Arbeidstid
Fastsettelsen av arbeidstid er en av arbeidslivets mest sentrale problemstillinger. Her finnes det da også en vrimmel av ulike ordninger.
Utvalgte artikler
Arbeidstid – alle våre artikler
1–10
Hvor mye ferie – når og hvordan? Hva bestemmer sjefen – og hva bestemmer du?
En undersøkelse av kårene for medbestemmelse og medvirkning i det norske arbeidslivet antyder at arbeidshverdagen har blitt travlere for arbeidstakere de senere årene.
Siden 2018 har statsansattes mulighet til å kunne «flekse» arbeidsdagen blitt utvidet ved at de kan starte på jobb tidligere og sitte lenger utover kvelden. En evaluering av prøveordningen finner at nesten alle er tilfredse. For kort hviletid og utvisking av skillet mot overtid forblir problematisk – men synes i liten grad å ha økt som følge av endringen.
Flest kvinner og flest som jobber deltid. Innen helse og omsorg jobber kun 1 av 4 ansatte heltid.
Fire kommuner samarbeider for å minske omfanget av deltid blant sine ansatte. Nye metoder og verktøy står da sentralt. I Fredrikstad satser de på at «prekesjapper» leder til felles handling.
Mange ansatte har stor frihet til å styre hvor og når de jobber. Andre har intet slikt valg. Først og fremst er det bransje og stillingstype som avgjør om du har denne friheten.
Ingen mal og mange variasjoner. Statsansatte har likevel gått lengst i å inngå en overordnet avtale med mange detaljer.
Fastsettelsen av arbeidstid er et av arbeidslivets mest sentrale spørsmål. Her kan man likevel fort gå seg vill mellom lov, avtaler og sedvaner.
11–20
Hver sjette EU-arbeidstaker «fjern-jobber» – altså bruker teknologi til å arbeide hjemme eller andre steder utenfor kontoret. Trendens fordeler undergraves av økt arbeidstid og mer utvisket grense mot fritida.
For mange er deltidsarbeid en livsstil som fort blir en vane, ifølge en Fafo-rapport basert på 44 dybdeintervjuer med deltidsansatte. De økonomiske følgene innser mange først sent i karrieren.
I EU-landene Sverige, Danmark og Finland arbeider dobbelt så mange av arbeidstakerne mellom én og fire søndager i måneden, målt mot i Tyskland. EØS-landet Norge følger hakk i hæl etter våre naboland.
I mange yrker som domineres av kvinner er deltid svært utbredt. Ny bok ser på årsakene til disse kjønnsforskjellene – og hvordan turnusene kan endres til å få flere til å jobbe heltid.
«Kvinnefag» leder i langt sterkere grad til deltidsstillinger. De har også dårligere muligheter for videre utdanning enn «mannsfag».
Vil, får eller kan ikke innvandrede kvinner som jobber deltid utvide stillingen til heltid? Sikkert er det iallfall at kombinasjonen språk og lav utdanning er en barriere for å komme helt inn i varmen.
Får partene et ord med i laget når arbeidstid skal settes? Nei, mja og ja – EU-landene har grovt sett hele fire ulike regimer for å regulere dette.
Lovverket er uklart. Ofte vil jobbens behov for en bestemt arbeidsrytme avgjøre hvilken ordning man har.
Oftest brytes grensene for alminnelig arbeidstid i norske virksomheter.
Flere artikler
Oftest brytes grensene for alminnelig arbeidstid i norske virksomheter.
Hvor lenge har du lov til å jobbe per dag, uke og måned? Hvilke unntak gjelder? Her følger en oversikt over sentrale regler for arbeidstid.
Er det lov å jobbe 84 timer i uka i gjennomsnitt? Ja, dette er ikke i strid med EUs arbeidstidsdirektiv, ifølge Efta-domstolen. Forutsetningen er at vernehensynene er ivaretatt. Den aktuelle saken dreier seg om endringer av arbeidstiden i Fossum-kollektivet, og dommen er en rådgivende uttalelse til Eidsivating lagmannsrett.
Fra 1. juli trådte endringene i arbeidsmiljøloven i kraft. Det dreier seg om adgangen til midlertidige ansettelser, arbeidstid, aldersgrenser, straff og kollektiv søksmålsrett.
«Ringevakt», «ekstrahjelp», «tilkallingsvakt»: Denne løse formen for arbeidsforhold har flere navn, men er i liten grad definert i det norske lovverket.
Deltid og midlertidige ansettelser har blitt diskutert vidt og bredt i Norge de siste årene. Men hva med arbeidsmarkedets «løseste fugler» – tilkallingsvikarene?
Arbeidstidsordninger der ansatte bor og lever sammen med barn og ungdom i barneverninstitusjoner, er blitt mer vanlig. Ansatte, ledere og ungdommer er i hovedsak fornøyd. Men hvordan arbeidstiden skal reguleres, er omstridt, viser en ny rapport fra Fafo og Arbeidsforskningsinstituttet.
200 000 flere ansatte i varehandelen må forholde seg til søndagsarbeid dersom alle butikker får holde åpent på «hviledagen», anslår Fafo-notat. Også 45 000 ansatte i andre bransjer må forholde seg til en ny ukentlig arbeidsdag. 46 000 jobber søndager i varehandelen i dag.
Et klart flertall av Tillitsvalgtpanelet avviser at det er behov for mer fleksibel tilgang til overtid i det norske arbeidsmarkedet. Særlig frykten for negativ helseeffekt av lovforslaget er stor.
Forskjeller i tariffavtalt arbeidstid vedvarer mellom EUs gamle og nye medlemsstatene. Men ser man på faktisk arbeidstid krymper forskjellene.
Det er politisk strid om regelverket for overtid og anledningen til å ansette folk midlertidig. Tillitsvalgte i LO er klare i sine svar: Regelverket bør strammes inn eller beholdes som i dag. Det er ikke behov for å løse opp, viser den siste undersøkelsen hos LOs tillitsvalgpanel.
Bare 3–4 prosent av arbeidstakerne i pleie og omsorg har redusert arbeidstid som følge av helse, sosiale- eller velferdsmessige grunner (arbeidsmiljølovens bestemmelser). Det kommer fram i en ny Fafo-rapport, som ble offentliggjort i dag. Den vanligste grunnen til at ansatte søkte om redusert arbeidstid var omsorg for små barn
Mangel på tid til å utføre arbeidsoppgavene og problemer med å skjerme fritida er noe som mange lærere opplever. Hvert tredje medlem er misfornøyde med lønna. Dette kommer fram i en ny medlemsundersøkelse i Utdanningsforbundet.
Automatiserte vaktlister kan bryte med kulturen for medbestemmelse og bidra til at ansatte må arbeide tettere opp mot arbeidsmiljølovens yttergrenser, advarer Fafo-forsker.
Fafo-rapport oppsummerer norske virksomheters bruk av ulike arbeidstidsordninger og bruk av avtaler om fravik fra Arbeidsmiljølovens norm.
Spørsmålet reises hyppig i den politiske debatten. Fafo-forsker mener enkle grep og mer opplæring kan bidra til å gjøre loven langt mer spiselig for flere.
Svært mange norske virksomheter benytter seg av mulighetene for unntak i arbeidsmiljøloven, ifølge ny Fafo-rapport. Lokale forhandlinger med de ansatte innebærer sjelden et problem.
Som forbrukere ønsker vi døgnkontinuerlig service. Men som arbeidstakere ønsker vi sjelden å jobbe om natten og i helgene.
Våre nordligste kommuner har klart det så mange streber etter: å styre de ansatte unna deltidsfella.
Fra 2002 til 2006 økte andelen heltidsstillinger i norske kommuner kraftig. Siden har lite endret seg.
Noen steder er det drift hele døgnet og hele uka, uten at det jobbes noe særlig deltid. Men det er som regel mannsdominerte arbeidsplasser. I en ny Fafo-rapport er kunnskapen om heltid og deltid samlet.
Deltidsarbeid er svært utbredt i varehandelen. Tre av fire arbeidstakere er likevel fornøyd med arbeidstida, mens 21 prosent av de ansatte ønsker å jobbe mer. Det kommer fram i en ny Fafo-undersøkelse blant deltidsansatte i varehandel.
To av fem kvinner arbeider deltid, men bare hver syvende mann. Arbeidstiden regnes å være ufrivillig for om lag hver femte deltidsarbeider. Regjeringen vil nå lovfeste rett til en stillingsprosent som matcher reell arbeidstid.
Tempoet er høyt på norske arbeidsplasser. Noen har ikke har tid nok til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte. Enkelte jobber ekstra uten betaling for å få utført det arbeidet som forventes. Det kommer fram i en rapport som Fafo har laget om arbeidstid, på oppdrag fra LO.
Arbeidstid har stått sentralt i samfunnsdebatten de siste årene med politisk uenighet om hvordan arbeidstidsordninger skal reguleres. Diskusjonene peker dels tilbake til forslagene fra Bondevik-regjeringens arbeidslivslovutvalg. Og dels peker uenigheten frem mot stortingsvalget i 2013. Nå har det kommet en ny samlerapport om arbeidstidens dilemmaer og utfordringer.
Alle involverte parter mener forsøkene med alternative arbeidstidsordninger i Bergen kommune har løftet tjenestekvaliteten.
Alternative turnusordninger er omstridt i politikken og fagbevegelsen. Derfor er det da også klare – om enn omdiskuterte – regler for hvordan man kan få disse godkjent.
Her finner du en oversikt over de ulike arbeidstidsordningene henvist til i Fafo-rapporten om Bergen kommunes prøveordninger.
En Fafo-rapport oppsummerer forsøkene med alternative arbeidstidsordninger i Bergen kommune. Tjenestekvalitet og ansattes tilfredshet skårer tidvis langt høyere enn på steder med vanlig turnus.
Fra å være navnetro «nordsjøturnus» har innarbeidingsordninger nå vandret over til industri- og helsesektorene. Noen overordnede erfaringer fra to arbeidsplasser er samlet i denne artikkelen.
Populære, men omdiskuterte.
Innarbeidingsordninger – populært kalt nordsjøturnus – skaper store endringer i familieliv og fritid. Når intensive arbeidsperioder avløses av lange friperioder kommer man mer i utakt med familiens fritidsrytme, ifølge erfaringer innen helse og industri.
Ansatte i detaljhandelen har liten innflytelse på butikkers åpningstider. Butikkers bånd til kjeder og kjøpesentra er én bøyg tillitsvalgte må forsere om dette skal endres på, ifølge et Fafo-notat.
Målt mot tre sammenlignbare bransjer, har de ansatte i detaljhandelen lavere ulempetillegg og mer ujevn fordeling av ukurante vakter, ifølge et Fafo-notat.
Ryktene om normalarbeidsdagens død er overdrevne. Men den er under et stadig sterkere press, mener Fafo-forsker Heidi Nicolaisen.
Arbeidstid er et av arbeidslivets mest politiserte tema. Mange bransjer ser samtidig på alternative måter å balansere behov og arbeidskraft i vaktlistene sine.
Det er en sterk deltidskultur i deler av privat tjenesteyting. Deltidsbruken har økt over tid, og flere forteller at det stort sett lyses ut deltidsstillinger. Dette har blant annet sammenheng med økte åpningstider, og at behovet for arbeidskraft dermed vil variere over dagen og uka.