Den nordiske modellen
Norden framheves som et forbilde når det gjelder arbeidsliv og velferd. Kort sagt består den nordiske modellen av sterke organisasjoner i arbeidslivet, utbygde velferdsstater og en god økonomisk utvikling. Vi er altså både rike og like.
Tross suksessen er det skyer i horisontenten, eksempelvis stagnert sysselsettingsgrad, økt ulikhet og en svekket fagbevegelse.
Utvalgte artikler
Hva menes med «den nordiske modellen»?
Kjernen av «den nordiske arbeidslivsmodellen» regnes som regel for å være det sterke partssamarbeidet mellom organisasjonene til arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Tross motstridende økonomiske interesser, er dette «konfliktpartnerskapet» basert på klare spilleregler og et tett samarbeid, både sentralt og lokalt, med staten som en støttende, men relativt nøytral tredjepart.
Arbeidet blir konkretisert gjennom koordinerte forhandlinger av tariffavtaler og trepartssamarbeid med staten. Politisk utforming av lovverk og tvisteløsninger spiller en viktig rolle.
Ved å sikre internasjonal konkurransekraft og en stabil fordeling av verdiskapingen mellom arbeid og kapital har man sikret jevn vekst og høy sysselsetting i lange perioder – til gode for både arbeidstakere, arbeidsgivere og staten.
Alle våre artikler om temaet
1–10
Høy tariffavtaledekning, sterke organisasjoner og bredt partssamarbeid har vært hjørnesteiner i den nordiske arbeidslivsmodellen. Denne arbeidslivsmodellen fremheves ofte som et fortrinn for de nordiske økonomiene. Likevel er det store forskjeller i landenes avtaledekning og andelen arbeidstakere uten tariffavtale øker i de fleste bransjer.
De nordiske landene har kommet seg velberget gjennom kriser tidligere. Årsaken man gjerne viser til er at den nordiske modellen gir oss virkemidler til å takle hendelser som økonomiske nedgangstider. Kornonakrisa rammer imidlertid Norden hardt. Følgene for arbeidsliv og partssamarbeid – og dermed hele samfunnsmodellen vår – er derfor et åpent spørsmål.
Vår måte å organisere arbeidsmarkedet på ser ut til å stoppe digitale plattformers forsøk på å løsrive seg helt fra arbeidsgiveransvar og tariffavtaler. Like fullt: Lav inntekt og små kontrakter er normen.
Ingen hadde fantasi til å spå at vi for 15 år siden stod foran den største innvandringsbølgen til Norge noensinne. Arbeidsinnvandringen fra øst er det som i størst grad har preget debatten om norsk arbeidsliv i disse årene. EUs åpne arbeidsmarked skaper også strid om EØS-avtalens eksistens. Likevel er oppslutningen om avtalen i befolkningen bunnsolid, på tvers av partipreferanser.
Ansattes rett til medbestemmelse er en grunnstein i det norske arbeidslivet. Flere hull i grunnplanet kan bety at byggverket står mer ustødig enn vi tror.
At unge søker fleksibilitet og selvrealisering er en myte, ifølge ny undersøkelse. 95 prosent av de unge mener muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke.
Sterke målsettinger til tross: Få av EUs medlemsland har klart å gi et løft til trepartssamarbeidet.
Harde konflikter om frontfaget internt i svensk LO. Samtidig raser debatten om lavt betalte «flyktningjobber».
11–20
Presset mot de norske tariff-systemet kommer fra flere hold. Men mulige mottrekk finnes, forteller Fafo-forsker.
Stagnert sysselsettingsgrad, økt ulikhet og en svekket fagbevegelse: Nye mottiltak kreves for å holde den såkalte nordiske modellen på stø kurs mot 2030, lyder noen av de avsluttende rådene fra det nordiske forskningsprosjektet NordMod.
Det økte lønnsgapet kan endre egeninteressene og dermed også solidariteten i den nordiske modellen, ifølge NordMod-rapport.
Flere artikler
Trenden med økende inntektsforskjeller er også i ferd med å ramme Norden, advarer Thomas Piketty.
Enklere tilgang til midlertidige stillinger bidrar ikke til å få flere ut i jobb, ifølge fersk doktorgrad. Flere lands erfaringer tyder derimot på færre faste ansatte og et todelt arbeidsmarked som resultater.
Fagbevegelsen i de nordiske landene kalles for «verdens sterkeste». Men nå er organisasjonsgraden fallende, samtidig som konkurransen på arbeidsmarkedet øker. Flere arbeidsgivere organiserer seg. Men likevel reises det spørsmål om arbeidsgiversiden virkelig er interessert i å videreutvikle det kollektive avtalesystemet.
Dårlig helse, høy alder og liten ansiennitet bidrar ofte til at ansatte føler seg låst fast til arbeid de kanskje ikke ønsker, ifølge en undersøkelse i tre nordiske land.
Kort sagt består den nordiske modellen av sterke organisasjoner i arbeidslivet, utbygde velferdsstater og en god økonomisk utvikling. For mange framstår denne kombinasjonen som et paradoks. Eller sagt på en annen måte: humla kan fly.
Få mennesker, små forskjeller og sterke institusjoner. Dette er viktige forklaringer på at de nordiske landene har klart seg så bra, ifølge Harvard-professor Richard B. Freeman.
De nordiske landene har en kraftig vekst i antall innbyggere – og andelen eldre. Likevel er troen på og støtten til velferdsstaten fremdeles sterkere enn i andre land, ifølge en NordMod-rapport.
Det nordiske skatteregnskapet kan raskt gå i minus de neste tiårene, advarer skatteforsker. Han foreslår tre ulike veier ut av skattetørken.
Den norske staten er radikalt forandret sammenlignet med 1990. Fristilling og markedstenkning er to viktige stikkord for disse årene, som kan kalles en kontinuerlig reformperiode.
En rekke nye NordMod-rapporter ble markert med et eget seminar 16. april. Én av disse oppsummerte den norske arbeidslivsmodellens to siste tiår. Men forskerne hadde også noen meninger om modellens forestående utfordringer.
De nordiske landenes suksess er plantet på tre helt sentrale «pilarer», ifølge en Fafo-rapport. Dersom én av disse kommer i ubalanse, kan derimot de nordiske modellene raskt miste fotfestet.
I Danmark fortsetter de største fagforbundene å miste medlemmer til «gule» konkurrenter. Både streikevåpenet og tariffavtaler tappes dermed for kraft.
I de nordiske landene falt andelen fagorganiserte med mellom 5 og 14 prosentpoeng fra 1995 til 2008. Verst har det gått ut over LO-forbund. Med unntak av i Danmark synes nå fallet å ha blitt dempet.
Framveksten av autonome «forsikringsselskaper» har det siste tiåret tappet de tradisjonelle fagforeningene i Danmark for medlemmer.
Den gryende valgkampen satte nok sitt preg, men de to politikerne delte også noen tanker om hvilken ideologi som bør bære Norge og Norden inn i framtida.
Norden har vært en smul havn i en stormfull tid. En gruppe høyprofilerte nordiske forskere samarbeider nå om å finne ut hvorfor – og hvordan landene kan beskytte seg mot framtidig uvær.
Det er usikkert hvordan gjelds- og eurokrisen i EU vil påvirke den europeiske integrasjonen, og hva slags konsekvenser endringene eventuelt får for de nordiske landene. En høy arbeidsinnvandring kan også utfordre modellen.
De nordiske landene – Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island – har felles historikk og en ganske lik måte å organisere samfunnene på.
1–10
Arbeidstakernes faglige rettigheter er under økende press – også i mange demokratiske land. Fafo-forsker ser risiko for at fagbevegelsen i flere land bryter sammen under trykket.
Verdenssamfunnet har satt «anstendig arbeid» som mål for alle verdens arbeidstakere. Veien dit synes å bli stadig lengre. Hva menes med «anstendig arbeid» – og hva bør gjøres?
Mandag lanserte utenriksminister Børge Brende Norges første handlingsplan for menneskerettigheter og næringsliv. I denne sammenhengen betyr dette først og fremst arbeidstakerrettigheter. Kan dette være et nytt verktøy for arbeidstakerorganisasjonene?
Verdensdagen for anstendig arbeid markeres 7. oktober. Arbeidstakere har markeringer i 42 land, ifølge den internasjonale fagbevegelsen ITUC.
I JustJobs Index finnes utviklingen i lønns- og arbeidsvilkår i 148 land, i perioden fra 2000 til 2012. Det er Fafo, i samarbeid med JustJobs Network, som har utarbeidet oversikten. Norge topper lista for 2012.
11–20
EU og USA startet i 2013 forhandlinger om en transatlantisk frihandelsavtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP). Den europeiske fagbevegelsen er splittet i synet på om avtalen vil være til fordel eller ulempe for det europeiske arbeidsmarkedet.