Høy tariffavtaledekning, sterke organisasjoner og bredt partssamarbeid har vært hjørnesteiner i den nordiske arbeidslivsmodellen. Denne arbeidslivsmodellen fremheves ofte som et fortrinn for de nordiske økonomiene. Likevel er det store forskjeller i landenes avtaledekning og andelen arbeidstakere uten tariffavtale øker i de fleste bransjer.

De nordiske landene har kommet seg velberget gjennom kriser tidligere. Årsaken man gjerne viser til er at den nordiske modellen gir oss virkemidler til å takle hendelser som økonomiske nedgangstider. Kornonakrisa rammer imidlertid Norden hardt. Følgene for arbeidsliv og partssamarbeid – og dermed hele samfunnsmodellen vår – er derfor et åpent spørsmål.

Vår måte å organisere arbeidsmarkedet på ser ut til å stoppe digitale plattformers forsøk på å løsrive seg helt fra arbeidsgiveransvar og tariffavtaler. Like fullt: Lav inntekt og små kontrakter er normen.

Ingen hadde fantasi til å spå at vi for 15 år siden stod foran den største innvandringsbølgen til Norge noensinne. Arbeidsinnvandringen fra øst er det som i størst grad har preget debatten om norsk arbeidsliv i disse årene. EUs åpne arbeidsmarked skaper også strid om EØS-avtalens eksistens. Likevel er oppslutningen om avtalen i befolkningen bunnsolid, på tvers av partipreferanser.

Ansattes rett til medbestemmelse er en grunnstein i det norske arbeidslivet. Flere hull i grunnplanet kan bety at byggverket står mer ustødig enn vi tror.

At unge søker fleksibilitet og selvrealisering er en myte, ifølge ny undersøkelse. 95 prosent av de unge mener muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke.

Sterke målsettinger til tross: Få av EUs medlemsland har klart å gi et løft til trepartssamarbeidet.

Harde konflikter om frontfaget internt i svensk LO. Samtidig raser debatten om lavt betalte «flyktningjobber».

Presset mot de norske tariff-systemet kommer fra flere hold. Men mulige mottrekk finnes, forteller Fafo-forsker.

Stagnert sysselsettingsgrad, økt ulikhet og en svekket fagbevegelse: Nye mottiltak kreves for å holde den såkalte nordiske modellen på stø kurs mot 2030, lyder noen av de avsluttende rådene fra det nordiske forskningsprosjektet NordMod.

Det økte lønnsgapet kan endre egeninteressene og dermed også solidariteten i den nordiske modellen, ifølge NordMod-rapport.

Arbeidstakernes faglige rettigheter er under økende press – også i mange demokratiske land. Fafo-forsker ser risiko for at fagbevegelsen i flere land bryter sammen under trykket.

Verdenssamfunnet har satt «anstendig arbeid» som mål for alle verdens arbeidstakere. Veien dit synes å bli stadig lengre. Hva menes med «anstendig arbeid» – og hva bør gjøres?

Mandag lanserte utenriksminister Børge Brende Norges første handlingsplan for menneskerettigheter og næringsliv. I denne sammenhengen betyr dette først og fremst arbeidstakerrettigheter. Kan dette være et nytt verktøy for arbeidstakerorganisasjonene?

Verdensdagen for anstendig arbeid markeres 7. oktober. Arbeidstakere har markeringer i 42 land, ifølge den internasjonale fagbevegelsen ITUC.

I JustJobs Index finnes utviklingen i lønns- og arbeidsvilkår i 148 land, i perioden fra 2000 til 2012. Det er Fafo, i samarbeid med JustJobs Network, som har utarbeidet oversikten. Norge topper lista for 2012.

EU og USA startet i 2013 forhandlinger om en transatlantisk frihandelsavtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP). Den europeiske fagbevegelsen er splittet i synet på om avtalen vil være til fordel eller ulempe for det europeiske arbeidsmarkedet.