I offentlig eide virksomheter med minst 30 ansatte har arbeidstakerne rett på å være representert i styret. En ny gjennomgang viser at ordningen er svært godt benyttet og at representantene ofte har ganske mye påvirkning i enkeltsaker.

I selskaper med minst 30 ansatte har arbeidstakerne rett på å være representert i styret. En ny gjennomgang viser at det er blir stadig færre arbeidstakere som er dekket av ordningen. Mellom 2015 og 2018 sank andelen med fra 61 til 55 prosent av arbeidstakerne.

Det norske arbeidslivet har en rekke lover og avtaler for ansattes retter og plikter til medbestemmelse og innflytelse på arbeidsplassen. Her følger en oversikt over hva som gjelder ifølge lover og avtaler.

Norske arbeidsplasser er i noen grad blitt preget av et sterkere hierarki, ifølge en spørreundersøkelse blant verneombud, tillitsvalgte og ledere. Tillit og respekt mellom partene står likevel fremdeles sterkt.

En undersøkelse av kårene for medbestemmelse og medvirkning i det norske arbeidslivet antyder at arbeidshverdagen har blitt travlere for arbeidstakere de senere årene.

Arbeidstakerne skal ha et ord med i laget på norske arbeidsplasser. De bedriftsdemokratiske ordningene som skal trygge dette synes å være på plass, men det er variasjon i både kvalitet og utbredelse etter sektor og bransje, viser en ny bred gjennomgang.

I Norge veksler partene ofte sømløst mellom å være arge motstandere og lojale samarbeidspartnere.

Ansattes rett til medbestemmelse er en grunnstein i det norske arbeidslivet. Flere hull i grunnplanet kan bety at byggverket står mer ustødig enn vi tror.

Bruken av ordningen med at ansatte skal være representert i styrene har stupt de siste tre årene. 2016-tall viser at ansatte kun var representert i styret i 18 prosent av aksjeselskap med mer enn 30 ansatte – ned hele 10 prosentpoeng på tre år.

To ulike roller – men begge skal ta seg av de ansattes ve og vel.

Bedriftsforsamlingen har liten verdi for ansattes innflytelse. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra Fafo. Den viser også at antallet bedriftsforsamlinger er svært lavt: bare 17 norske selskap eller konsern har valgt å opprettholde ordningen.

Nye tall viser at bare 25 prosent av selskapene i Norge har ansatterepresentanter i styret. Det er et stort potensial for forbedring. Representasjon i styret er viktig for samarbeidet på arbeidsplassene.

I 2013 kontrollerte norske selskap 4500 selskap i utlandet. I disse selskapene var det om lag 290 000 arbeidstakere, og de hadde en omsetning på rundt 1159 milliarder kroner, viser tall fra SSB. Ansatte i utenlandske datterselskap kan bli valgt som representanter i konsernstyrene. Men dette er en mulighet som er lite kjent – og lite brukt.

Fersk rapport støtter krav om at alle EU-land må innføre kvotering à la Norge.

Bedriftsforsamlingen var på sett og vis en overgangsordning som mistet sitt mål. På eiersiden mener mange at ordningen er mer eller mindre irrelevant.

Bedriftsforsamlingen er en del av det bedriftsdemokratiske systemet i Norge.

Hva er forutsetningene for medbestemmelse i norske bedrifter? Og er utenlandske eiere mindre opptatt av bedriftsdemokratiet enn norske eiere?

Hva er egentlig New Public Management (NPM)? En enkel forklaring er at det er en sekkebetegnelse for god organisering og ledelse, der forskjellene mellom privat og offentlig sektor er visket ut.

Det norske arbeidslivet regnes om et av verdens mest demokratiske. Rettigheter til medbestemmelse og medvirkning er viktige stikkord. Men rettighetene må praktiseres for å ha betydning. At det finnes tariffavtale, fagforening og tillitsvalgte på en arbeidsplass er viktig for at ordningene skal virke. Imidlertid viser forskningen at kunnskapen om medbestemmelse og bedriftsdemokrati er svak