Hva er varsling i arbeidslivet? Siden århundreskiftet har «varsling» fått en ny betydning – nemlig arbeidstakere som sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varsling har blitt lovregulert (i arbeidsmiljøloven fra 2007), og er stadig gjenstand for offentlig debatt. Viktige spørsmål er: hva varsles det om? Hva skjer med varslerne? Hvordan håndteres varsling på norske arbeidsplasser?
Siden århundreskiftet har «varsling» fått en ny betydning – nemlig arbeidstakere som sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varsling ble lovregulert (i arbeidsmiljøloven fra 2007). Regelverket ble endret i 2017 og 2019.
Hvordan unngå korrupsjon, sløsing eller uverdig behandling av brukere og kunder? Åpenhet og innsyn er viktig. Og når det «brenner», så gjelder det å ha et godt system for varsling i virksomhetene.
Blant ansatte i kommunesektoren er det seks av ti som varsler om kritikkverdige forhold. Det er noen flere enn i arbeidslivet for øvrig. Samtidig er det også en litt høyere andel kommunale arbeidstakere som har opplevd noe kritikkverdig på arbeidsplassen.
25 prosent av varslerne i norsk arbeidsliv har blitt møtt med negative reaksjoner. Samtidig er det færre som mener at det hjelper å varsle. Dette kommer fram i en ny undersøkelse som er utført av Fafo.
Halvparten av norske varslere oppgir at varsling virker. Men også i Norge er det mange som velger ikke å si fra om kritikkverdige forhold. Varslere som har tillitsvalgt og verneombud på arbeidsplassen, opplever i større grad at det hjelper å varsle og har mindre risiko for å bli straffet, enn dem som ikke har det.