mot 2030, lyder noen av de avsluttende rådene fra det nordiske forskningsprosjektet NordMod.

Kjøligere framtid for nordisk sysselsetting?
Med mindre dagens trend snus, vil andelen sysselsatte i Norden dabbe av mot 2030.
Nordiske skiller i innvandringen
Både omfanget av innvandring og holdninger til innvandrere spriker mellom de nordiske landene. Likevel er mange av landenes politiske suksesser og utfordringer de samme.dede
Høy innvandring til Norden skjerper inntektsforskjellene

Det økte lønnsgapet kan endre egeninteressene og dermed også solidariteten i den nordiske modellen, ifølge NordMod-rapport.

Nordisk fagbevegelse mot tap av 1,3 millioner medlemmer
Den nordiske fagbevegelsen må rekruttere millioner av nye medlemmer dersom de skal snu fallet i arbeidstakernes organisasjonsgrad mot 2030.
Seks nøtter for Nordens fagbevegelse
Forskere avslutter treårig granskning av «den nordiske modellen» med å peke på en rekke trusler mot fagbevegelsens posisjon. Fingeren rettes likevel også mot noen gode råd for hvordan bøygene kan unngås.
Kan Norden leve med «fransk ulikhet»?
Mot 2030 beveger ulikheten mellom Nordens innbyggere seg mot et nivå som i Frankrike. Utviklingen i enkeltland peker imidlertid både langt lavere og høyere.
Stormfulle tiår for det svenske «folkhemmet»
Høy arbeidsledighet og lavere fagorganisering er noen bekymringsfulle trekk, ifølge en omfattende oppsummering av den svenske velferdsmodellens utvikling fra 1990 til i dag.de
Økt ulikhet er en politisk beslutning

Trenden med økende inntektsforskjeller er også i ferd med å ramme Norden, advarer Thomas Piketty.

Flere artikler

Trykk for hele lista
Flere farer i sikte for den nordiske modellen
Fallende fagorganisering og lavtlønnspress er to av de største utfordringene den nordiske arbeidslivmodellen må overvinne for å overleve slik vi kjenner den, ifølge en omfattende NordMod-rapport.dden
Fakta om Sverige
Noen sentrale tall og fakta om svensk økonomi, arbeidsmarked og politikk.de
Hva er en «a-kasse»?
I Sverige, Danmark og Finland (samt Belgia) har man et annet system for arbeidsledighetstrygd enn i Norge.
Flere midlertidige blir færre fast ansatte

Enklere tilgang til midlertidige stillinger bidrar ikke til å få flere ut i jobb, ifølge fersk doktorgrad. Flere lands erfaringer tyder derimot på færre faste ansatte og et todelt arbeidsmarked som resultater.

Verdens sterkeste under press

Fagbevegelsen i de nordiske landene kalles for «verdens sterkeste». Men nå er organisasjonsgraden fallende, samtidig som konkurransen på arbeidsmarkedet øker. Flere arbeidsgivere organiserer seg. Men likevel reises det spørsmål om arbeidsgiversiden virkelig er interessert i å videreutvikle det kollektive avtalesystemet.

Nær én av tre føler seg låst til jobben

Dårlig helse, høy alder og liten ansiennitet bidrar ofte til at ansatte føler seg låst fast til arbeid de kanskje ikke ønsker, ifølge en undersøkelse i tre nordiske land.

Slik klarer humla å fly

Kort sagt består den nordiske modellen av sterke organisasjoner i arbeidslivet, utbygde velferdsstater og en god økonomisk utvikling. For mange framstår denne kombinasjonen som et paradoks. Eller sagt på en annen måte: humla kan fly.

Kan den nordiske suksessen fortsette?

Få mennesker, små forskjeller og sterke institusjoner. Dette er viktige forklaringer på at de nordiske landene har klart seg så bra, ifølge Harvard-professor Richard B. Freeman.

Norden fram mot 2030: Størst folkevekst – færrest bekymringer

De nordiske landene har en kraftig vekst i antall innbyggere – og andelen eldre. Likevel er troen på og støtten til velferdsstaten fremdeles sterkere enn i andre land, ifølge en NordMod-rapport.

– Må demme opp for nye skattetap

Det nordiske skatteregnskapet kan raskt gå i minus de neste tiårene, advarer skatteforsker. Han foreslår tre ulike veier ut av skattetørken.

Norge 1990–2012: Fristillingenes tiår

Den norske staten er radikalt forandret sammenlignet med 1990. Fristilling og markedstenkning er to viktige stikkord for disse årene, som kan kalles en kontinuerlig reformperiode.

Spår økt press på lønn og organisering

En rekke nye NordMod-rapporter ble markert med et eget seminar 16. april. Én av disse oppsummerte den norske arbeidslivsmodellens to siste tiår. Men forskerne hadde også noen meninger om modellens forestående utfordringer.

Sårbare kår for nordisk balansekunst

De nordiske landenes suksess er plantet på tre helt sentrale «pilarer», ifølge en Fafo-rapport. Dersom én av disse kommer i ubalanse, kan derimot de nordiske modellene raskt miste fotfestet.

Billig gult kaprer stadig flere dansker

I Danmark fortsetter de største fagforbundene å miste medlemmer til «gule» konkurrenter. Både streikevåpenet og tariffavtaler tappes dermed for kraft.

Er formsvikten over for nordisk «topp fem»?

I de nordiske landene falt andelen fagorganiserte med mellom 5 og 14 prosentpoeng fra 1995 til 2008. Verst har det gått ut over LO-forbund. Med unntak av i Danmark synes nå fallet å ha blitt dempet.

Fakta om «gule» fagforeninger

Framveksten av autonome «forsikringsselskaper» har det siste tiåret tappet de tradisjonelle fagforeningene i Danmark for medlemmer.

Peilet Nordens politiske kurs

Den gryende valgkampen satte nok sitt preg, men de to politikerne delte også noen tanker om hvilken ideologi som bør bære Norge og Norden inn i framtida.

Retter forsker-speilet mot Norden

Norden har vært en smul havn i en stormfull tid. En gruppe høyprofilerte nordiske forskere samarbeider nå om å finne ut hvorfor – og hvordan landene kan beskytte seg mot framtidig uvær.

Vil den nordiske modellen bestå?

Det er usikkert hvordan gjelds- og eurokrisen i EU vil påvirke den europeiske integrasjonen, og hva slags konsekvenser endringene eventuelt får for de nordiske landene. En høy arbeidsinnvandring kan også utfordre modellen.

Nordisk modell: Bakgrunn og kjennetegn

De nordiske landene – Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island – har felles historikk og en ganske lik måte å organisere samfunnene på.

Arbeidslivet.no

Fafo

(+47) 22 08 86 00
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ansvarlig utgiver:
Webredaktør og design: