EU og EØS
EØS-avtalen – den mest omfattende avtalen Norge er med i – trådte i kraft i 1994. Gjennom EØS-avtalen har Norge overtatt hele EU-retten. Her står «EUs fire friheter» sentralt – fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. For Norge har dette blant annet medført en kraftig arbeidsinnvandring etter EUs østutvidelse i 2004.
På denne siden samler vi stoff om både Norges forhold til EU og forskning på og fra EU-landene.
«EØS» står for det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Det er en avtale mellom EUs 27 land på den ene siden og de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein på den andre siden. Sveits er medlem i EFTA, men står utenfor EØS-avtalen.
Tross tilbakevendende debatter, vedblir EØS-avtalen å ha støtte blant et flertall av vanlige nordmenn så vel som politikere.
Utvalgte artikler
Alle våre artikler om temaet
1–10
Anslagsvis 8 prosent av EUs arbeidstakere ble betalt under minstelønn ved forrige målepunkt. I kjølvannet av EUs minstelønnsdirektiv, foreslår Eurofound-rapport flere grep for å skjerpe kampen mot ulovlig underbetaling.
Koronakrisa ble kortvarig. Samtidig som arbeidsledigheten holder seg lav, fortsetter jobbene i EU å oppgraderes i retning høy utdanning og spesialkompetanse. Pusterommet kan brukes til å løfte også dem som sitter fast i dårlige lønns- og arbeidsvilkår, påpeker EU-rapport.
Da korona-pandemien rammet oss, spådde mange at de sosiale konsekvensene ville ramme skjevt. At de som allerede sleit med jobb, økonomi og helse ville sige langt dypere ned i gjørma. Fasiten for EU-landene er langt fra rosenrød, men langt på vei oppløftende, ifølge gjennomgang.
Klimaendringene vil ventelig ha en ekstrem effekt på samfunnet slik vi kjenner det i dag – politisk, økonomisk, sosialt og helsemessig. Hva venter det europeiske arbeidslivet?
Kjønnsforskjeller på jobben og hjemme bunner i sosiale normer hvor kvinner anses å være hovedomsorgsperson. Da både arbeid, skole og barnehage ble flyttet til hjemmene under pandemien, økte derfor bekymringen for enda sterkere kjønnsforskjeller. I en ny rapport har forskere undersøkt fordelingen av lønnet og ulønnet arbeid i EU før og under pandemien.
I årets lønnsoppgjør er det uenighet om størrelsen på lønnstilleggene som så langt har sett ut til å skape de største problemene i forhandlingene. Lønn er også det vanligste temaet i europeiske arbeidskonflikter. Samtidig er politiske streiker og konflikter knyttet til beslutninger og omstillinger på arbeidsplassen mye mer utbredt enn i Norge.
En bulgarer må jobbe en hel arbeidsdag for å tjene like mye som en luxemburger gjør på en minstelønn-time. Ulike lands satser for minstelønn illustrerer de store økonomiske forskjellene som fremdeles preger både Europa og verden for øvrig.
Ingen hadde fantasi til å spå at vi for 15 år siden stod foran den største innvandringsbølgen til Norge noensinne. Arbeidsinnvandringen fra øst er det som i størst grad har preget debatten om norsk arbeidsliv i disse årene. EUs åpne arbeidsmarked skaper også strid om EØS-avtalens eksistens. Likevel er oppslutningen om avtalen i befolkningen bunnsolid, på tvers av partipreferanser.
Hva er «midlertidig»? Og skal utenlandske sjåfører kunne konkurrere også på innenlands transport? Kabotasje står i sentrum for en større debatt i Norge og EU.
11–20
Alle europeere har trosfrihet. Hvor grensene går for religion på jobb er likevel omstridt. En egen EU-rapport har samlet en oversikt over de vanligste konfliktområdene.
Ny teknologi ventes å skape store endringer i industrien. Roboter og datasystemer overtar stadig flere oppgaver. Om det hele likevel ender godt avhenger av god regulering og økonomisk fordeling.
Å være langtidsledig i de «formative år» kan få livsvarige sosiale og økonomiske konsekvenser. Tett og individuell oppfølging er en nøkkel til god bistand, ifølge Eurofound-gjennomgang.
Et knippe polske og tyske fagbrev har kunnet oversettes til norsk i vel et år. Nå har også arbeidstakere fra de baltiske landene fått muligheten – og en rekke nye fagutdanninger blitt lagt til på lista.
«Ei lønn å leve av» er et kjent slagord. For mange europeere er dette fremdeles noe å strebe etter. Ny rapport roper varsko.
Etter en lang og hard motbakke, har antallet jobber i EU-landene nådd samme nivå som før 2008-krisa. Men de nye jobbene kan peke mot økende ulikhet.
Terskelen for å bringe en arbeidskonflikt inn til rettslig behandling har i Storbritannia blitt drastisk hevet siden 2013. Særlig mange lavtlønte briter har antagelig måttet bite i seg å ha blitt diskriminert eller snytt.
Kypros, Spania, Danmark og Sverige hadde størst vekst i ulikhet, målt etter husholdningers inntekt. Polen soleklart best i utjevning-klassa.
Sterke målsettinger til tross: Få av EUs medlemsland har klart å gi et løft til trepartssamarbeidet.
Hver sjette EU-arbeidstaker «fjern-jobber» – altså bruker teknologi til å arbeide hjemme eller andre steder utenfor kontoret. Trendens fordeler undergraves av økt arbeidstid og mer utvisket grense mot fritida.
Flere artikler
Kraftig vind i seilene har de hatt det siste året, politikere som ønsker å redde arbeidsmarkedene fra globaliseringens åk. Men i EU-landene hadde faktisk allerede mange av problemene dempet seg kraftig.
Mens antallet selgere innen engroshandel falt mest fra 2011 til 2015.
Den 16. desember kom Høyesteretts dom i Holship-saken. Den sier at boikott av Holship for å få selskapet til å undertegne en tariffavtale med Transportarbeiderforbundet er i strid med etableringsretten etter EØS-avtalen, og dermed ulovlig.
Bruk av selvstendig næringsdrivende, midlertidige kontrakter og utstasjonering av arbeidskraft de mest syndefulle områdene.
I EU-landene Sverige, Danmark og Finland arbeider dobbelt så mange av arbeidstakerne mellom én og fire søndager i måneden, målt mot i Tyskland. EØS-landet Norge følger hakk i hæl etter våre naboland.
Lavere yrkesdeltakelse gir EU-landene et «tap» på 3,3 billioner kroner hvert år.
Det franske systemet for minstelønn står fjernt fra den nordiske modellen. Like fullt er Frankrike en av de sterkeste pådriverne for å innføre en lovpålagt minstelønn i hele EU – og dermed i Norge. Motstandere frykter for svekkelse av tariffavtalt minstelønn.
En kort beskrivelse av Frankrikes nasjonale minstelønn.
De fleste europeiske ungdommer mellom 15 og 19 år går på skole. Noen kombinerer utdanning og arbeid. En relativt liten andel – 6,3 prosent i 2015 – er verken i arbeid eller under utdanning eller opplæring (NEET-gruppen). Men ser vi på de som er mellom 20 og 34 år er det 17,6 millioner som befinner seg i denne gruppen.
Hvordan har grunnforholdene til fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og kollektive forhandlinger forandret seg i de ulike EU-landene og Norge? To tabeller viser en tidvis dramatisk omveltning i mange land mellom 2000 og 2014.
Både indre og ytre forhold tvinger fram nye og innovative løsninger for fagforeninger og arbeidsgiverforeninger i EU. Tyngst har press likevel vært på fagbevegelsen.
Ungdomsledigheten i EU-landene er redusert med en halv million det siste året. Men fremdeles er det nesten 4,2 millioner arbeidsledige personer i alderen 15–24 år.
I begynnelsen av juni la EU-kommisjonen fram veiledende retningslinjer til medlemslandene om hvordan landene skal forholde seg til delingsøkonomien. Beskjeden er klar: medlemslandene bør tilrettelegge for delingsøkonomien.
Harde konflikter om frontfaget internt i svensk LO. Samtidig raser debatten om lavt betalte «flyktningjobber».
Europakommisjonen har kommet med et forslag til revidering av utstasjoneringsdirektivet. De viktigste endringene dreier seg om lønn, leverandørkjeder, bemanningsforetak og langvarig utstasjonering.
Nærmest i ly av den overskyggende debatten om eventuell EU-utmelding ble en ny minstelønnssats innført. Samtidig vekker svekkelser i produktiviteten bekymring og spørsmål om økende lønnsforskjeller tapper arbeidsmarkedet for pågangsmot.
Får partene et ord med i laget når arbeidstid skal settes? Nei, mja og ja – EU-landene har grovt sett hele fire ulike regimer for å regulere dette.
I bare fem av 28 medlemsland i EU har partene i arbeidslivet stor innflytelse på de nasjonale programmene som er en del av EUs 2020-program. I seks land betegnes innflytelsen fra partene betegnet som ikke-eksisterende, viser en ny rapport for Eurofound.
Nye regler for å kontrollere utenlandske bedrifter er på vei. Blir det for eksempel lettere å be om lønnsslipper og dokumentasjon på arbeidstid? Til sommeren skal det såkalte håndhevingsdirektivet gjennomføres i Norge. Forslagene er sendt på høring.
I de fleste EU-land har andelen som kan forvente å bli fast ansatt svekket seg betydelig siden 2001.
Er det lov å jobbe 84 timer i uka i gjennomsnitt? Ja, dette er ikke i strid med EUs arbeidstidsdirektiv, ifølge Efta-domstolen. Forutsetningen er at vernehensynene er ivaretatt. Den aktuelle saken dreier seg om endringer av arbeidstiden i Fossum-kollektivet, og dommen er en rådgivende uttalelse til Eidsivating lagmannsrett.
Fastsettelse av minstelønn ved lov eller tariffavtaler? Europeiske land har en rekke ulike innfallsvinkler på hvordan man skal sette en nedre standard for arbeidstakernes timelønn.
På enkelte områder har HMS-forholdene bedret seg i de europeiske landene siden 2010. På andre områder har forholdene blitt forverret. Og usikkerheten for jobben er like stor nå som rett i kjølvannet av finanskrisa.
Men kun i Finland ble oppjusteringen av tarifflønn forbigått av prisstigningen i 2014.
I løpet av femten år har kollektive forhandlinger mistet grep om lønnsutvikling i en rekke EU-land. – Mange mener vi nærmer oss en korsvei, skriver EUs eget forskningsbyrå.
Denne uka er den europeiske fagbevegelsen - ETUC - samlet til kongress i Paris. Krav om en ny politikk for økonomisk vekst er en av hovedsakene. Arbeidstakernes styrerepresentasjon og minstelønn er blant de andre temaene.
Greske arbeidstakere og fagforeninger har vært hardt presset i mange år. Nå er valget over, sosialistpartiet vant, men innsparingene fortsetter. Sommerens avtale om nye lån innebærer nye runder der det trolig går fra vondt til verre i arbeidsmarkedet.
Er det mulig å få til et konkret fagforeningssamarbeid på tvers av landegrenser? Bygningsarbeidere i Norge og Latvia har testet dette. Slikt samarbeid etterlyses ofte i et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked, men det finnes få praktiske eksempler.
Jobber i EU med høye lønninger har økt siden 2011. Det samme har jobber med lave lønninger. Men antallet jobber med «vanlig» lønn har krympet i antall, oppsummerer Eurofound.
Det europeiske arbeidsmarkedet anno 2014 tilbyr både kimer til håp og vedvarende hodepine, oppsummerer Eurofound.
Spriket mellom «fattige og rike» på det felles-europeiske arbeidsmarkedet vedblir. Dermed utfordres troen på at mer integrasjon mellom landene bidrar til jevnere lønnsnivå. Styrking av fagbevegelsen er ett av Eurofounds forslag til kur.
Lønn fastsatt av kollektive forhandlinger fungerer som en forsikring for arbeidstakere i urolige tider, ifølge en rapport fra EU-organet Eurofound.
På den ene siden ønsker man å ha et fleksibelt og inkluderende arbeidsmarked. På den annen side kan arbeidstakeres rettigheter raskt bli utfordret, ifølge Eurofound-rapport.
Såkalt «sosial dialog» er blitt satt på dagsordenen i EU-systemet. En rekke land er nå – på ulikt vis – i ferd med å gjennomføre reformer for å styrke partene i arbeidslivet.
Norden stritter imot. Likevel har debatten om hvorvidt EU bør pålegge alle medlemsland en minstelønn blusset opp på ny.
Finanskrisa og påfølgende gjeldskriser førte til høy arbeidsledighet i en rekke land i Europa. Over 5 millioner ungdommer er rammet. Et viktig virkemiddel er EUs ungdomsgaranti, med pilotprosjekter i flere land. Foreløpige resultater viser at mange ungdommer er blitt aktivert for første gang siden de avsluttet skolen.
Utenlandske skip utfører en økende del av transporten av last og passasjerer i norsk farvann. Den norske flåtens markedsandel har nærmest blitt halvert i løpet av det siste tiåret. Det er bekymring for økende lavlønnskonkurranse i innenriksfarten.
EU og USA startet i 2013 forhandlinger om en transatlantisk frihandelsavtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP). Den europeiske fagbevegelsen er splittet i synet på om avtalen vil være til fordel eller ulempe for det europeiske arbeidsmarkedet.
Ungdomsledigheten er fortsatt høy i mange EU-land, og den økonomiske oppgangen lar vente på seg. Dette gjør det vanskelig å skape seg et liv som voksen.
Forskjeller i tariffavtalt arbeidstid vedvarer mellom EUs gamle og nye medlemsstatene. Men ser man på faktisk arbeidstid krymper forskjellene.
Åpenhetskultur og det å bringe de ansatte inn i HMS-arbeidet er nøkler for å bekjempe dårlige psykososiale arbeidsforhold i en utsatt bransje, ifølge Eurofound-rapport.
Europaparlamentet og Ministerrådet har blitt enige om et nytt håndhevingsdirektiv. Direktivet vil påvirke medlemslandenes lovgivning for utstasjonering av arbeidskraft.
Billig arbeidskraft kan svekke ønsket om å satse på kompetanse overfor de ansatte. Byggfagenes skrumpende inntak av lærlinger kan være et symptom på en slik utvikling, ifølge Fafo-forsker.
Kriminalitet i arbeidslivet skaper hodebry for norske myndigheter og seriøse bransjeaktører. Enkelte mottiltak har derfor bred støtte.
Hvordan kan ryddige bedrifter sikre konkurranseevne i kamp mot de useriøse?
Fersk rapport støtter krav om at alle EU-land må innføre kvotering à la Norge.
Historisk sett har de innenlandske transportmarkedene vært strengt regulert i Europa. EU har da også foretatt en skrittvis liberalisering på dette området.
Den økonomiske krisen og økningen i offentlig gjeld i har forverret arbeidsforholdene for ansatte i sentraladministrasjonen i mange europeiske land. Redusert sysselsetting og lønnsfrys er noen av tiltakene. Men krav om større effektivitet har vært en gjennomgangsmelodi for offentlig forvaltning i flere tiår.
Dramatisk økning i arbeidsledighet og innstramming i arbeidsvilkårene er resultater av den økonomiske krisa i Europa. 4,3 millioner jobber forsvant i perioden fra 2008 til 2011. Mange har også opplevd at lønna fryses.
Den høye arbeidsledigheten blant ungdom har fortsatt å øke i Hellas og Spania. I Hellas nådde ledighetsraten 62,9 prosent og i Spania økte til 56,1 prosent, viser tall for vår og sommer 2013. Kroatia, som ble medlem av EU fra 1. juli 2013, hadde en ungdomsledighet på 55,4 prosent i andre kvartal i år
Hva er fagforeningsgraden i Frankrike, Litauen eller Østerrike? Hvordan ser forhandlingssystemet ut i Danmark, Italia eller Romania? Dette er eksempler på hva du raskt kan finne ut ved hjelp av en nettside laget av ETUI, som er det europeiske fagforeningsinstituttet. ETUI har også laget grundig informasjon om selskapsrett og utfordringer for tillitsvalgte.
Arbeidsforholdene i Norge er bra sammenliknet med EU, selv om det er utfordringer i noen yrker og næringsgrupper. Det er store likhetstrekk i arbeidsmiljøet mellom de skandinaviske landene. Dette kommer fram i den nyeste rapporten om arbeidsmiljøet i Norge og EU, som er utarbeidet av Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Ledigheten blant Europas unge steg til rundt 23 prosent høsten 2012.
Fagforbundets forslag til LO-kongressen om å «ta arbeidslivet ut av EØS» var startskuddet for en ny strid i fagbevegelsen om Norges forhold til EU. EØS-avtalen var en forutsetning for at LO-kongressen i 1994, med knapt flertall, kunne si nei til EU-medlemskap. Er LO nå på vei mot en ny EU-splittelse?
Et kjernetema i 90-årenes strid om norsk EU-tilknytning var hvordan den norske arbeidslivsmodellen ville klare seg i det indre markedet. I følge Europautredningen er både ja- og nei-sidens dystre spådommer om virkningene av å stå utenfor/innenfor EU og EØS gjort til skamme.
Etter en femårig prosess, trådte EØS-avtalen i kraft i Norge 1. januar 1994.
Norge er omfattet av det aller meste av EUs regler på arbeidslivsområdet. Årsaken er EØS-avtalen, som kobler oss til EUs indre marked. Etter 18 år med EØS har likevel det norske arbeidslivssystemet i all hovedsak bestått
Samarbeidet mellom organisasjonene i arbeidslivet og myndigheter - det som kalles partssamarbeidet - har gjennom EU fått en internasjonal dimensjon. På europeisk nivå brukes begrepet sosial dialog om dette samarbeidet.
1–10
Arbeidstakernes faglige rettigheter er under økende press – også i mange demokratiske land. Fafo-forsker ser risiko for at fagbevegelsen i flere land bryter sammen under trykket.
Verdenssamfunnet har satt «anstendig arbeid» som mål for alle verdens arbeidstakere. Veien dit synes å bli stadig lengre. Hva menes med «anstendig arbeid» – og hva bør gjøres?
Mandag lanserte utenriksminister Børge Brende Norges første handlingsplan for menneskerettigheter og næringsliv. I denne sammenhengen betyr dette først og fremst arbeidstakerrettigheter. Kan dette være et nytt verktøy for arbeidstakerorganisasjonene?
Verdensdagen for anstendig arbeid markeres 7. oktober. Arbeidstakere har markeringer i 42 land, ifølge den internasjonale fagbevegelsen ITUC.
I JustJobs Index finnes utviklingen i lønns- og arbeidsvilkår i 148 land, i perioden fra 2000 til 2012. Det er Fafo, i samarbeid med JustJobs Network, som har utarbeidet oversikten. Norge topper lista for 2012.
11–20
EU og USA startet i 2013 forhandlinger om en transatlantisk frihandelsavtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP). Den europeiske fagbevegelsen er splittet i synet på om avtalen vil være til fordel eller ulempe for det europeiske arbeidsmarkedet.